handlingen i Sex and the City har den fjerneste forbindelse med virkeligheten, bør ta seg tid til å lese Toby Youngs nådeløst selvironiske How to lose friends and alienate people. Journalisten Young fikk tilbud om jobb i det verdenskjente motetidsskriftet Vanity Fair i 1995, og brukte de neste fem årene på å arbeide seg nedover karrierestigen i New York. Hensikten med å dra til det store eplet var å komme så nær innpå mote- og filmbransjen som mulig, og på nedturen klarte han faktisk å bli omgangsvenn av Candace Bushnell (tydeligvis skremmende lik sitt alter ego Carrie Bradshaw) og dele leilighet med Sophie Dahl (dog uten å oppnå det han mener enhver heterofil mann ville forsøkt å oppnå med den unge damen ;-).

Boka er ikke bare lettlest og underholdende, den inneholder også interessante betraktninger om meritokratiet – ideen om at USAs ledende samfunnslag domineres av mennesker som har nådd toppen som resultat av egen innsats. Youngs poeng er ikke at det finnes drøssevis av unntak fra regelen (f.eks. slektene Kennedy og Bush, republikkens motstykke til europeiske fyrstefamilier), men at det i stor grad er slik, og at det har konsekvenser. Han har lest sin Alexis de Tocqueville, og er derfor opptatt av at demokratiet/meritokratiet har innebygde negative trekk. Folkestyret kan også være uopplyst flertallsdiktatur, og meritokratiet kan produsere en overklasse som av frykt for å ta seg dårlig ut i publikums øyne blir grunn og uoriginal (jamfør det store grosset av Hollywood-stjerner).