er tittelen på en kort selvbiografi jeg skrev for Samlaget forleden (en ekstra glede å få skrive for dette forlaget, prinsipiell målmann som jeg er – det er også derfor jeg mener jeg kan tillate meg halvnynorske blødmer lik den i siste posting (hadde også en tendens til å bli valgt målmann i barndommens fotballkamper, men det er en annen historie (og dermed har jeg brutt løftet jeg ga i en kommentar til forrige posting, men det får så være))). Som man kan skjønne av dette er jeg stolt av min googlerank på “Eirik”, selv om jeg stadig undrer meg over hvorfor en som gir 35 ganger færre treff og som ikke blogger, ligger foran. 🙂
Denne siste ergrelsen gir jeg ofte uttrykk for i forelesninger, senest i den jeg holdt for Nolug sist torsdag. Resultatet var en mail fra Even Flood (skriver innsiktsfullt om nettet i bl.a. Bok og Bibliotek og Bibliotekforum), som påpeker at både Yahoo Search og Clusty rangerer meg øverst. Ikke bare det: de har faktisk også fått med seg den nye taglinjen i bloggen, mens Google av en eller annen grunn har beholdt en taglinje jeg droppet for flere år siden. Mystiskere og mystiskere. Hmm…