Forskningstorget 2005

Nei, nå kom jeg på hvorfor jeg ble så irritert på medieforskernes synsing om dumme unger: jeg har tilbragt to hele dager sammen med et stort antall norske barn og unge fra seks til seksten, og er som alltid dypt imponert over blandingen av kunnskap og kreativitet de oppviser. Jeg var medansvarlig for å drive en stand på Universitetsplassen 23. og 24. september, hvor temaet var liv i universet og oppgaven var “tegn eller design ditt eget romvesen eller romskip”. Emnet var formulert slik av to årsaker: vi ønsket å ha et tilbud på torget som var så lite voksenstyrt som mulig, og samtidig måtte vi ta høyde for ulikheten i publikum på fredag og lørdag (fredag: skoleklasser, lørdag: familier).
Utgangspunktet for byggingen var en haug med skrot, papp, isopor, plastilin, garn og ståltråd som kunne sammenføyes med limpistol, og resultatet ble et enormt mangfold av romvesener, romplanter, romskip og andre mer eller mindre udefinerbare romting. Vi stilte ut gjenstandene etterhvert som de ble til, og jeg gjorde mitt beste for å dokumentere resultatene. Mange av ungene var opptatt av om resultatet av strevet deres ville bli tatt vare på, og dessverre kunne vi ikke love annet enn at vi kom til å lage en nettutstilling. Jeg har lagt bildene ut på Flickr (se et lysbildeshow her), nedenfor sees utvalgte perler fra nettutstillingen.

Det er viktig å gi ungene tid og pusterom til å jobbe: Disse jentene var intenst konsentrert om sin egen oppgave (en rombase) i godt over en time, og vi lot dem holde på.

Anerkjennelse fra voksne er bra, skryt fra jevnaldrende enda bedre: dette romskipet fikk mange beundrende kommentarer fra andre unger.

Nøkkelen til suksessen var lagånden til Gunhild (over), Nina, Bjørn og de andre på standen. For å forvandle et blankt ark til en planet full av romvesener trengs det ofte ikke mer enn en entusiastisk voksen med et vakkert skilt rundt halsen.

TIlleggsaktiviteter som tar tid er kjekt å ha for de som må vente på bygge: her graves det ut en flygeøgle av en blokk med gips. Ungene trengte hele den første dagen på å få ut alle plastknoklene, og først langt utpå den neste var øglen satt sammen.

Ber man meg om å navngi fantasiplaneter, blir resultatet fort navn som Ubuntu, Mandriva, Fedora og Xandros. 😉

Solsystem møysommelig laget av kassert dataskjerm, sprengtråd, klinkekuler og limpistol. Til høyre ses Flying Spaghetti Monster, bygd på oppfordring av en ung pastafarianer som tilbragte fredag ettermiddag på standen vår.

Fascinerende å se hvordan ungene lot seg inspirere av hverandre: fredag var det romvesen i pasta som gjaldt…

…etter tolv på lørdag var romskip i sølvpapir det helt store.

Minimalisme i praksis: fra telefonrør til romvesen. Kanskje min favoritt – den ble gitt bort til jenta som lagde solsystemet over.

Belønningen for strevet: en stolt romskipskonstruktør. Han var en av de mange som kom tilbake gjentatte ganger, og på tampen av lørdagen tok han verket sitt med seg hjem.