For noen uker siden ble jeg kontaktet av en for meg ukjent engelskmann, som kom med et tilbud det var meget vanskelig å si nei til. Han hadde vært innom mitt Psion 7-nettsted, som har vært ute av drift siden jeg mistet maskinen nettstedet omtaler i gulvet på Sola flyplass for et par år siden. En mr. John Morrison tilbød seg å sende meg sin pent brukte Series 7 inklusive programvare og ekstrautstyr, mot at jeg påtok meg å oppdatere pekerne på nettstedet.
Jeg tok imot tilbudet med glede, dels fordi jeg trengte et påskudd for å gjøre noe med et nettsted som hadde ligget i dvale litt for lenge, men først og fremst fordi Psion Series 7 er den beste minidatamaskinen til sitt bruk jeg noensinne har eid. Vekta er en drøy kilo, batterilevetiden uovertrufne 8 timer, strømmen er på i det øyeblikk skjermen vippes opp, tastaturet er omtrent på nivå med en Thinkpad, og den er fullstendig lydløs.
Nøkkelordet er “til sitt bruk”, dog. PC-Card-porten støtter bare et lite mindretall av kortene på markedet, og Psion rakk aldri å slippe nettverksdrivere. Ergo er kabelbasert og trådløst bredbånd uaktuelt. Støtten for nyere Microsoft-filformater er heller ikke allverden, siden Psion ikke har produsert slike maskiner siden 2001. Men som reiseredskap for skriving av tekster med enkel formatering er Series 7 uovertruffen. Den manglende nettforbindelsen er egentlig en fordel: bredbåndsoppkoblede maskiner byr på alt for mange distraksjoner.
Jeg er også tidligere blitt tilbudt produkter for å fortsette å drive et nettsted (et CF-kort, den gang slike kort var svinedyre), men dette tar foreløpig kaka. Dermed er det bevist nok en gang: det finnes gratis lunsjer i verden, bare man har tålmodighet til å vente på dem: maskinen kom igår. Det finnes også noen veldig dyre lunsjer der ute – jeg har ennå ikke hørt fra selskapet som solgte meg en defekt Sharp-PDA. Hadde jeg bare fått mailen fra mr. Morrison litt tidligere…
Forresten: den som ønsker seg en bakoversveis-opplevelse bør google tittelen på postingen og klikke på førstetreffet. Google Print er meeeget kult, og nok en grunn til å gå åfflain når man trenger å konsentrere seg om skrivingen!