ved kjøp av datautstyr: “Er du skribent eller kunstner? Hvis ja, er du forpliktet ved lov til å kjøpe utstyr for å sikkerhetskopiere data.” Det interessante ved denne VG-saken er ikke at ex-kompisen til moteskaper og prinsessegemal Ari har rota seg opp i mer trøbbel, men at trøbbelet også rammet en ikke navngitt frilansjournalist/forfatter, og “han hadde ikke tatt backup av harddisken – der han hadde et års arbeid lagret.”
Vi snakker altså om en person som presumptivt lever av data vedkommende har liggende på en bærbar PC – som per definisjon er lettere å miste eller få stjålet enn en stasjonær – og som i løpet av et år ikke har klart å overføre noen usle kilobyte (vi snakker om en skribent, husk) til diskett, CD-R, USB-penn eller whatever. Konspirasjonsteoretisk orienterte vil selvsagt mistenke at det kan være et forsøk fra forfatterens side på å slippe unna en dødlinje. Med tanke på de påfallende mange harddiskene som har sviktet like før manus skal innleveres, er det naturligvis en mulighet.
Men min erfaring med kreative folk tilsier at det vel så ofte handler om ren og skjær sløvhet. Det er rett og slett noe med kunstnere og teknologi som gjør at de detter i det samme hullet gang på gang. Derav forslaget om lovpålagt sikkerhetskopiering. Hvorfor det offentlige skal blande seg inn i det? Vel, stat og kommune sponser storparten av kulturgildet i alle tilfelle, og har dermed interesse av prosjektstøtte, stipender og garantiinntekter ikke sløses bort på at arbeidet må gjøres om igjen. 😉
04/10/2004 at 16:37
Hr. Newth> […] slippe unna en dødlinje.
Eh — trodde ordet ‘tidsfrist’ var det (mest/eneste) kurante på norsk i den aktuelle betydningen (dødlinje brukes jo i fotball, men…). Er det slik at ‘dødlinje’ er vanlig språkkutyme i forfatter-/journalistkretser?
04/10/2004 at 16:50
Min (smertelige, men akk så utbredte) erfaring ifm sikkerhetskopiering, heldigvis gjort for ca 17 år siden, er at gode vaner i så måte kun opparbeides etter seriøst å ha ‘brent seg’ en gang. Selv var jeg etter forholdene ‘heldig’, da de ikke-sikkerhetskopierte dataene besto i et relativt enkelt databaseprogram skrevet i BASIC — neppe et stort tap for menneskeheten, men stort nok for meg til at jeg ble tilstrekkelig paranoid mtp backup.
Senere hadde jeg nytte av min ‘belte og bukseseler’-holdning da jeg under ingeniørstudiet på 90-tallet tok to ekstrakopier av en prosjektoppgave (tremanns gruppeoppgave — desto mer viktig), og opplevde at både originalen _og_ en av de to sikkerhetskopiene hadde tatt kvelden før oppgavepresentasjonen (5 1/4 tommers disketter). Man kan jo si at min særs redundans-baserte oppførsel mtp kopiering ikke akkurat ble svekket etter den hendelsen… 🙂
04/10/2004 at 17:36
“forpliktet ved lov til å kjøpe utstyr”
Hvilken lov? Jeg antar det er Murphys lov du tenker på her.
Det er forresten ikke så lenge siden jeg hjalp et lite firma med å kjøpe utstyr for å sikkerhetskopiere data. Dessverre viste det seg at dette utstyret ble brukt svært sjelden. Det holder med andre ord ikke å kjøpe.
04/10/2004 at 17:52
Til Håkon: Merk “forslaget” og smiley. Men hey, når jeg først er i gang med å foreslå nye lover, så hvorfor ikke gå inn for å gjøre det påbudt å _ta_ sikkerhetskopier jevnlig? Så kan vi ansette statlige sikkerhetskopiinspektører som banker på jevnlig for å påse at påbudet overholdes. Sikkerhetskopidirektoratet vil faktisk skape mange arbeidsplasser i distriktene, og vi kan se for oss en årelang lokaliseringskamp i Stortinget før hemmelige forhandlinger mellom Ap og FrP resulterer i at det legges til Vega.
Til Kjell: “Dødlinje” brukes så definitivt. Og takke f… for det, når alternativet er noe så departementalt og grått som “tidsfrist”! 🙂 Ellers tar også jeg sikkerhetskopier etter prinsippet “bring ’em on”: storm, oversvømmelser, brann, innbrudd – jeg vil kunne hente frem jeg har gjort fra 1990 frem til siste månedsskifte. I mindre dramatiske tilfelle vil jeg kunne hente fram alt jeg har gjort frem til klokka 12 eller 17 hver dag.
04/10/2004 at 19:40
Forslaget ditt er bra det, og for enkelte typer opplysninger er det på plass. Tenk bare på at avleveringsplikten fører til at bloggene våre sannsynligvis er kopiert og arkivert.
Jeg støtter helhjertet opp om forslag til at offentlig støtte til enkelte typer arbeid kun utbetales mot deponering av sikkerhetskopi.
Poenget mitt var dette med forskjellen på å kjøpe utstyr og å bruke det.
08/10/2004 at 21:42
Ad mer eller mindre selvforskyldte uhell medførende tap av data: her held den triste (uendelege?) soga fram: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_hordaland/4156313.html . Når vi snakker om leie konsekvenser av datatap synes denne saken å være en av de mer miserable (“…I går ettermiddag dro han [studenten] på fjellet [Hardangervidda] for å samle inn nye data.”).
Dog: det finnes jo de som kan hjelpe til med slikt ( f.eks. http://www.ibas.no og http://www.vogon.no ) — tror ikke data tapt ved ‘ordinær’ harddiskformattering er av de vanskeligste tingene å grave fram igjen (hvis det da ikke er brukt ‘tung’ spesialprogramvare ved slettingen).
09/10/2004 at 09:11
Veldig stygg historie, dette. Det minste UiB kunne gjøre er å sende disken til Ibas og finne ut om formateringen var av det vanlige slaget, eller om noen hadde overskrevet filene gjentatte ganger. Nå går jeg ut fra at det dreier seg om en vindusmaskin – saken blir mer interessant når man bruker journalførende filsystemer som Ext3 eller Reiser på Linux, for eksempel. En annen ting: har ikke dette skjedd ved UiB tidligere? Var det ikke en hovedfagsstudent som fikk kasta omtrent hele hovedfaget sitt for noen år siden? Menneskelig dumhet burde stå øverst på lista over argumenter for å lagre sikkerhetskopier off-site med jevne mellomrom.
Da jeg tok hovedfag var dette i stor grad en uaktuell problemstilling. Vi jobba med VAXer som det jevnlig ble tatt backup av, og som i tillegg kjørte ultrastabile VMS. I overgangen fra et system med terminaler og sentralisert datalagring til PCer og Macer burde kurs i gode sikkerhetskopieringsrutiner for ansatte og studenter være obligatorisk (om ikke lovpålagt). Det handler jo ikke bare om tid og frustrasjon for den enkelte, men også om samfunnsmidler som går tapt…