er selve nasjonalretten i Cornwall. Pastien er en pirogliknende pai som gjennom tidene er blitt fylt med alt fra kaninkjøtt og epler til syltetøy og egg. I dag fylles den som regel med en blanding av grønnsaker og kjøtt, og den selges i butikker og restauranter over det ganske Storbritannia (f.eks. i Covent Garden i London). De beste pastiene her til lands lages av min far, og serveres som regel ved større familiebegivenheter. Hvorfor denne opptattheten av en særdeles mektig rett jeg av helsegrunner forsøker å unngå for tiden? Vel, BBC kan melde at cornwalleren Bob Brown nylig vant et ultramaratonløp tvers over USA, og at han klarte det takket være jevn tilførsel av pasties. Dagens lærdom: selv britisk mat kan være god for noe. 😉
23/08/2004 at 01:06
Selv britisk mat? Britene har da et av de bedre kjøkken i Europa, men jeg tenker selvsagt ikke på det engelske.
23/08/2004 at 11:55
Excellent! Pastysjappa paa covent garden er toppers; de har en kjekk sitteplass oppe med terrasse og utsikt over piazzaen. Anbefales. Er det lang koe, ligger det en til Cornish Pasties-restaurant et par hundre meter nede paa the Strand.
23/08/2004 at 12:01
Ah, vi gikk forbi den sjappa for noen dager siden, men valgte å satse på indisk isteden. Nå vil sikkert cornwallerne påpeke at det bare er et øyeblunk siden landsdelen deres var selvstendig, men cornish pasty er et ypperlig eksempel på at engelsk mat _kan_ smake utmerket. Da jeg besøkte Cornwall for noen år siden prøvde jeg også andre velsmakende (og hjertestansende) spesialiteter, som scones med clotted cream. Mmmmm… 😉
Og selv om den engelske restaurantmaten kan være så som så (noe den i høyeste grad også kan være i land med et bedre kulinarisk rykte, forøvrig) er jo kvaliteten på det man får i butikkene gjerne hode og skuldre over folk i det kjedebefengte Norge kan drømme om. Herregud, når jeg tenker på ferskvarehyllene i M&S og sammenligner med vårt lokale motstykke (Meny), vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.
23/08/2004 at 13:34
Tja, du får til tider kjøpt norske kirsebær hos M&S. Det er en skremmende opplevelse å se og smake forskjellen på det som merkes 1. klasse og sendes ut av landet og det som merkes 1. klasse og sendes til norske butikker.
Det er selvsagt fristende å peke på at alle land som ønsker med eksport bør sende de beste varene ut av landet, men sanheten er at det går veldig lite norske ferskvarer ut avlandet – dersom vi ser bort fra det vi eksporterer av fersk fisk.
http://www.nationen.no/naeringsliv/article815024.ece
Hav pasties angår så burde det jo være en liten tankevekker for alle de som i lengre tid har plaget oss med at matpakke er et norsk ord. For min egen del har jeg ikke spist en eneste pastie etter at jeg fikk servert dem hver eneste dag under et lengre opphold i pastieland. Jeg prøver i stedet å finne en god chippie når jeg er sulten og på de kanter.
Uansett, det er en mager trøst at det finnes gode råvarer i butikkene når man har levd noen år på kantinemat. Det er slikt som former et uslettelig inntrykk som grenser til fordommer.
23/08/2004 at 16:32
Fy skamme seg, Håkon – nå har du virkelig satt igang sekretproduksjon i munnhulen her til gards! Fish ‘n chips kan være en delikatesse, såsant den er raust overrislet med eddik og salt. Det er vel forholdet til eddik som ofte skiller gutter fra menn (alternativt søndagsanglofile fra hardcorevarianten) i spørsmålet om britisk spise. Walker’s Crisps med salt og eddik er en klassiker i så måte, likeså alskens tilbehør av pickles-typen. Har to glass piccalilli i kjøleskapet nå, og vet at de får være i fred for andre enn meg (såsant ikke min far skulle komme på besøk… 😉
23/08/2004 at 23:52
Nå er det kvaliteten på fisken som er viktigste forutsetning, og det er kun malteddik som teller som eddik (og trauste chippies sier ikke lange ord som eddik i utide, det heter saus).
Ok, jeg får innrømme at jeg av og til tyr til balsamico dersom det er manko på malteddik. Det er selvsagt ren galskap og en dårlig erstatning.