Har nettopp fullført Simon Winchesters The Surgeon of Crowthorne, som absolutt fortjener sin bestselgerstatus. Bokas tema er noe så lite publikumsvennlig som Oxford English Dictionary, et av historiens mest omfattende ordboksprosjekter. Da første utgave ble fullført i 1927, hadde man beskrevet 414 825 ord ved hjelp av 1 827 306 sitater. Hvor langt man kom viser det faktum at den moderne online-varianten “bare” har lagt til 700 000 sitater.
Kravene som prosjektets grunnleggere stilte var høye: ikke bare skulle alle tenkelige definisjoner av hvert eneste engelske ord finnes, man skulle også dokumentere når ordet første gang sto på trykk. Det var alt for mye å gjøre for en ordboksredaksjon, og derfor gikk man ut med en oppfordring til publikum om å bidra. Resultatet var at tusenvis av frivilllige sendte inn millioner av små, håndskrevne slipper med ordforklaringer.
En av de flittigste innsenderne var den amerikanske legen og krigsveteranen William Minor, som satt innesperret på livstid på sinnsykehus i Crowthorne i England for et drap han begikk i et akutt anfall av paranoia. Minors skjebne står sentralt i boka, og gir selvsagt historien et ekstra piff. Men det er og blir det massive og innovative arbeidet med leksikonet som imponerer mest.
For som Espen har påpekt, har OED-prosjektet mye til felles med dagens wikier. Dette var i stor grad et brukerdrevet “nedenfra og opp”-prosjekt, i kontrast til konvensjonelle oppslagsverk hvor noen få eksperter setter rammebetingelsene (eksempelet som nevnes er i boka er fransk språkpolitikk, som er sterkt sentralisert). Det største norske ordbokprosjektet gjennom tidene, Norsk Ordbok, bruker også muntlige kilder – “ord som er innsende av ca. 600 heimelsfolk frå heile landet” – men en generell oppfordring om å sende inn ord finnes ikke på nettstedet.
En sluttbemerkning: her har vi nok et eksempel på at norske forlag priser seg ut av markedet. Den norske utgaven, Professoren og galningen, koster 349 kroner på mao.no. I norsk bokhandel koster den engelske billigutgaven 250 kroner mindre, og på Amazon, vel….
29/11/2003 at 16:29
Fortell meg en ting: er dette akkurat samme bok som “The Meaning of Everything: The Story of the Oxford English Dictionary”?
http://www.amazon.com/exec/obidos/tg/detail/-/0198607024/ref=pd_sim_books_2/002-4174492-1721622?v=glance&s=books
Selv har jeg også på min Amazon Wish List “The Professor and the Madman” av samme forfatter.
http://www.amazon.com/exec/obidos/tg/detail/-/0060175966/ref=lpr_g_1/002-4174492-1721622?v=glance&s=books
29/11/2003 at 17:03
Såvidt jeg vet er den siste tittelen satt på den amerikanske utgaven for å øke interessen. Kall meg gjerne treig og nerdete (og – ikke minst – britisk :-), men jeg syns nå den opprinnelige tittelen både er bedre og mer passende. Ikke minst fordi den oppjazzete versjonen gir et litt feil inntrykk av James Murray, den andre hovedpersonen i fortellingen. Som biografien på http://www.bikwil.zip.com.au/Vintage08/James-Murray.html kan fortelle, var mannen faktisk ikke professor ved et universitet, selv om han etterhvert ble tildelt æresdoktorater.
29/11/2003 at 18:29
Mange tusen takk for biografi-lenken (tillat meg å bruke ordet “exquisite” om denne, altså biografien; skrevet i en lavmælt men lett bedrevitende tone, utpreget britisk stil, som jeg setter sånn pris på) 🙂
Boken du hadde lest var altså den samme som “The Professor and the Madman” *, mens Winchester nå har kommet med en ny bok om OED, takknemlig nok med lik tittel i USA og UK (litt mindre forvirrende for de av oss som bruker Amazon.com og Amazon.co.uk).
(* fra en anmeldelse av Winchester’s siste bok om OED, The Meaning of Everything: “Winchester (…) returns to the subject of his first bestseller, The Professor and the Madman”)
29/11/2003 at 22:36
Interessant om ordboken, og ekstra interessant at du har beveget deg en måned inn i fremtiden, faktisk på min bursdag, bare så det er nevnt.
Mvh
Morten Andersen
30/11/2003 at 00:16
Om å gjøre å være tidlig ute med julepostingene, vet du. 🙂
30/11/2003 at 10:15
Det mest fascinerende synes jeg er tidsperspektivet – disse folkene tok på seg en oppgave fullt klar over at den ikke ville bli ferdig i deres levetid.
Forøvrig er jeg halvveis i Neal Stephenson’s Quicksilver (http://www.amazon.com/exec/obidos/ASIN/0380977427/espencom), som virkelig er boken for populærvitenskapligheter – en herlig og lang røre av historiske personer (Huygens, Liebniz, Newton, Locke, Franklin m.fl.) og ikke-historiske (mer eller mindre persongalleriet fra Cryptonomicon (http://www.amazon.com/exec/obidos/tg/detail/-/0060512806/espencom). Anbefales!
A propos ingenting, jeg trodde Movable Type tillot HTML-formattering, men det fikk jeg ikke til….
30/11/2003 at 10:19
Takker for tipset. MT lar deg velge om du vil at kommentarer skal kunne inneholde HTML. Gjett tre ganger hvorfor jeg har latt være å krysse av for det? (Stikkord: kjøttprodukt på boks 🙂
30/11/2003 at 12:49
Leverpostei?
30/11/2003 at 13:56
Jeg tipper Jædersylte. Det er alltid en plage å få Jædersylte i kommentarene 🙂
(En kan naturligvis også få kommentarspæm uten html, men den kan i det minste ikke ledsages av bilder, comic sans-font, blink-tagger eller annen styggedom…) Hvor var det forresten jeg så en definisjon av “sosial programvare” som gikk ut på noe sånt som at det omfatter alt som tiltrekker seg e-pest? Mest brukbare definisjonen jeg har sett til nå, faktisk…