“Hvis rettighetshaveren ikke har satt særlige begrensninger, må det imidlertid antas at han eller hun har gitt et “stilltiende” samtykke til slik utnyttelse som kan karakteriseres som “normal” eller “lojal” internettbruk. Forutsetningen for søkemotorer og hyperlenker at et slikt samtykke foreligger, og uten dem hadde ikke Internett fungert.”
Jeg kunne virkelig ikke ha sagt det bedre selv. Ja, jeg regner det som dagens DOH! at jeg ikke tok med sitatet i mitt brev til stortingskomiteen. Det er altså hentet fra Opphavsrettslige problemstillinger ved universitetene og høyskolene, en instilling fra Immaterialrettsutvalget, som ble oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet i 2000. I dette utvalget satt også en viss professor dr. juris Jon Bing. Det er selvsamme mann som nå har engasjert seg i kampen mot stilltiende samtykke i lovs form. Kan vi være enige om at det er vanskelig for noen og enhver å holde tunga rett i munnen i denne saken? 🙂
(Takk til Svein Arne Tinnesand for sitatet)
03/06/2005 at 15:44
Hei Eirik,
Bing var nå en del av mindretallet i innstillingen, så kan hende deler han ikke den kategoriske oppfatningen om implisitt samtykke som du gjengir. Det skal også sies at adv. Arne Ringnes, som ledet utvalget, er rådgiver for Universitets- og høgskolerådet, som lobber hardt for fri bruk i deler av offentlig sektor. Uhildede eksperter ser ut til å være vanskelig å finne…
Kunne alle enes om at komiteen i alle fall burde ha utredet grunnlaget for sine famøse uttalelser om implisitt samtykke noe mer før de – over en kopp kald kaffe forleden – foreslo å videreføre det de – feilaktig – mente var gjeldende rett?
Beste hilsen
Hans Marius
03/06/2005 at 16:14
Men komiteen har jo ikke foreslått noe slikt! Flertallet er riktignok (helt uten grunn) av den “oppfatning” at “dagens lovtolkning” hjemler fri ikke-kommersiell bruk av verk som er lagt lovlig ut på Internett med mindre de er merket på en måte som forbyr ikke-kommersiell bruk (f.ks. med en setning som “All rights reserved”). Men de har verken i § 2 eller i noen annen del av lovforslaget foreslått noe som åpner opp for en slik oppmykning.
Det hadde vært flott – synes jeg – om de hadde tatt med et tillegg til § 2 som åpnet opp for større grad av fleksibilitet. For eksempel at opphavspersoner som la ting ut på Internett, for å være vernet, måtte være proaktive (f.eks. gjennom å gjøre bruk av et mereksystem ala Creative Commons). Men i forslaget fra komiteen er det slik at passitivitet automatisk forbyr all videre bruk uten en separat avtale. Det er altså (desverre) ikke noe slikt som NFF påstår som ligger i forslaget fra komiteen.
03/06/2005 at 16:39
>Kunne alle enes om at komiteen i alle fall burde ha
>utredet grunnlaget for sine famøse uttalelser om
>implisitt
Slutter meg gjerne til den, jeg. Det finnes en utmerket kommentar av Gunda Djupvik til min opprinnelige posting om lovforslagene. Den belyser flere av problemstillingene knyttet til lovforslaget på en – til denne saken å være – rolig måte.
Men Hans Marius: kan vi også være enige om at løgnaktige fremstillinger av motstanderes synspunkter (spesifikt Trond Andreassens utspill mot NBF i Aftenposten 13. mai) ikke hører hjemme i seriøs fagpolitisk diskurs? Din arbeidsgiver har bidratt sterkt til å inflammere debatten de siste ukene, og må derfor bære sin rundelige del av ansvaret for at alle for øyeblikket er i skyttergravene.
(Bare rolig: spørsmålet var retorisk ment.)
