planer om å satse på nedlastbare utgaver vekker berettiget interesse, blant annet i Aftenposten. Sjefen i Lydbokforlaget, Herborg Hongset, peker her på én åpenbar fordel ved å få kundene over til nedlastbare formater: man sparer svært mange CDer – i tilfellet Harry Potter og føniksordenen hele 26. At Hongset tilsynelatende ikke gjør noe stort nummer av den andre store fordelen – at kundene får langt bedre tilgjengelighet og potensielt lavere pris ved å laste ned fra forlagets side – er forståelig nok i en bransje hvor bokhandlerleddet har en så viktig symbolsk betydning.
Et usikkerhetsmoment er formatet: “Forfattere er bekymret for slik misbruk hvis bøkene kommer i MP3-format, og vi vil sikre oss rimelig grad av rettighetsbeskyttelse før vi gjør bøkene tilgjengelig på nettet.” Kan hende er det journalisten som slurver og forveksler MP3 med digitalt komprimert lyd i sin alminnelighet (en artikkel som bruker ordet “Internet” inngir ikke akkurat tillit). Er det først tale om DRM, er det nok mer sannsynlig at lydbøkene vil bli sluppet i Windows Media-format, som allerede brukes til salg av lyd over nett her til lands.
Lydbokredaktør i Cappelen, Mari Bjørkeng, bekrefter erfaringene til Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek år hun sier: “Det finnes fremdeles lyttere som ringer til oss og spør om vi har lydbøker på kassett.” Den typiske lydbokbruker er eldre enn gjennomsnittet av boklesere, men det kan virke som om konklusjonen bransjen trekker er at man må vente til eierne av MP3-spillere blir gamle nok til å innse nytten av lydbøker. En veldig lite proaktiv holdning (for å bruke et altfor populært ord) når alternativet er så innlysende: å kontakte leverandører av MP3-spillere og sørge for at alle inneholder gratiskapitler med lydbøker, sammen med en rabattkupong.
05/04/2005 at 09:39
Digitale lydbøker høres smart ut, synes jeg. Blir spennende å se hva som skjer her.
05/04/2005 at 22:26
Tror du forlaget noen sinne kommer til å klare å ta seg av salgsleddet helt alene? Jeg bare tenker litt høyt her: Så lenge de er opphengt i rettighetsåndtering (DRM) er jeg redd de kommer til å slite. Hvis det skal blir noe fart over relativt lite marked som det norske, blir det viktig å ha støtte for et bredt utvalg av rettighetssikret avspillingsutstyr (i alle fall fram til en evt. bred standard er etablert). En infrastruktur for autentisering og konvertering til de ulike DRM-formatene blir nødvendig. Det beste hadde kanskje vært å bygge noe i retning audible.com på en nordisk skala. Eieren av en slik infrastruktur vil vel i praksis tilsvare en bokhandel og ta en tilsvarende del av profitten. Alternativt kan en slik infrastruktur bygges av et programvarehus og linsensieres til forlaget, men sjansen for at lisenskostnaden + forlagets driftskostnader + økonomiske risiko tilsvarer en bokhandlers andel vil jeg tro er stor.
Alternativt kan forlagene være modige og radikale, droppe dyr rettighetshåndtering og stikke av med hele profitten selv mot et lite tap i form av piratkopiering. Et tap som trolig blir ekstremt lite, ettersom norske lydbøker har vært omsatt i digital form uten DRM i årevis (CD-plater) uten at jeg kan finne dem på pirat-nettene. Etter å ha søkt gjennom både giftd, Ares, FastTrack, Gnutella og OpenFT finner jeg ikke en gang lyden av Harry Potter på norsk.
05/04/2005 at 22:49
>å ha søkt gjennom både giftd, Ares, FastTrack,
>Gnutella og OpenFT finner jeg ikke en gang lyden av
>Harry Potter på norsk.
Jeg gjorde det samme og fikk samme resultat. Når nrk.no i sin artikkel om saken påstår at de har funnet mange norske lydbøker tilgjengelige for nedlasting, har jeg rett og slett litt vanskelig for å tro dem på det.
Ellers er jeg fullstendig enig med deg i synet på DRM, forøvrig. Nok et argument for at piratkopiering vil påføre forlag og forfattere mindre tap enn utgiftene til beskyttelse, er bryderiet med å bruke fildeling. Om filene man ønsker seg i det hele tatt er tilgjengelige, er sjansene store for at kvaliteten er dårlig, eller at innholdet er noe ganske annet enn navnet tilsier. Greit nok å styre med for tenåringer, men definitivt ikke tiltrekkende for kjernemålgruppa til forlagene.
