kom jeg over da jeg googlet kolleger under forberedelsen til en diskusjon om forfatteres behov for egne hjemmesider. Bokportalen er ifølge seg selv “en oversikt over norske og utenlandske forfattere med omtaler av deres bøker. Nettstedet eies og driftes av Be Found AS og Prefer AS. […] Bokomtalene er i det vesentligste hentet fra tredjepart, og eierne av bokportalen.no tar derfor ikke ansvar for eventuelle feil.” Det siste kan jeg gå god for. I Bokportalen har man faktisk klart det kunststykket å legge inn både Erik og Eirik Newth.

Feilen kan ha oppstått fordi Bokportalen baserer seg på å klippe og lime fra nettsteder uten å sjekke ting for nøye – i dette tilfellet er det Gyldendals og Cappelens forfattersider det er lånt fra – og uten å kreditere den opprinnelige kilden på noe vis. Dermed er informasjonen ikke bare upålitelig, men den kan også være hentet inn og presentert i strid med loven. Nederst på sidene til Bokportalen finner man nemlig et copyrightsymbol, hvilket ikke kan tolkes som annet enn at Be Found AS og Prefer AS krever opphavsrett til innhold de selv har hentet fra nettsteder som er beskyttet av opphavsretten, uten å be om tillatelse fra produsenten.
Ikke gidder jeg å forfølge denne fillesaken, og portalen trenger ikke mer googlejuice enn den allerede har fått med denne postingen (nevnte jeg hvor mye jeg hater portaler, forresten?) Men det tjener som et godt eksempel på hvor viktig det kan være for forfattere som ønsker en viss “spin control” å skaffe seg et nettsted. Ingen av forfatterne jeg googlet viste seg å ha et personlig nettsted, og heller ikke forlagsomtalene deres var blant de øverste treffene i Google. De har dermed overlatt presentasjonen av seg selv til avisene (hutre) og aktører som Bokportalen (dobbelt hutre).
I så måte slutter jeg meg helhjertet til en av setningene i forfatteren Ola Larsmos bloggposting her om dagen: “Min enkla åsikt är att svenska författare är ganska skruttiga på detta med webben.” (Ingen permapeker, dessverre – mannen publiserer i tillegg med frames!) Resten av postingen har forøvrig vakt en viss oppsikt i den litterært interesserte delen av den svenske bloggosfæren. 🙂