Malcolm Gladwells “Blink”, som jeg har imøtesett en god stund, ble lest på rekordtid. Ikke bare fordi Gladwell skriver lett og underholdende, men også fordi bokas enkle hovedbudskap gjentas igjen og igjen. Eksemplene på vår evne til å fatte kompliserte sammenhenger på et øyeblikk er mange og interessante, men forfatteren sliter med å gjøre dem relevante for meg. Det taler til Gladwells ære at han også bruker mye tid (i eksempelet med Amadou Diallo for mye tid) på skildre når bruk av øyeblikkserkjennelse bærer galt avsted, men dessverre klarer han ikke å formidle hvordan vi skiller mellom unyttige og nyttige varianter.
Bokas noteverk er magert, men en nyttig nettadresse fant jeg: Harvard-universitetets Implicit Association Test lar deg undersøke i hvilken grad du er styrt av dine fordommer, ved å se hvor raskt du reagerer på ulike stimuli. Dette er noe helt annet enn alskens “Hvilken Buffy-skikkelse er du”-tester, og Gladwell påpeker at resultatet ofte kommer overraskende på den som tar testen. For egen del var jeg fornøyd med mitt resultat på “Race IAT”: Your data suggest a slight automatic preference for African American relative to European American. Det kan selvsagt ha å gjøre med at de fleste amerikanere man ser her til lands er turister som kunne ha vært hentet rett ut av en Gary Larson-stripe. 🙂