Når det dukker opp en ny norsk søkemotor, endatil en som tar mål av seg til å bli en utfordrer til Google Print, må man jo prøve den ut. Stolt som jeg er av min høye googlerank, søkte jeg på mitt eget fornavn, med skuffende resultater: bare nummer 11, gitt. På den annen side er tredjetreffet Sandefjord Fotball, som i skrivende stund ikke har “Eirik” forsiden i det hele tatt. Et søk på etternavnet var mer fruktbart, og her kommer virkelig nyhetssøket til sin rett. Fremdeles ufullstendig på de nyere sakene sammenlignet med Kvasir, men arkivet strekker seg til gjengjeld langt bakover i tid. Artig å lese omtaler av mine skrivende foreldre på 1980-tallet. Et søk på Superstreng ga riktig topptreff, og i tillegg fant jeg denne omtalen. Make my day, Kim Stian. 😉
Oppdatering: Jan Omdahl blogger Sesam i VG, og gjør en foreløpig vurdering basert på tre kriterier – brukeropplevelse, kvalitet og merkevarebygging. Også han mener det er langt igjen til Royal Albert Hall.
01/11/2005 at 12:57
Jeg var på førsteplass, jeg var på førsteplass trallala …
🙂
01/11/2005 at 13:01
Øyh! Kjenner du noen i Schibsted, eller? 😉
01/11/2005 at 18:07
Sesam ser også ut til å kjenne sine jorunner 🙂
Ellers liker jeg ideen med å skille ut leksikonoppslag, men jeg skjønner overhodet ikke logikken i at oppslag i Wikipedia noen ganger kommer før og noen ganger midt i lista over andre treff. Hvis noen har sett lyset, må de gjerne tegne og forklare.