Dersom man kan forenkle distribusjonen på denne måten, er det ingen grunn til at et forlag skulle være dårligere utrustet enn en bokhandler til å selge bøker direkte til kundene. Og slik Gyldendal og Aschehoug kjøper opp bokhandlere for tiden, er det uansett bare et spørsmål om tid før distinksjonen er uinteressant…
06/04/2005 at 00:10
Jepp, enig. Modige forlag kan klare å selge bøkene sine selv, men som du påpeker: de er ikke tjent med å inndefinere bokhandleriet som en del av forlaget. Det smarte er å eie forhandlerleddet og nyte godt av den økede fortjenestemarginen i form av konsernbidrag. Spørsmålet blir da heller om innsparingene ved en elektronisk distribusjon vil komme forfatterne til gode. Der tenker jeg det ligger en fin liten oppgave til forfatterforeningene framover.
14/05/2005 at 12:51
Eg har lenge undra meg over kvifor forlaga i Norge ikkje har satsa på nedlasting over nett slik som tydelegvis er ein suksess i Amerika med både audible.com og iTunes music store som sel mange lydbøker (og radiointervju). Men dokke har vel rett i at eit argument er at målgruppa ikkje er forstår verdien av å kunne laste ned bøkene over nett. Det eg trur er vel så viktig er at dei godt vaksne menneska som sit i maktposisjonar til å ta slike avgjerder heller ikkje forstår dette.
Men for å spore denne tråden i ei litt anna retning:
Faktum 1: Ungdom er dei som i størst grad nyttar seg av kompromert lyd.
Faktum 2: Alle lærebøker for grunnskulen finst som lydbøker.
Faktum 3: Ikkje berre blinde, men også diagnistiserte og ikkje diagnostiserte dyslektikarar, svaksynte samt alle andre har stor nytte av lydbøker som supplement til anna undervisningsmateriell.
Faktum 4: Staten har allereie betalt direkte eller indirekte via kommunane for desse bøkene.
Det burde derfor vere ei enkel sak av rein administrativ art å gjere alle lærebøker for grunnskulen tilgjengeleg for alle i lybokformat (og pdf?).
14/05/2005 at 14:45
Teknisk og administrativt er det, som du ganske riktig peker på, barnemat: Lyd- og blindeskriftbiblioteket er et glimrende eksempel på et effektivt, helelektronisk distribusjonssystem. Problemet er åndsverkloven, som setter et klart skille mellom bibliotek og andre distributører av bøker, og som gir opphavsmenn rett til å kreve kopibeskyttelse på digitale utgaver av sine verker. Hovedlinjen til NFF (som organiserer lærebokforfatterne) er fremdeles at kopibeskyttelse og andre bruksrestriksjoner er En God Ting. Dermed måtte distribusjonen enten skje via individuelle CD-ROMer (som ville nøytralisere mye av den økonomiske vinningen ved å droppe papir), eller via nettet i DRM-beskyttede formater. Det siste er virkelig en boks med mark, da skoleverket vårt har en mildest talt eklektisk sammensetning av maskiner og operativsystemer (jeg så Windows 98 i bruk i et klasserom for to uker siden).
Ditt faktum nummer 3 gjelder forøvrig et unntak fra loven: for grupper med spesielle behov er det tillatt å distribuere bøker uten DRM, f.eks. i det mp3- og xml-baserte Daisy-formatet, men altså bare til utlån i en begrenset periode. Daisy-bøker som sendes på CD til lånerne, må fremdeles returneres for destruksjon.
16/05/2005 at 11:15
OK vi droppar det med pdf-boka og seier at vi berre vil ha bøkene tilgjengeleg som lydbok. Dette vil ikkje kunne erstatte papirbøkene med alle dei illustrasjonane som er der, men dei vil vere eit supplement som kan gjere læringa meir effektiv. Dette ville ikkje føre til noko inntektstap for lærebokforfattarane og soleis kan eg ikkje forstå kvifor dei ville setje seg til motverje mot å gjere lydbøkene tilgjengelege utan DRM.
16/05/2005 at 17:07
Hvorvidt det vil gjøre læringen mer effektiv er i høyeste grad et åpent spørsmål, men forsåvidt minner det meg om at man også vil måtte få den norske lærerstand til å trekke inn i undervisningen noe som i praksis vil medføre et nytt, teknologibasert leseparadigme. Lykke til med den jobben! 😉
Problemstillingen din er på ingen måte ny: for 10 år siden fortalte teknologiinteresserte meg hvor lett det var å distribuere lærebøker på diskett eller CD, og også den gang var de ute av stand til å fatte at det skulle være så vanskelig. Da som nå var det en rekke hindringer av lovmessig (åndsverkloven), teknologisk (dårlig maskinvare), økonomisk (noen må betale for tilpasning, drift og brukerservice) og – ikke minst – menneskelig art. Kort sagt: vi lever i en verden med flere variabler enn teknologien.