…en ordentlig “stjernekrig” er blitt kjent de siste dagene takket være et innlegg på Militaryphotos.net. Som et svar på Ronald Reagans satsing på strategisk romforsvar (alias “Star Wars”) på 1980-tallet, utviklet sovjeterne i huj og hast Polyus, en prototyp på en “kretsende våpenplattform”. Eller sagt på norsk: et fort i verdensrommet, utstyrt med kanoner og atomvåpen som kunne slippes ned på mål på bakken. Ifølge Encyclopedia Astronautica (et verk av det slaget som kunne nevnes istedenfor Wikipedia når folk går til angrep på nettleksika) var det Jurij Andropov som tok initiativet til prosjektet, og Gorbatsjov som stanset galskapen etter at prøveoppskytingen i 1987 mislyktes.
Romfortet var, med en lengde på 37 meter og en masse på 80 tonn, større enn det meste som var skutt opp siden Apollo-ferdene. Bæreraketten var Energia-systemet, som ble bygd for den russiske romfergen, og som i teorien kunne ha vært et alternativ til bruke milliarder på å utvikle den tunge bæreraketten som kreves for å realisere president Bush’ Måne- og Marsprogram. Faktum er at Energia med et par oppskytninger kunne ha slengt opp hele den internasjonale romstasjonen, som nå bygges opp møysommelig bit for bit av romfergen (den som ikke flyr for tiden, ja.) Vraket av Polyos ligger visstnok på bunnen av det sørlige Stillehavet, og amerikanerne vil ikke si noe om hvorvidt de har undersøkt det…
25/11/2004 at 01:51
Takk for en ov-interessant infoklump der, Eirik! Fascinerende; skal absolutt lese mer om dette.
Jeg må dog innrømme at jeg kan være litt tungnem til tider*; denne gang ift flg: når du skriver at Enc. Astronautica er “et verk av det slaget som kunne nevnes istedenfor Wikipedia når folk går til angrep på nettleksika”, mener du da at Enc. A. er et godt alternativ på enkelte fagområder, slik at nevnte kritikere således kan -eh- holde kjeft med sin surmagede kritikk, eller mener du noe (helt) annet? Selv synes jeg jo Enc. A. er toppers på sitt vis (men samtidig kribler jeg i fingrene etter å fikse på ett og annet –umiddelbart, uten videre seremoni– og irriterer meg over at det ikke går an; jeg bærer nok litt preg av å være kommet til et midlere stadium av wikipediholisme… http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Wikipediholic ).
(* Er vi ikke alle? Dilbert-far Scott Adams påstår i den sammenheng at de fleste av oss er idioter 99% av tiden og oppegående den resterende en-prosenten [for ikke å si fem-prosenten, i lys av de senere dagers hendelser …], mens noen svært få er høyst oppegående hele tiden og har så godt som hele ansvaret for den akselererende tekniske utviklingen — utviklingen som får resten av den industrialiserte menneskeheten til å slite med alle knappene, modiene, menyskjermene, etc … ) 🙂
25/11/2004 at 07:43
Kan se at det kanskje var litt uklart, det der. Det jeg nok først og fremst tenkte på, er at nettet tillater alle slags publiseringsmodeller for oppslagsverk. Man kan lage oppslagsverk på åpne eller lukkede måter, i gruppe eller som enkeltperson, kommersiellt eller frivillig. For å få en mer fruktbar debatt om nettpublisering, er det i alles interesse at fokus ikke bare rettes mot Wikipedia. Ikke at jeg tror wikihatere vil være interessert i det, dog… 🙂
25/11/2004 at 20:43
I forbindelse med det pussige faktum at det visstnok skal finnes wikihatere, har jeg kun én kommentar: The proof is in the pudding (tenker da på veksten og ikke minst forbedringstakten til Wikipedia — selv en ‘forholdsvis’ ‘free’ mann som RMS* er imponert over dette; det har gått mye fortere enn selv han forutså/håpet).
(* St. Ignucius of The Church of Emacs, bedre kjent som Richard Stallmann )