Uttalelsen “Linux is not ready for primetime” gjentas stadig, og dessverre er det vanskelig å si seg uenig. Erfaringsmessig vet man aldri når noe skjærer seg grundig, og når det skjer kan det være djevelsk vanskelig å finne en løsning. Jamfør det som skjedde med idag, da jeg installerte Mandrake 10.0 på vår bærbare IBM T40. Selve installasjonen gikk greit, men deretter brøt det rene skjære driverhelvete løs. Saken er at IBM T40 bruker et internt Intel PRO/Wireless 2100 wifikort, som det inntil nylig ikke fantes drivere til.
Nå gjør det altså det, og jeg regnet derfor med at den splitter nye Mandrake-versjonen inkluderte denne driveren. Men den gang ei. Riktignok klarte Mandrake å gjenkjenne kortet, men av ukjente grunner var ikke driveren inkludert. Ikke nok med det, men det så heller ikke ut til å finnes noen ferdigkompilert versjon av driveren (tilsvarende en vanlig installasjonsfil i Windows). Dermed var det ingen vei utenom å kompilere en egen driver etter denne oppskriften i fem trinn.

Det gikk galt fra starten av. Programmene som kreves for å driveren til å fungere måtte også kompileres, og kompileringen kræsjet raskt fordi det manglet flere filbiblioteker. Jeg oppdaget at også disse filbibliotekene måtte kompileres, og skjønte at jeg var på full fart mot filavhengighetsmarerittet som ofte manifesterer seg med feilmeldingen “failed dependencies” (som i verste fall kan føre brukeren inn i en endeløs løkke av filer som er avhengig av filer som er…) Windows-brukere er som regel lykkelig uvitende om dette, da systemets grunnstruktur er så å si identisk på alle maskiner med versjonsnummer.
Heldigvis fantes det et alternativ (slik det alltid gjør i Linux – det er systemets største styrke). Ndiswrapper er et program som lar Linux kjøre Windows-drivere for maskinvare det ikke er utviklet egne drivere for. Mandrake inkluderer ndiswrapper, men i en versjon som ikke fungerer. Etter å ha fjernet den, var det i gang med å kompilere en ny og fullverdig versjon. Nok en gang gikk kompileringen galt, denne gangen fordi jeg ikke hadde installert Linux-kjernens kildekode. Den skal ifølge det sentraliserte installasjonsprogrammet for Mandrake finnes på CD nummer 4. Problemet er at det bare finnes tre installasjons-CDer…
Jeg hadde brukt tre timer på å forsøke å få wifi til å fungere, og bestemte meg for å skifte strategi. Jeg hadde prøvd ut en live-CD med SUSE 9.1, som så ut til å gjenkjenne wifikortet. Derfor lastet jeg ned CDen med SUSE 9.1. Personal, og startet installasjonen. Resultatet var at installasjonen hang seg etter noen minutter. Og der står saken akkurat nå.
Selvsagt vet jeg at det finnes løsninger på dette problemet. Kanskje bør jeg fortsette å gjøre google meg fram til driveren faktisk lar seg installere på Mandrake 10. Det finnes mange alternativer til Mandrake og SUSE – kan hende er det Debian eller Gentoo som lar meg bruke trådløst nett. Problemet er at det er en tidkrevende prosess. Jeg har bedre ting å gjøre enn å bruke timer og dager på å mekke med tekniske trivialiteter. Og Mandrake deler harddisk med et operativsystem som sine mange mangler til tross faktisk får jobben gjort.
Dermed blir det nok til at jeg venter til Mandrake 10.1 lanseres (så får rekker man forhåpentligvis å få ryddet opp i en del andre stygge feil). Grumf.