Blogger er – i likhet med diskusjonsgrupper og chattekanaler – en utmerket måte å treffe nye kjente på. Etter at jeg begynte å legge inn kommentarer i Claypots Zambia-blogg for noen måneder siden, mailet vi litt frem og tilbake og oppdaget at vi kunne hjelpe hverandre. Sjokoholikeren Claypot bor langt ute i bushen, hvor velsmakende, europeisk melkesjokolade er mangelvare. Jeg på min side er begynt å bli avhengig av en daglig kopp rooibos-te – dyrt i Norge og ditto billig i Zambia.
Resultatet var at vi sendte hver vår pakke for halvannen måned siden – jeg oppdaget at en fordel med Freia melkesjokolade er plastforseglingen, som hindrer at sjokoladen lekker ut i pakken når den ligger på et tropevarmt postkontor. Igår kom pakken hennes til vår postkasse (takk til postvesenet i ymse land, som hadde klemt den flat nok til å passe ;-), og den inneholdt rooibos nok til jul og vel så det. Okei, så var det ikke en spesielt lønnsom handel for noen av oss, portotakstene tatt i betraktning. Men jeg syns nå likevel det er noe eget ved å drikke te som er kjøpt i et supermarked i gruvebyen Ndola, noen kilometer fra grensen til Kongo!