er tittelen på en glimrende anmeldelse av Åsne Seierstads bok i Salon: Norwegian journalist Asne Seierstad parachuted into Afghanistan and told the West exactly what it wanted to hear about that nation’s women. The truth, as usual, is more complicated. (Krever at ikke-abonnenter må se reklame.)
18/11/2003 at 15:48
Meget bra bokanmeldelse++ ja, bør absolutt leses av de store mengder nordmenn som har kjøpt boken (og spesielt de som har kjøpt innholdet i den, for å si det slik).
(meta-kommentar: heldigvis var tvangsreklamen for ikke-abonnenter av Salon kortfattet, og irrelevant for de aller fleste av oss her på berget, mao. null fare for impulskjøp)
-Kjell
som også må innrømme at han leste en annen, i og for seg vagt relatert, artikkel av bokanmeldersken; enhver som sjekker anmeldelsen vil skjønne hvilken artikkel jeg mener — og denne var også svært god og ganske tankevekkende, syntes jeg
18/11/2003 at 17:17
Knis, knis, jeg tror jeg vet hvilken du mener. 😉
19/11/2003 at 15:52
Vel…jeg synes denne anmeldelsen var et stort oppgulp av negative kommentarer. Å kalle Seierstads bok for amatør-antropologi er usedvanlig snevert. Snakk om å være sinna anmelder.
Marlowe har helt sikkert rett i mye, og understreker at hun sikkert ikke er enig med Seierstad i sin oppfatning av afghansk kultur. Men dette er a) ingen diskusjon mellom partene og b) skrevet på en svært nedlatende måte.
Hun går i sin egen felle: å påstå at Seierstad kunne ha betalt 20,000 dollar til kvinnene i familien for å “frigjøre” dem er jo direkte latterlig. Hvis hun har rett i det, gir hun jo Seierstad rett i kritikken av bokhandleren, og i vurderingen av tilstanden i familieforholdet.
Som bokanmeldelse synes jeg den rett og slett var ufattelig dårlig – men i og for seg (la meg kalle det ufrivillig) morsom.
19/11/2003 at 16:53
Nåvel, jeg syns altså at datteren til forfatteren av “Jentene gjør opprør” fortjener kritikk for å ha hatt på vestlige briller når hun skildrer afghanske kvinner. Og i motsetning til de aller fleste andre som har uttalt seg i saken, kommer dette fra en annen som har bodd hos en familie i Afghanistan. (Hva angår inkonsekvens: det er da vanskelig å overgå Seierstad selv, som aldri ser ut til å bli enig med seg selv om hun har skrevet en roman, en reiseskildring, en reportasjebok, et dokudrama eller whatnot 😉
24/11/2003 at 09:50
Men – who cares, egentlig? Det er hun som har skrevet boka, hun står inne for den. Det skal Seierstad ha.
Kritikk er bra, slakt kan være på sin plass – men “å ha vært i en afghansk familie” er jo selvsagt vesentlig her. Selv har jeg vært mange år i en norsk familie og burde kanskje skrive et dokudrama om det…huff, ser bare på TV, mor krangler mens far leser Bo Bedre, barna får se alt for mye DVD, far surfer på nettet mens mor må amme…osv.
Ok, nok kverullering. Ha en fin dag! 🙂
Tormod
24/11/2003 at 09:57
>Men – who cares, egentlig? Det er hun som har skrevet boka,
>hun står inne for den. Det skal Seierstad ha.
At forfatteren står inne for det hun har skrevet er et minstekrav. Med andre ord ikke spesielt rosverdig, og desto mer problematisk når forfatteren roter med genrebeskrivelsen (fordi det er stor forskjell på å forsvare en roman og en dokumentarisk bok). Oh well, nok om det!