Voldsomt til bokmemspredning for tiden – det må være pollensesongen * kjemper med fristelsen til å lage dårlig ordspill på Geir Pollen * . Espen har tatt opp hansken og latt den vandre, og nå er det jeg som holder den et kort, lysende øyeblikk. Espens regel for norske bloggere er enkel: “Norske bøker av norske forfattere som “alle” har lest men som man selv med skam må bekjenne at man ikke kom igjennom.” Jeg vil nok tøye den litt, tøyenboer som jeg er * beklager, fristelsen ble bare for sterk *.
And here are the results from the Toyen jury:
1. Jeg er enig med Espen angående Hamsun: han må leses, men jeg får bare ikke fot på den gamle landssvikeren. Det skyldes ikke mangel på forsøk – har som så mange andre de samlede verkene i hylla. De senere årene har det foregått en diskusjon om Hamsuns romantiske og arkaiske menneskesyn er en årsak til at hans popularitet faller internasjonalt. Hører jeg en reddende bjelle i det fjerne?
2. Sigurd Hoel: “Møte ved milepælen”. Hoel er en forfatter som ufortjent er inne i en (forhåpentligvis midlertidig) bølgedal. “Møte ved milepælen” ville med andre ord ha vært mer selvskreven om Espen hadde stilt spørsmålet for 40 år siden, men skitt au… 😉
3. Inger Hagerup: “Samlede dikt”. Har bare lest og hørt enkeltdikt, og det er mer enn nok til å fastslå at jeg burde bruke tid på sette meg inn i denne dikterens samlede verker.
4. Frode Grytten: “Bikubesong”. Har virkelig følelsen av at alle unntatt undertegnede har lest denne, og den skal attpåtil være bra.
5. Henrik Langeland: “Wonderboy”. Ikke fordi jeg tror boka (eller den lett dandyfiserte forfatteren, for den saks skyld) er dypere enn noe annet som kommer fra miljøet runt Ari og Bärtha, men som bransjemenneske fenger plottet meg. Dette er dessuten en bok jeg kan tigge meg til fra forlaget (noen frynsegoder skal forfattere som faller utenfor de statlige stipendordningene ha.)
Espen nevner Stephen Hawkings “A Brief History of Time” som eksempel på en bok alle har kjøpt men få har lest. Han har et poeng: jeg vet om professorer i fysikk som kapitulerte for den kryptiske teksten. Selv la jeg den vekk etter noen sider – det finnes evig nok av gode faglitterære forfattere der ute. Jostein Gaarders “Sofies verden” ble heller ikke mer enn hyllepynt i mange hjem, og det var helt klart grunnlag for å gi Saabye Christensens “Halvbroren” det litt slemme oppnavnet “Kvartbroren”.
Og det er jo slik det skal være. Den viktigste delen av den uskrevne kontrakten mellom forfatter og leser er sistnevntes rett til å legge boka fra seg, og finne en ny som fenger mer. Det er nok å ta av. Ifølge Brewster Kahle fra The Internet Archive er den samlede bokstammen, fra Gilgamesj’ tid og frem til idag, på opp imot 100 000 000 titler. Hvert år utgis det 300 000 – 500 000 nye, hvorav ca 5000 i Norge. En gjennomsnittlig travel nordmann kan i beste fall håpe på å lese en bok i uka. Det er 50 bøker i året, eller rundt 3000 bøker i løpet av et langt lesende liv.
Selv om så mange som 99,9 % av alle bøker er utilgjengelige eller uinteressante for oss i utgangspunktet (omregnet til norske forhold blir det fem aktuelle i året, og det stemmer bra for meg), vil vi aldri ha et håp i havet om å finne og lese mer enn en brøkdel av de interessante. Tanken på alle de fabelaktige, livsforandrende bøkene man går forbi uten å vite om det, kan gjøre et besøk i et bibliotek eller en velassortert bokhandel til en deprimerende opplevelse. Og det var dagens ord til inspirasjon og vederkvegelse.