er dagens nyord. De av dere som flirte da verden ble reddet av en bærbar Macintosh i “Independence Day” eller da jenta i “Jurassic Park” sa: “It’s a Unix system! I know this!” skjønner hva jeg mener. Fra denne glimrende definisjonen av filmbransjens fremstilling av grafiske grensesnitt henter jeg noen godbiter:
Word processors never display a cursor.
You never have to use the space-bar when typing long sentences.
All monitors display inch-high letters.
You gain access to any information you want by simply typing “ACCESS ALL OF THE SECRET FILES” on any keyboard.
All computers are connected. You can access the information on the villain’s desktop computer, even if it’s turned off.
Powerful computers beep whenever you press a key or whenever the screen changes.
A hacker can get into the most sensitive computer in the world before intermission and guess the secret password in two tries.
Any PERMISSION DENIED has an OVERRIDE function.
Funnet via dette oppgjøret med film- og TV-bransjens fremstilling av billedbehandling (det ligger skjult informasjon i hver pixel), som jeg ble tipset om av Jorunn.
31/08/2004 at 22:07
Ah, vel, men Userfriendly var ute med “Movie OS” for en stund siden: http://ars.userfriendly.org/cartoons/?id=20010111
“Excellent security”, hihi: http://ars.userfriendly.org/cartoons/?id=20010113
🙂
31/08/2004 at 23:16
Man kan jo også sjekke denne site’n, som jeg faktisk tror er originalen til den du siterer – og her er det mye morsomt (jeg likte særlig praten om våpen, om at de fleste filmhelter ville trengt etpar lastebiler med ammunisjon, slik som de skyter i alle retninger.) For ikke å snakke om de pussige L-formede dynene de har i Hollywood…..
http://www.moviecliches.com/
01/09/2004 at 07:15
Dette hører nok til kategorien “too much information”, men here goes: like etter at jeg hadde postet dette, så jeg en episode av såpen “Våre små hemmeligheter” på NRK 2. Og skulle du ikke ha sett: når hovedpersonen får trøbbel med sin Apple-bærbare, viser man faktisk en helt realistisk redningsaksjon! Det zoomes inn på en skjerm hvor diskfiksekommandoen “fsck” tastes inn, etterfulgt av “/sbin/mount” og oppstart av det grafiske grensesnittet. Slikt får det sikker til å gå kyldegysninger nedover ryggraden på knallharde macianere, som tross alt lever i evig frykt for kommandolinjen, men for en linuxfantast var det velgjørende. Poenget er selvsagt at denne serien er produsert i Australia. Hollywood OS er foreløpig ikke innført der, ser det ut til.
Åja, Andreas: jeg peker til den første Userfriendly-stripa i postingen min. Follow the links… 😉
01/09/2004 at 16:08
Hmm, etter flere av lenkene å dømme ser det ut til at de har glemt følgende, som jeg alltid har hatt spesielt sansen for: 🙂
Dersom man trenger å dekryptere en fil, strømmer store tekst-/tallmengder hurtig nedover skjermen (merk: alltid nedover) i et plot-bestemt tidsrom — enten noen sekunder, hvis (den ikke-datamaskinrelaterte) handlingen tilsier dét, eller timevis (man klipper i såfall tilbake til kryptokjøringen flere ganger ila filmen).
En variant av denne klisjéen er at alfanum-virvaret gradvis og synlig går over til leselig informasjon, oftest ved at stadig flere enkeltbokstaver og -tall blir stående i ro på skjermen helt til alt er blitt leselig. Brukes oftest ifm hemmelige dokumenter.