er emnet for en utmerket presentasjon i Christian Science Monitor. Amtrak (det nasjonale togselskapet for passasjertrafikk i USA) sliter med mange av de samme problemene som NSB – høye driftsutgifter, gammelt materiell, lav hastighet – og derfor er den amerikanske diskusjonen av stor interesse for oss.


Blant løsningene som diskuteres er å legge ned ulønnsomme langdistanseruter og konvertere linjene nær de store byene til høyhastighetsdrift. Problemet med å fjerne linjer som “Sunset Limited” (fra Orlando i Florida til Los Angeles) er at drøssevis med småsteder langs linjen mister et kollektivtilbud. Siden det særlig vil ramme “small town America”, en viktig del av landets identitet, er ikke dette et lett politisk vedtak å gjøre.

Et poeng i den amerikanske togdebatten er forøvrig at busselskapene mottar skjulte subsidier som gjør en direkte prissammenligning urettferdig. Mens jernbaneselskaper ofte har ansvaret for drift og vedlikehold av banelegemet, kjører busselskaper på offentlig finansierte veier.

Hvorfor denne interessen fra min side? Vel, jeg har vært tognerd siden vi tok Dovre- og Nordlandsbanen til Nord-Norge på 70-tallet, og jeg reiser mye innenlands i forbindelse med jobben. I det store og hele er tog uten sammenlikning det mest behagelige transportmiddelet (jeg får ofte jobbet mye på tog), og det er uten tvil det mest romantiske. Tenk å få reise Ghan (som nylig ble forlenget til Darwin), for eksempel. Sukk. 🙂