Sendte nedenstående til Stortinget idag. Som Snurre Sprett sier… 🙂
__________________________________________________
Til medlemmene av Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité,
Mitt navn er Eirik Newth, og jeg er faglitterær forfatter og medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) siden 1991. Jeg har hatt en rekke tillitsverv i NFF (styreverv fra 1995 til 1998), og er for tiden valgt forfatterrepresentant i Norsk bibliotekforenings styre. Som aktiv frilansforfatter er jeg både skuffet og overrasket over tonefallet i og nivået på argumentasjonen til min interesseorganisasjon. Sammen med en rekke andre aktører har NFF søkt å gi et inntrykk av at rettighetshavere står mot komiteflertallet i dette spørsmålet, men som vanlig er virkelighetsbildet mer nyansert.
Når alle udokumenterte påstander og skrekkscenarier er skrelt vekk, har NFF til gode å forklare meg som medlem nøyaktig hvordan flertallets forslag til endring av punktet om eksemplarfremstilling i arkiv, bibliotek og museer truer min virksomhet som forfatter, eller – som det ble hevdet i foreningens epostaksjon forleden – frata meg insentivet til å skrive nye bøker. Om noe skulle frata en forfatter lysten til å skrive, måtte det være realisasjonen av at de aller fleste bøker som ikke blir bestselgere (dvs det overveldende flertallet av utgitte titler), forsvinner fra det offentlige rom etter noen år.
Sett mot denne bakgrunnen er bibliotekenes utvidete mulighet til å digitalisere utilgjengelige verker ikke en trussel, men tvert imot et privilegium for forfattere. Heldig er den forfatter som får forlenget sitt forhold til leseren, heldig er den leser som får lese det som ellers ville være glemt, ganske enkelt fordi et bibliotek påtar seg bryderiet og kostnadene ved å digitalisere.
Min lesing av forslaget gir meg intet grunnlag for å tro på NFFs påstander om massespredning av kopier, og jeg er heller ikke i stand til å se at muligheten til å skrive ut på papir i vesentlig grad vil forringe forfatternes økonomi. Det kan faktisk argumenteres med at det å tilgjengeliggjøre verk på denne måten synliggjør forfatteren og verket, noe som i sin tur kan styrke forfatterøkonomien.
Som en av de mest aktive norske forfatterne på nettet, og bidragsyter til en rekke nettbaserte undervisningsprosjekter siden 1996, er jeg også en tilhenger av forslaget om implisitt samtykke. Det er en viktig rammebetingelse for min private virksomhet som nettpublisist (mitt nettsted har ingen bruksbetingelser av denne grunn), liksom som det er en forutsetning for nettbruk i sin alminnelighet. I den grad det er et lovforslag som stadfester gjeldende praksis, handler det altså om en praksis som har medvirket sterkt til å gjøre nettet til den viktigste kultur- og kunnskapssprederen siden fjernsynet. Som utdannet akademiker ser jeg den åpenbare verdien av implisitt samtykke for universitets- og høyskolesektoren, og jeg slutter meg derfor til Universitets- og høgskolerådets uttalelse i dette spørsmålet.
Etter gjentatte gjennomlesinger av de aktuelle tekstene føler jeg meg trygg på at den nye åndsverkloven, med komiteflertallets forslag til endringer, ivaretar mine rettigheter som opphavsmann, samtidig som den skaper rom for fremtidens tekstbaserte publikasjonsformer. Jeg har også tillit til at mange av mine forfatterkolleger vil slutte seg til dette synet, når støvet har lagt seg og de har fått tid til å sette seg ordentlig inn i saken.
Med hilsen,
Eirik Newth
Brevet er også publisert på www.newth.net/eirik, og kopier er sendt til NFF og NBF.