Bokmessen i Slovenia

Storparten av forrige uke ble tilbragt på bokmessen i Ljubljana. Har du ikke hørt om den, sier du? Vel, det har ikke mesteparten av resten av verden heller, og det er sannelig ikke lett å Google den. På sett og vis er det forståelig. Ljubljana er hovedstaden i Slovenia, det mest velstående av de eksjugoslaviske republikkene og en av de flinkeste nye elevene i EU-klassen. Men det betyr ikke at ikke landet har litt igjen å gå før alle viktige grener av samfunnslivet, som forlagsbransjen, fungerer på gjennomsnittlig europeisk nivå.

De nordiske landene hadde som de eneste fra utlandet en egen stand, og ambassadene som sto bak (og som gjorde en fremragende jobb, forøvrig) valgte å åpne med barne- og ungdomslitteratur. Slik hadde det seg at finske Mauri Kunnas, svenske Eva Susso og undertegnede (som formelt sett ikke er norsk, men som lever i den villfarelse at jeg feiker det bra) snakket med slovenske skoleklasser om bøkene våre. Med tanke på at “Nattfuglene” av Tormod Haugen er en av de siste barnebøkene som er oversatt fra norsk til slovensk, var det kanskje på høy tid at noe nyere ble presentert.

Jeg fikk også tid til å utforske Ljubljana, og sitter igjen med et veldig positivt inntrykk av byen: får du sjansen, så dra! Sentrum består av gamle, pittoreske bygninger rundt elva Ljubljanica, og byen virker mindre enn innbyggertallet (rundt en kvart million) skulle tilsi. Stort sett ligger alt turisten trenger innen et kvarters gangavstand fra “Trippelbroen”, som utgjør byens hjerte. Overalt finner du kafeer som selger god (og mektig!) slovensk mat og vin til moderate priser (fole med rødvinssaus var særlig godt), små butikker og markeder. Jeg rakk dessverre ikke å få med meg julemarkedet langs elven, som åpnet denne søndagen, men det skal visstnok være verdt en tur.

Som alltid når jeg er i en by forsøker jeg å få med meg det lokale naturhistoriske museet, og en spesiell attraksjon i museet Ljubljana er skjelettet av en mammut og den lokale spesialiteten “The Human Fish” (en hudfarget, blind og i bunn og grunn ganske trist liten salamander som lever i dype huler midt i Slovenia). Via Vegards blogg fikk jeg et tips om å besøke Metelkova, et alternativt område i en gammel garnison nord i byen, og det viste seg å være en fulltreffer. Sammen med Eva Susso la jeg ut en mørk kveld, og lenge så det ut til at vi var på villspor. Det første hintet om at vi hadde funnet fram var slovenske pønkere som hang utenfor et nedtagget hus, og så var det bare å velge mellom et politisk foredrag (på slovensk) holdt av en vagt Lenin-liknende herre, japansk teater eller en gjenstand i et lite hus som så ut som en norsk hytte.

Vi valgte sistnevnte, og kom til at den krydrete røyken som hang lavt under taket neppe stammet fra røkelse eller en peis for den saks skyld – selv ikke en viss amerikansk president kunne ha unngått å inhalere der. Men hva gjør vel det, når man kan ha interessante samtaler med lokalbefolkningen om livet, Richard Dawkins og meningen med det hele, og attpåtil bli påspandert interessant gløgg med enda mer interessante urter oppi? Vi ble tipset om mange spennende barer og gallerier i området rundt, men med tanke på hordene av slovenske skolebarn som sto klare til å stille spørsmål neste dag, betakket vi oss. Derimot ble det tid til å besøke nok et spennende sted – Sax Pub sør i byen – dagen derpå. Som bildet over viser, er hele bygningen en eneste stor tægg. 😉