Under tittelen Fly-alarm gjengir VG resultatene av en undersøkelse i et tysk “flymagasin” som etter sigende skal rangere flyselskap etter sikkerhet. Hovedproblemet med slike undersøkelser er at vi under alle omstendigheter snakker om små tall – omtrent i alle tilfellene baserer statistikken seg på fra én til en håndfull ulykker spredt utover et langt tidsrom. Alle slags ulykker er tatt med, også de som ikke kan tilskrives flyselskapet eller for den saks skyld -produsenten. Dermed er Linate-ulykken med i statistikken for SAS, til tross for at det var flyplassen som hadde ansvaret for den.
En nøkkel til å forstå hvor lite hjelpsom denne statistikken er for oss som passasjerer, ligger i setningen: Av de ti «beste» flyselskapene er hele fem etablert etter 1980, blant dem Easyjet og Ryanair. Her sammenligner man altså nye flyselskap med gamle, tilsynelatende uten å korrigere for at nye fly (for ikke å snakke om nye trafikkontrollsystemer) kan være bedre enn enn gamle, eller for den saks skyld at destinasjonen teller (europeiske billigselskap holder seg stort sett unna flyplasser i den tredje verden). Dette sies med forøvrig bedre og med langt større autoritet av Patrick Smith, mannen bak “Ask the pilot”Salon.com. Hans spalte om dette spørsmålet har passende nok ingressen: What are the safest airlines? Why is that a dumb question?