En av tre innrømmer å kjøpt en bok bare for å fremstå som intelligent, skriver Guardian. Øh, er det så rart da? Hvorfor skulle jeg nå ellers ha Brødrene Karamazov i bokhylla? 😉
En av tre innrømmer å kjøpt en bok bare for å fremstå som intelligent, skriver Guardian. Øh, er det så rart da? Hvorfor skulle jeg nå ellers ha Brødrene Karamazov i bokhylla? 😉
© 2025 — Powered by WordPress
Theme by Anders Noren — Up ↑
27/10/2005 at 00:25
Så du mener at du egentlig ikke er intelligent, men bare later som? 😉
27/10/2005 at 00:29
Stemmer. Men jeg tror jeg greier å feike det ganske godt, det skal jeg ha. 😉
27/10/2005 at 06:45
“Hvorfor skulle jeg nå ellers ha Brødrene Karamazov i bokhylla?”
Tja, si det. Jeg vil nå ikke mene noe som helst før jeg ser hvilken oversettelse du har. Uansett, jeg har en mistanke om at enkelte intelligente har slike bøker for å framstå som intellektuelle, men jeg kan liksom ikke forestille meg at forfattere har noe behov for denslags staffasje. På den annen side husker jeg at kulturkjendisfaktoren blant publikum var påfallende høy da Brødrene Karamazov ble satt opp som teaterforestilling. 😉
27/10/2005 at 07:43
For ikke så lenge siden prøvde jeg meg på en norsk oversettelse av “Krig og fred”. Var ikke imponert over språket. Var fullstendig forvirret mhp. på alle personene. Og jeg jeg kjønte overhodet ikke hva som skjedde. Jeg gav opp etter ca. 40-50 sider.
Attpåtil var dette noe jeg hadde lånt. Altså ingen bokhylleimponatoreffekt hjemme hos meg 🙁
27/10/2005 at 18:30
Min teori er at du har den i hylla fordi jeg kjøpte den på salg en gang og trodde jeg skulle få motet til å lese den. Ellers tror jeg ikke det handler så mye om ønske om å virke smart som appetitt for nye bøker som overstiger gjennomføringsevne og magemål. Gerdurs prosjekt http://www.mediumgeek.com/node/view/222 har et smart utgangspunkt (ikke kjøp ei ny bok før du har lest tre), men jeg ville neppe holdt særlig lenge.
28/10/2005 at 15:12
Russerne er da ikke så vanskelige å lese som alle skal ha det til. Vanskeligst er det å holde orden på alle navnene, særlig når de “bøyes” etter situasjonen; jovialt, høflig, spottende etc. Men Brødrene Karamazov er etter alle himmelmerker et fantastisk verk, og jeg oppfordrer Eirik til faktisk å lese det, ettersom jeg ga meg i kast med bind én i forrige uke, og vi dermed kan ha et parallelt leseløp.
Vil man ha lettere russere, med nesten like mye kred, anbefaler jeg Gogols novelle “Nesen” eller Bulgakovs roman “Mesteren og Margarita”. Begge er sinnsykt morsomme, og slett ikke ille oversatt. Det siste gjelder også det meste av Dostojevksi.
28/10/2005 at 16:28
>Russerne er da ikke så vanskelige å lese som alle skal ha det
>til. Vanskeligst er det å holde orden på alle navnene
Helt enig. “Forbrytelse og straff” leste jeg med stor glede, likeså “Krig og fred” og en rekke noveller av Tolstoj, tillike “En dag i Ivan Denisovitsj’ liv” og (for å balansere sistnevnte bok) Nikita Krustsjovs selvbiografi og Leonid Bresjnevs krigsmemoarer. Så kom ikke her… 😉
28/10/2005 at 22:00
Du store! Kamerat Leonids krigsmemoarer! 🙂 Er de oversatt til norsk, altså? (eller leste du dem på engelsk?) De må jeg få lest, helt klart—hvis de er bra, da; vil høre hva du sier først. Er som kjent(?) interessert i krigshistorie og leser en god del biografier av folk som har vært i ilden selv.
28/10/2005 at 23:13
Til det første: joda, jeg leste memoarene på norsk. Bibsys-referansen er http://produksjon-a.bibsys.no/ask/action/show?pid=91042182x&kid=biblio , data følger nedenfor:
Tittel: Minner fra krig og gjenreisning / Leonid Bresjnev ; [oversatt av Tore-Jarl Bielenberg]
Forfatter: Brežnev, L.I.
Årstall: 1979
Trykt: Oslo : Ny dag
ISBN: 82-7009-095-682-7009-096-4
Originaltittel: Malaja zemlja – Vozrozdenie
Sidetall: 156 s. ill.
Om boka var bra? Vel, i likhet med deg har jeg en stor interesse for krigshistorie, og hadde lest nok som 16-åring til ikke å bli så veldig imponert. Den bar sterkt preg av å være en spøkelsesskrevet bok på oppdrag av Partiet. Men interessant var den, på den samme mildt bisarre måten som det sovjetiske propagandatidsskriftet STP (Socialism Theory And Practice), som også var tilgjengelig i biblioteket jeg brukte da (Sandvika i Bærum). I det hele tatt fantes det mye sovjetvennlig litteratur i det biblioteket, noe som i ettertid virker en anelse påfallende… 🙂
30/10/2005 at 00:19
(I et sekstiåtter-hjem:) “Vi finner imidlertid enklelte grafiske blad i diskret slanke rammer og bøker i et antall som langt overstiger gjennomsnittet for den norske befolkning, men som ligger klart under når det gjelder stive permer og gulldekorerte rygger. Man dekorerer ikke ved hjelp av bøker, i hvert fall ikke på den måten.” …
Fra Nils-Frederik Nielsen: Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanettter. Jeg er litt for ung til å være “ekte” sekstiåtter, men gammel nok til å føle meg truffet… 🙂
30/10/2005 at 15:57
“Ekte sekstiåttere…”, ja. Vi lo mye av den da den kom. Riktig trist da Niels-Fredrik Nielsen gikk bort tidligere i år… 🙁