Ett av resultatene av nettsøk i bøker (enten det blir Google, Schibsted eller Nasjonalbiblioteket som vil stå for det her til lands) er at langt flere plagiarister kan bli avslørt. Saken med akademikeren og skribenten Brad Vice, som vant en litteraturpris for en novellesamling som viste seg å inneholde mange tyvlånte passasjer, viser at behovet i høyeste grad er der. Vices overtramp ble oppdaget på gammelmåten, dvs ved at en oppmerksom ansatt ved et bibliotek syntes det var noe kjent ved enkelte setninger i boka hans. Siden har andre lesere funnet flere eksempler fra Vices produksjon.
Det burde ikke overraske, for som forfatteren Robert Clark Young sier: “One of the many problems with plagiarists is that their behavior, like that of other people who steal, often tends to be compulsive.” Espen påpekte at Gyldendal kunne ha unngått Alnæs-skandalen ved å ta i bruk SafeAssigment, som allerede har avslørt studenter på BI. Enten det blir dette programmet eller et annet som gjør jobben, blir det uansett interessant å finne ut hvor mange norske forfattere som jevnlig plagierer andre, og hvorvidt de som allerede er tatt også har gjort det tidligere uten å bli avslørt.
04/12/2005 at 17:45
Jeg for min del kunne tenkt meg et forskningsprosjekt som spant gjennom tekster og tegnet et slags genetisk kart, ikke basert på referanser (det finnes allerede, eller i alle fall finnes referanselister i baser som Business Source Premier) men på tekstlikhet.
Jeg har nå brukt SafeAssignment i endel kurs, og det er et bra verktøy, men vurdering av resultatene krever vurdering – et problem er at det ikke skiller mellom referert sitering og ikke-attributert avskrift, men bare gir en prosentsats for gjengivelse. Studenter som gjør tekstanalyse, for eksempel, vil få en høy plagiatscore av programmet uten å ha gjort noe galt (dette oppdager man jo fort, og man kan gjøre programmet om igjen etter å ha utelatt noen lenker, men allikevel.)
En annen interessant side hadde jo vært å se på gjenbruk – hvor mange forfattere (akademiske eller andre) leverer egentlig den samme artikkelen mange steder, enten som ren gjentakelse eller ved å spinne mange artikler ut av noen få undersøkelser.
05/12/2005 at 15:46
SafeAssignment og problemet med å skille plagiat fra sitat: Lyder som nok et argument for semantisk oppmerking, be studentene sette sitater i Q- eller BLOCKQOUTE-elementer. (Og hvis læreren bruker IE, kan man kamuflere plagiat i Q-elementer, for de er ikke synlig i IE)
17/12/2005 at 10:40
Vel, Safeassignment sjekker ikke format – det konverterer til ascii og blåser igjennom. Klarer Word, PDF, HTML og RTF. Ergo må det sjekkes manuelt for om studenten har skrevet av og ikke fortalt at det er sitert, eller om sitatet er markert som sitat. Vanskelig å unngå uansett – det er så mange måter å markere noe som sitat på. (I det hele tatt er variasjoner i avmerking av tekst noe som kommer til å bli en hodepine i ca. 10 år fremover, inntil vi får orden på XML-standardisering.)