Etter å ha lest saken i Aftenposten om at bøker er billigst på nettet er jeg bare nødt til å gjøre en Trygve Hegnar og si “hva var det jeg sa?”:
– Hva er det du reagerer mest på?
– Systemet sørger for at det ikke blir lønnsomt å drive nettbokhandel. Er det noe som er bra for distriktene så er det nettbokhandel. Samtidig forspilles også muligheten til å utvikle et kundeforhold til en ny generasjon av forbrukere, og bygge opp levedyktige lokale alternativer til giganten Amazon.
Systemet jeg omtaler er den gamle bokbransjeavtalen. Intervjuet var et resultat av en artikkel jeg skrev for “Bok og bibliotek”, og hvor jeg blant annet sa følgende:
Bokbransjen arbeider hardt for å få ungdom til å lese bøker. Samtidig sørger den samme bransjen for at det første store bokinnkjøpet ungdom gjør – lærebøker til videregående – er så kostbart som mulig. Man kan holde poesislammer og sponse hippe teksthefter til kuene kommer hjem, men bransjens hovedbudskap til 16-åringene er og blir dette: bøker står du i kø i bokhandelen for å kjøpe, og de er dyre.
Det var virkeligheten i 2003, men slik kommer det heldigvis ikke til å være i fremtiden. Foreløpig er alle spådommer om bransjens umiddelbare sammenbrudd gjort til skamme – folk kjøper flere bøker enn før, og de kjøper dem gjennom mer mangfoldige kanaler enn de gamle bokklubbene. Den virkelig store prøven kommer til neste år, da vi får frie priser på lærebøker. Mitt håp er at vi vil se en sterk tilstrømning til nettbokhandlene av tenåringer på jakt etter gode tilbud. Gjør netthandlerne jobben sin, klarer de å holde på disse nye kundene, til gavn for alle som jobber med bøker.
31/05/2005 at 09:22
Tiltredes! Kommentaren fra forlagsmannen i Aftenposten idag var virkelig morsom i all sin tvisynthet.
En annen ting er jo at bøker er som narkotika: Mye vil ha mye mer, og det første skuddet bør være gratis. Som Tryggve Hegnar sa i en kommentar i Finansavisen: Med flytende priser vil bokhandlere sette prisen slik at de tjener mest mulig penger – og siden forfatterne har en prosentandel, vil de også tjene mer. Man ser ut til å glemme at det er totalen som teller, ikke inntekten pr. bok. Medmindre antallet solgte bøker er fast. Og det er det vel for noen.
31/05/2005 at 09:47
Bjørn Smith-Simonsen (gammel raddis og direktør på Pax forlag) snakker som en mann mellom barken og veden: før innføringen av bokavtalen var han med på lede en allianse av forfattere, forleggere og bokhandlere som blant annet sto bak opprop og demonstrasjoner. Etter innføringen av avtalen sprakk alliansen som trollet i morgensola, forfatterne står alene igjen med elendighetsbeskrivelsene, bokhandlerne fryder seg mens forleggerne forsøker å late som om de ikke liker den nye situasjonen. Ganske morsomt, egentlig.
Det faste salgstallet er en realitet for mange – det er velkjent at en stor del av den norske forfatterstanden har innkjøpsordningen (1000 ex til norske biblioteker av hver godkjente skjønnlitterære bok) som sin viktigste salgsinntekt. Men stipender, garantiinntekter og andre statssponsede litteraturtiltak er ofte viktigere for forfattere enn innkjøpsordningen – et faktum forfatterforeningene av gode grunner har holdt tyst om i debatten. Liksom de har latt være å snakke om solidaritetsfondet, en ordning som har gjort Den norske forfatteforening økonomisk avhengig av bokklubbene (og dermed storforlagene): http://www.dagsavisen.no/kultur/article1250862.ece . Oh, what a tangled web we weave… 🙂