I nettutgaven av Samtiden besvares Geir Morks artikkel om Karsten Alnæs-saken beundringsverdig grundig og punktvis av Ottar Grepstad. Grepstads innlegg er langt og detaljert, men vel verdt å lese. For her løftes den bitre (og høyst berettigede) striden om sitatfusk opp på et høyere plan. I tillegg til å dokumentere mer slurv fra Gyldendals side, griper Grepstad fatt i historien bak “Historien om Norge” (ideen var – naturligvis! – opprinnelig svensk), han ser på endringer i forfatterens holdning til prosjektet underveis og peker på rollen bokserien spilte for fremveksten av Mork som landets fremste forlegger. Grepstad forsøker også å finne svar på spørsmålet mange av oss i bransjen stiller i disse dager: hva er årsaken at det tilsynelatende utgis stadig flere bøker med feil?
05/12/2004 at 01:09
Denne diskusjonen er langt mer interessant enn plagiatbeskyldningene. Historievennene mine har advart på det kraftigste mot ‘Historien om Norge’, men et samlet oversiktsverk er nyttig for meg som ikke kjenner faget.
Som leser er jeg langt mer interessert i om boken er bra, underholdende, korrekt og gjør det lett å lese videre enn om den inneholder utdrag fra andre bøker.
http://www.typiskta.com/2004/11/flere-plagiater-takk.html
http://www.typiskta.com/2004/11/grenser-for-plagiat.html
05/12/2004 at 09:26
En kilde til kritikk
Via Erik Newth fant og leste jeg Ottar Grepstads artikkel om “Historien om Norge” i Samtiden. Glimrende skrevet og svært interessant – hovedargumentet er at “historien” er en “varslet suksess” med stort tidspress, men at hovedårsaken til alle problemen…
05/12/2004 at 10:22
Det er fare for at du ber om et utfyllende var på spørsmålet, men jeg skal nøye meg med kortformen: Forenklede forleggere.
07/12/2004 at 10:54
Apropos den gode Mork (litt off-topic i denne tråden, kanskje, men pytt); fikk dere med dere det siste utspillet hans, om at det er for mange skjønnlitterære debutanter i år? Si hva dere vil, jeg er tilbøyelig til å være enig — er vel ‘genetisk disponert’ til å mene at en større del av forlagenes ‘risikokapital’ burde gå til faglitteratur-‘debutanter’ (heh — antar jeg får gehør hos Eirik her).
07/12/2004 at 11:21
Vanskelig å si seg uenig i det utsagnet. Overproduksjonen har økonomiske konsekvenser (svært mange romaner selger dårlig), og påvirker selvsagt også oppmerksomheten hver enkelt debutant får. Det store, store flertallet hører vi aldri om. For sikkerhets skyld er norsk bokbransje så viselig organisert at omtrent alt som er av skjønnlitteratur slippes i løpet av de siste to månedene før jul, så… 😉