Et ikke helt ukjent parproblem er at den ene parten liker å lese på senga, mens den andre trenger et mørkt rom for å sove godt. Mens vi sengelesehester venter på at ordentlige leseplater skal komme i handelen, kan vi anskaffe en leselampe som er konstruert slik at lyset bare treffer boksiden. Jeg har forsøkt å få tak i en slik lampe i månedsvis i vårt presumptivt bokelskende hjemland, men tydeligvis er det bare etterspørsel etter slikt i kulturbarbariets høyborg. Amerikanske netthandlere tilbyr flere modeller, og de fleste ser ut til å være bygd over samme lest som Lumatec og Mighty Bright, det vil si en liten lampe på en lang hals som festes øverst til boka med en klypeanordning.
Jeg falt for et langt mer radikalt design fra LightWedge. LightWedge er en plastplate som opplyses av to hvite LED-lamper i ytterkanten. Platen er tjukkest nær lyskildene, og den trekantede formen fører til at lyset ledes og fordeles over hele platen. Resultatet er at nesten alt lyset havner der det skal, nemlig på boksiden. Strømkilden er fire små AAA-batterier, og av/på-knappen lar deg halvere lysnivået. LightWedge er faktisk lett og tynn nok til å fungere som bokmerke på dagtid. Jeg bestilte LightWedge hos min favorittnetthandel, ThinkGeek (her fins det flere bilder av lampen), men den kan også kjøpes hos Amazon.com.
Hos sistnevnte finner du mange brukeranmeldelser, og de er som vanlig ganske polariserte. Hovedinnvendingen ser ut til å være at lyset er for svakt, og at plastplaten lett får riper. Kan hende har min fortid som amatørastronom gjort meg vant til svakt lys, men jeg opplevde at det svakeste styrkenivået ga et behagelig leselys. Jeg hadde heller ingen problemer med å venne meg til å flytte platen fra side til side. Nå hører jeg til dem som liker å lese liggende på magen, og det kan godt tenkes at det er mer tungvint å holde platen på plass når man ligger på ryggen. For egen del er jeg mest bekymret for forbruket av kostbare AAA-batterier (jeg vet ikke engang om slike finnes i oppladbar utgave). Produsenten hevder at batteriene varer i 40 timer, men vi vet jo hvor realistiske slike anslag er.
Men dette er tross alt flisespikkeri. Det viktigste er at lampen består selve hovedprøven. Og bekreftelsen på at den gjorde det fikk jeg imorges, da Jorunn spurte meg om jeg hadde blitt liggende lenge og lese i natt. 🙂
18/06/2004 at 08:42
Hvite LEDer
har mange fordeler, bl.a. svært lavt energiforbruk. Batteriene jeg puttet i min lightwedge ble byttet igår, etter å ha blitt…
18/06/2004 at 09:46
Jo da, oppladbare AAA finnes, jeg har to i musa mi. Mallory-Daimon accu1000 Ni-Cd. Vil tro du får nyere typer også, som ikke stiller like krakilske karv til pent stell som det nikkel-kadmium gjør. (Lade helt ut, men ikke mer – lade helt opp, men ikke mer.)
Men hvit LED? Jeg som trodde LED-lys var like ensfarvet som laser, og at du måtte ha minst to (gul+blå) for å få et lys som ligner på hvitt? Et det så to spektrallinjer fra en LED?
18/06/2004 at 10:06
Vel, nå viser det seg altså at batterilevetiden er så god at jeg faktisk ikke ser poenget med å kjøpe meg oppladbare. Kan hende det forandrer seg hvis jeg skaffer med en trådløs mus e.l. Den vanligste formen for hvit LED er i virkeligheten en blå LED som er dekket med et lag fosfor som emitterer et bredt spekter av lys – jamfør spektrafordelingen på http://www.trainweb.org/girr/tips/tips7/white_led_tips.html . Så du har helt rett: strengt tatt burde hvite LEDer kalles noe annet, men nå er navnet godt og vel etablert, så… 🙂