I en kronikk i Dagbladet idag nøyer ikke Sylfest Lomheim (direktør for Norsk språkråd) seg med å sette likhetstegn mellom kunnskap og forlagsproduserte leksika, han føler også trangen til å komme med det obligatoriske angrepet på nettet: “Difor er internettet ein utru tenar. Ikkje berre er der så uhorveleg med data. Likt og ulikt er å finna. Det lumske er at ingen står som garantist for tilbodet – gehalten varierer frå fagleg soliditet til rein humbug. Kvalitetssikring finst ikkje, og dermed er internett prinsipielt ubrukeleg som kjelde for påliteleg kunnskap.” Rent bortsett fra at påstanden er rav, ruskende gal – det finnes millioner av nettsteder med kvalitetssikret innhold – kunne “gehalten varierer frå fagleg soliditet til rein humbug” passe perfekt på et gjennomsnittlig norsk forlags høstliste. Ellers er det ironisk at Lomheim mener det er det delvis Gyldendal-eide Kunnskapsforlaget som skal redde den nasjonale kunnskapsarven. Lomheim har tydeligvis ikke lest konklusjonene i Ottar Grepstads artikkel.
I sin retoriske iver kommer Lomheim til å bruke ordet “tsunami” som eksempel på hva et godt leksikon kan fortelle oss. Det burde han ikke ha gjort. Sammenligner man wikipedia.nos artikkel med motstykket i Storenorskeleksikon.no, kommer man raskt til at wikipedia-versjonen både er lengre og grundigere. Den har blant annet fått med seg at tsunamier også har forekommet i Norge, og nevner Storegga-raset som eksempel på dette. Wikipedia.no har i tillegg en egen artikkel om tsunamien i 2004, mens Store norske (for en gangs skyld) har oppdatert ved å slenge på en setning sist i sin tsunami-artikkel.
Min gamle medstudent Bjørn Remseth spådde tidlig, tidlig i verdensvevens historie (det må ha vært rundt 1992) at det etablerte Norge kom til å bruke svært mye tid og krefter på å rakke ned på det nye mediet. At kampen mot nettet viste seg å være nytteløs (for ikke å si meningsløs), har tydeligvis ikke nådd inn i kulturmaktens mest støvete korridorer. Derfor er det heller ikke mye håp om at folk som Lomheim kommer til å forstå at nettbaserte kunnskapsprosjekter også kan gi oss ny og verdifull “kunnskap om kunnskapen”, som språkrådsdirektøren selv etterlyser. For ikke å snakke om kunnskap om kunnskapsarkitektur: man skal lete lenge etter et mindre brukervennlig nettleksikon enn akkurat Store norske.
11/01/2005 at 12:42
Det lumske internettet
Språkråd-direktør Sylfest Lomheim kan nok mye om språk, og vet å kunne underholde i bokform. Men kunnskap og autoritet innen…
12/01/2005 at 15:42
Tiltredes!
Eller, med andre ord – her er det mye å si, men det er grenser for hvor mye krefter man skal bruke på kunnskapsteknologiske dinosaurer….. Men det kan være lurt å spare på Lomheims kronikk til senere bruk, som et eksempel på hva man har å slite med her som teknologipioner (5 minutter før din tid) her på berget.
12/01/2005 at 21:46
Må bare si at jeg ikke er det aller minste forbauset over Hr. Lomheims (forhåpentligvis ugjennomtenkte) uttalelse(r). Jeg har irritert meg over fyren lenge, dvs fra lenge før han ble boss i ‘sprakradet’.
Skal nøye meg med ett begredelig eksempel her. Som ‘ekspertkommentator’ i NRK radios (ellers interessante) “Språkteigen” presterte Lomheim å si at “størrelse” og “størrelsesorden” er bortimot identiske uttrykk semantisk sett, og at man derfor burde holde seg strengt til det førstnevnte som da kunne betraktes som usnobbete i motsetning til “str.orden” som visstnok var svært så jålete.
Selv mener jeg bestemt å huske, helt tilbake fra fysikkundervisningen på videregående, at “størrelsesorden” er nogenlunde ekvivalent med det engelske “order of magnitude” som kan brukes både matematisk/fysisk presist, betydende “en bestemt tierpotens” større/mindre, og hverdagsspråklig, der det mer upresist uttrykker at et tall, som f.eks. kan betegne et pengebeløp, er *mye, mye mer* enn to-tre ganger større eller mindre enn et annet tall (men derimot typisk (no)en *titalls eller hundretalls* ganger større/mindre, eller mer enn som så).
Sukk. Og slike personer skal altså i tillegg uttale seg offentlig og ‘opplysende for befolkningen’ om ting de ikke engang har studert og/eller er betalt for å ha greie på. Argh. Argh. Argh.
12/01/2005 at 22:08
Eller som en del av oss naturvitere ville si: humanist av aller verste skuffe – uvitende om teknologi og vitenskap og svært stolt av det. 🙂
20/01/2005 at 14:55
og som får oss humanister til å gremmes like mye… mangel på presisjon i språk er dårlig språk, forenkling til det blir feil er og blir feil… occam’s razor indeed.
22/01/2005 at 23:18
Det er riktig at størrelsesorden angir potenser av 10, og det er derfor ganske morsomt når våre ledere av forskjellig slag til stadig lirer av seg kostnadene ved ymse ved å oppgi størrelsesordener som blir til tall de garantert ikke vet hva heter. At Lomheim burde slå opp “størrelsesorden” i første og beste leksikon er forøvrig tydeligvis hevet over enhver tvil.
Anyway, Store Norske er et leksikon jeg alltid har kunnet tenke meg å ha i hylla. Nå med den nye utgaven er jeg blitt svært usikker. Når man visstnok påstår at Bergen er en filialby og at bergensere er arrogante, så er det all god grunn til å holde seg unna. Jeg har ikke noe stort behov for å ha et leksikon som inneholder usaklig skitprat av type dårlig komedie i min bokhylle; jeg vil ha et leksikon med håndfast kunnskap, som kan gi meg svar på det jeg lurer på. Om det er på nett eller papir er selvsagt likegyldig.
Hvorvidt bergensere er arrogante greier jeg fint å gjøre meg opp en mening om selv; uten hjelp fra noe leksikon.