etter en gammel jødisk oppskrift er dagens middag her på bruket. For å lage en middag til tre smører du en kylling (900 gram) inn med olivenolje, salt og pepper og steker den ved omlag 200 grader i 1-1 1/2 time (til det kommer klar kraft ut når man stikker den i låret). Hakk bladene fra to kvister med rosmarin og to-tre spiseskjeer frisk persille. Legg en kvart kopp rosiner (helst små) i bløt i varmt vann, hell av vannet etter en halvtime. Rist en kvart kopp med pinjekjerner i tørr panne til de blir gylne.
Like før kyllingen er ferdig, setter du på tagliatelle (båndspaghetti). 250 gram tørrvare (ofte det samme som en halv pakke) pleier å være nok til to personer. Når kyllingen er klar tas den ut av ovnen, og kyllingfettet helles i en gryte mens selve skrotten kjøler seg ned litt. Ha den hakkede rosmarinen, pinjekjernene og rosinene i kyllingfettet, og la blandingen småkoke mens tagliatellen gjør seg ferdig.
Rekkefølgen avhenger av om du bruker tørket eller fersk båndspaghetti, rimeligvis. Poenget er at kyllingen skal være god og varm når du kommer til tilberedingens høydepunkt, som består i å rive fuglen i stykker. Har du jernfingre kan du slippe løs ditt indre hulemenneske, ellers går to gafler greit. Stykker av kjøtt og skinn fjernes altså fra beina og has oppi den nykokte pastaen. Kraften som renner ut går samme vei, og når det er gjort heller du sausen med pinjekjerner, rosiner og rosmarin over og blander godt sammen. Til slutt har du den hakkede persillen over.
Dette er definitivt ikke slankemat. Men retten er enkel, oppvaskvennlig (alt serveres i en stor bolle) og svært velsmakende. Og ikke minst er den en kjempefin anledning til å lære nordmenn at det er mulig å steke kylling uten det evinnelige paprikakrydderet. 🙂
08/07/2004 at 15:22
Jeg visste ikke at paprikakrydder til kylling var særlig utbredt her i landet. Det er faktisk flere år siden jeg så slikt i et norsk kjøkken.
For øvrig er mengdeangivelse om “to kvister” ganske sjarmerende, men jeg tror den gode Nigella også har prestert å foreskrive “en busk” i en av oppskriftene sine.
08/07/2004 at 16:36
Det er det røde krydderet på kyllingene man får ferdig grillet jeg henviser til. Ifølge kokken på det lokale kjøpesenteret inneholder det en god del paprika. Forøvrig er det en god idé å ta en titt på oppskriften det pekes til. “Twig” kan best oversettes med kvist eller grein i rosmarinsammenheng, og å tilsette bladene fra en hel kvast/busk vil gi retten en kraftig såpeaktig kryddersmak. Ganske usjarmerende, faktisk. 😉
09/07/2004 at 17:16
Jada, jeg leste oppskriften før jeg kommenterte. Grunnen til at jeg kommenterte “twig” er slike varierer noe etter breddegrad.
Og neida, det var ikke i denne oppskriften Nigella brukte en busk med urter, og det var en muntlig framstilling i et av programmene. Noen særlig presis mengdeangivelse er det ikke.