03/06/2005 at 18:19
Vedrørende Ringnes og samtykke
Arne Ringnes er advokat i Thommessen, juridisk rådgiver for Universitets- og høgskolerådet og også leder av Advokatforeningens opphavsrettsutvalg.
Han gir i Dagens næringsliv idag følgende presise formulering:
“Opphavsmannen bestemmer om han vil legge ut verket sitt på internett, og han bestemmer om det skal settes begrensninger på andres bruk, for eksempel ced å ta inn en notis om at verket bare kan utnyttes til privat bruk. Slike forbehold må respekteres. Hvis opphavsmannen ikke tar et slikt forbehold, må det etter min mening legges til grunn at han aksepterer vanlig og forventet bruk av lovlig utlagt materiale på internett, slik som utskrifter, og at utskrifter benyttes utover privatbruksregelen i åndsverkloven. Ofte vil det også bli lagt pekere til materialet.
Flertallet i i Kulturkomiteen støtter at det i slike tilfelle gis et stilltiende samtykke og presiserer at det er begrenset til ikke-kommersiell utnyttelse. Omfanget av brukerens rett beror på en vurdering av hva som rimelig og naturlig ligger i samtykket. Som eksempel kan nevnes undervisningsmateriale som forfatteren velger å legge fritt ut på nettet uten bruksbegrensninger.”
Eirik Newth har vist til det såkalte Ringnes-utvalget og rapporten fra Universitets- og høgskolerådet som belyser dette ytterligere.
Frode Bakken
06/06/2005 at 21:11
Hei igjen,
Det er nå en gang slik at denne innstillingen er en relevant rettskilde ved tolkingen av åndsverkloven. Flertallets merknader om bruk av verk som er lagt ut på Internett vil i så måte spille en rolle.
Problemet er at flertallet for det første bommer grovt når de legger til grunn at det er i tråd med praksis og lovtolking i de skandinaviske landene (fritt etter innstillingen) at verk som er lagt ut på Internett kan benyttes fritt og uten krav til samtykke fra opphavsmannen. Dette har vært gjenstand for adskillig debatt blant opphavsrettsjurister (og andre for den saks skyld) de siste årene. Etter min personlige mening er et slikt synspunkt i en del sammenhenger slett ikke urimelig. Men å si at det er gjeldende rett er ganske enkelt galt.
Deretter virker det som om flertallet blander mellom når et verk er uten vern etter åndsverkloven og når opphavsmannen har gitt samtykke til at verket kan brukes (utover det loven gir allmennheten tilgang til). Giske og Knudsen har bidratt til å forsterke dette inntrykket i intervjuer, hvor de har uttalt (variasjoner over) at de “selvsagt mener at det skal betales for verk som er vernet” (sic!).
For det tredje, slik jeg var inne på i forrige kommentar, må et slikt spørsmål under enhver omstendighet utredes før man postulerer som flertallet her gjør, jf. for øvrig Napster.no-saken, hvor Høyesterett legger til grunn at det å operere med en slik alminnelig regel om implisitt samtykke vil skape rom for tvil og usikre grensedragninger. Litt mindre bekymringsløs kunne man kanskje forvente at komiteen var i forhold til et slikt spørsmål.
Så: da jeg sa at komiteen “foreslo” en slik regel, var det vel på sett og vis nettopp det de gjorde, riktignok ikke i lovteksten, men i et av forabeidenes dokumenter. For noen “videreføring” av gjeldende rett er det ikke tale om. På dette punktet vil denne komiteinnstillingen bli stående som en kvise på åndsverklovens nese, og vanskeliggjøre forståelsen av loven for de som mest av alt trenger klarhet – brukerne av Internet.
For ordens skyld: dette er en personlig meningsytring, og ikke nødvendigvis uttrykk for NFFs oppfatning (jeg er ansatt jurist i NFFs administrasjon).
Med vennlig hilsen
Hans Marius