er Jon Udells fabelaktige presentasjon av én Wikipedia-sides utvikling i løpet av 20 måneder. På åtte og et halvt minutt viser Udell hvordan en artikkel om bruken av tødler i tungrocken (som jeg ble kjent med takket være Deathtöngue) oppstår, utvides, restruktureres, rettes og illustreres. For eksempel får vi etter fem minutter se hvor raskt wikipedister kan reagere på hærverk. Ses dette i det store leksikon-perspektivet (og det bør vi når Kunnskapsforlaget markedsfører sitt produkt ved å angripe nettet), er lettheten med hvilken Udell kunne lage Flash-presentasjonen sin et uhyre viktig poeng. Ikke bare kan brukerne endre på artikler, de kan også få kjennskap til artikkelens forhistorie. Til sammenligning får du i beste fall se initialene til forfatteren i Store norske. (Via Erik Stattin).
23/01/2005 at 17:57
En Wikipedia-artikkels liv passerer revy
…i denne filmen, der Jon Udell dokumenterer utviklingen til Wikipedia-artikkelen om heavy metal umlaut (tødler i tungrocken) fra dens spede…
24/01/2005 at 08:30
Herlig presentasjon; takker! (Selv om jeg savnet en link til nåværende versjon av den aktuelle artikkelen. (Dvs. jeg fant ikke en slik link etter to sekunder!))
Minner litt om en herlig news-artikkel jeg leste for 10-15 (?) år siden om primtall i sang- og musikktitler. Noen som klarer å spore opp den? (Jeg har prøvd!)
Ellers anbefales boka “The Professor and the Madman: A Tale of Murder, Insanity, and the Making of The Oxford English Dictionary”. En herlig historie om hva man kan få til hvis man klarer å få folk til å samarbeide. Som tittelen indikerer, er det å være totalt sprø, ikke nødvendigvis et hinder … 🙂
24/01/2005 at 08:40
Godt poeng, nå rettet! Ellers støtter jeg varmt din anbefaling av boka du nevner – jeg har omtalt den engelske versjonen tidligere: http://www.newth.net/eirik/archives/000327.html 🙂
25/01/2005 at 06:27
Ah! Jeg hadde liksom følelsen av å ha lest om denne boka tidligere. Det må ha vært i bloggen din. Takker!
26/05/2005 at 23:47
Jeg fikk nett-abonnement med Store Norske med mitt online.no-abonnement. Kvaliteten er forsåvidt grei den, jeg kjenner jo mange av forfatterne bak artiklene i mitt fagfelt (vårt fagfelt, forresten! 🙂 ). Men jeg liker definitivt ikke opphavsrettsbegrensningene. For det første kommer Store Norske med trussel om fengselsstraff hvis du skulle komme til skade for å lese det uten tillatelse. Hvilket ord er fritt når det kommer med trussel om fengsel?
Videre har de en “denne informasjonen er ment å leses på skjerm, hvis du finner på å aksessere den på annen måte, brenn i helvete”. Det er et grovt brudd på alle ideer med WWW, og forøvrig går utviklingen mye mot automatiserte agenter. Tenk deg f.eks. at når Donald Rumsfeld sier “Absence of evidence is not evidence of absence”, får man en peker til Carl Sagans Balooney Detection Kit, eller Wikipedias artikkel om argument fra ignorans. Det er sånn vi skal skape kunnskapssamfunnet. Men Kunnskapsforlaget har meldt seg ut. Det er litt synd.
28/05/2005 at 12:24
Ikke bare Kunnskapsforlaget, dessverre. Også min egen fagforening, NFF, som har bedt sine medlemmer om å aksjonere for å hindre at et forslag til endring i åndsverkloven gir bibliotekene større muligheter til å la brukerne skrive ut papirkopier av digitale verker. NFFs epostkampanje baserer seg på en blatant og bevisst fordreining av hva motparten (deriblant Norsk bibliotekforening og Forskerforbundet) har uttalt i sakens anledning, og dessverre ser det ut til at ett parti på Stortinget, SV, er i ferd med å ta åtet.