Norsk Bibliotekforening har fanget opp noen reaksjoner på valgresultatet, deriblant denne perlen fra forfatterforeningsleder Anne Oterholm:
Vekk med den populistiske retorikken om at økt kunnskap skal føre til økonomisk vekst. Vi må ikke miste synet for biblioteket og boklesingens egenverdi. Biblioteket er en møteplass og et sted for erfaring og erkjennelse.
Kunnskapsfokuserte bibliotek er skumle saker. Man risikerer til og med å lære argumentasjonsteknikk og riktig stavemåte på slike steder. 😉
14/09/2005 at 21:58
Den Norske Samtidslitteraturen er ikke noe man spøker med, og De Skjønnlitterære Forfatterne ønsker selvsagt fortsatt å fremstå som samtidens store kronikører og fortolkere. Denne mytologien holdes ved like av menighetsbladene Dagbladet, Klassekampen, Aftenposten og Morgenbladet. Forståelse, innsikt og kunnskap om samfunnet vårt oppnås primært ved lesning av skjønnlitterære bøker. Amen.
Det er trist å måtte si det, men mitt store folkebibliotek heter nå amazon.com (trist fordi så mange nordmenn enten ikke gidder å lese eller ikke forstår engelskspråklig faglitteratur).
14/09/2005 at 21:59
Ja, huff. Biblioteker er kjempeskumle greier. 😉
14/09/2005 at 22:25
For å være litt mindre kryptisk:
Tenk hvilket folkeopplysningsprosjekt det ville være med noen hyllemeter oversatt faglitteratur av f.eks. Brian Greene, Richard Dawkins (er kun The selfish gene oversatt?), Marcus du Sautoy, Stephen Pinker, Albert-Laszlo Barabasi, Michael Schermer, Philip Ball etc. etc. Samt tilsvarende innen SV og HF.
Synes det er bedring i sikte med tanke på Newth/Einevoll og Voje Johansen, samt oversettelser av Jared Diamond og Bill Bryson nå nylig. Og Abels bevis. Og Supertanker! ;)(ikke på biblioteket, da)
14/09/2005 at 22:59
Og hvorfor ikke tanke opp sin pod på biblioteket? 🙂
15/09/2005 at 00:25
Innkjøpsordning for Supertanker nå! 🙂
16/09/2005 at 14:07
Boka bør selge i sanseløse opplag, siden temaet angår 100% av befolkningen. 😉
16/09/2005 at 15:17
Steven Pinker ville virkelig vært midt i blinken, jeg er halvveis i “How the mind works” og lærer om igjen en masse jeg hadde kunnet om connectionism.
Mens vi er igang: Landes (Poverty and Wealth of Nations), Friedman (Lexus and Olive Tree, skjønt den begynner å bli gammel) og ikke minst Clayton Christensens bøker. Litt dybde i debattene…..
16/09/2005 at 18:42
Man kunne slenge på Oded Shenkars “The Chinese Century”, som jeg leser akkurat nå. Det ville gi den norske politiske debatten en høyst tiltrengt vitamininnsprøytning.