man uten videre kan finne på å fjern-analysere statsoverhodet, slik det gjøres i bøkene som anmeldes av Salon. På den annen side er det ikke så rent lite interessant å konstatere at psykologene kommer til samme konklusjon som undertegnede. George W. er ikke dum, men intelligensen hemmes sterkt av indre demoner (et passende uttrykk for en karismatisk kristen, vil jeg tro) – det være seg ADHD, dysleksi eller simpelthen sykelig frykt for spontanitet (mannen er visstnok en slave av rutiner i alle livets situasjoner). For egen del har jeg lagt Peter Singers The President of Good and Evil i ønskelista.
16/06/2004 at 17:44
“sykelig frykt for spontanitet”?
Enten har du overhodet ingen kunnskap om subjektet du beskriver, eller så har du sterkt begrensede analyseegenskaper.
“George W” er kjent for å være en kar som stadig kommer med spontane morsomheter, finner på kallenavn, osv. For referanse, se filmen “Journeys with George” av Alexandra Pelosi, datteren av Nancy Pelosi.
Det kan også nevnes at en av de mest kjente scenene fra Bushs presidentskap — hans impromptu tale med ropert etter 911, hvor han inspirerte folket med ordene “I can hear you. The rest of the world hears you. And the people who knocked down these buildings will hear all of us soon” — ihvertfall fremstod som spontant.
17/06/2004 at 08:42
Sier du det? Jeg syntes den talen fremsto som skrevet for øyeblikket. Hvilket den meget vel kan ha vært – hva vet vel vi om hva som skjedde i forkant av (og for den saks skyld under) TV-sendingen?