på TV gir meg en sterkere følelse av å være vitne til en intern vennefest enn “Store Studio”, og siden programledernes venner til de grader ikke er mine venner, blir det sjelden til at jeg gidder å se på. Men ser man det: i mandagens sending skal Harald Eia og Nicolaj Frobenius sammen trashe Rykkinn, stedet jeg også vokste opp på. Så da blir det kanskje til at jeg styrer fjernkontrollen dit likevel, om ikke annet så for å se en kollega og en kjendis sutre over en unikt dårlig oppvekst på et sted som var noe så alminnelig i Osloområdet som en kvadratkilometer tettpakket med innflyttere fra hele landet.

Utgangspunktet for debatten pirrer min interesse: “Hvorfor kræsjlanda den sosialdemokratiske likhetstanken på Rykkinn?” Både Nicolaj og Harald bodde i pene rekkehus, og vi som vokste opp i de mye utskjelte blokkene hadde knapt følelsen av å være omfattet av noen påfallende likhetstanke. Man skal vel i det hele tatt lete lenge etter en kommune i Norge hvor sosialdemokratiske tanker har stått svakere de siste tiårene. Alle som har sett Folkets hus utenfor Sandvika forstår hva jeg mener… 😉
Uten å ha lest Frobenius’ bok (det blir jeg dog nødt til, om et planlagt debattmøte mellom Nicolaj og undertegnede til våren blir noe av), mener jeg fremdeles at Dag Solstad er den som best har gitt uttrykk for sammenbruddet i visjonen om den gode forstaden, i romanen “Forsøk på beskrive det ugjennomtrengelige”. Kanskje er det fordi Solstad – den bitende kritikken av Romsås-utbyggingen til tross – har for stor respekt for det sosialdemokratiske prosjektet til å slenge det om seg som et lettvint standupkomiker-adjektiv.