Her om dagen snakket jeg med en kollega om prisnivået på bøker. Og til min overraskelse innrømmet hun like ut at hun også synes bøker var blitt for dyre (i motsetning til Anne B. Ragde). Min kollega hadde sett lyset under en forelesningsturné i høst, da hun hadde hatt med seg egne bøker for salg og oppdaget at publikum foretrakk eldre titler til 199 kroner fremfor den siste boka hennes (som holder standardprisen på 349). Min erfaring er også at denne prisen ser ut til å være psykologisk viktig for kjøpere av innbundne bøker, og det er nok en grunn til at jeg er glad for at en rekke av mine bøker ligger under 200-kronersmerket. (Pekere til venstre, i tilfelle noen skulle ha problemer med å finne på julegaver 😉

Det sier forresten sitt om den norske bokbransjen at virksomheten jeg beskriver over ikke var tillatt for få år siden. Forfattere på forlag som var medlemmer av Forleggerforeningen måtte holde seg til den gamle bransjeavtalens retningslinjer, og ifølge den skulle boksalg kun foregå i bokhandler. Forfattere kunne ikke selge bøker selv, ei heller kunne museer og andre institusjoner selge bøker fritt. Jeg merket virkningene av det nærmest sovjetiske systemet godt en periode, da relevante salgskanaler som Teknisk Museum ikke fikk føre flere av mine titler.