i meg hadde en stor kveld i går. Bibliotekaren som hadde ansvar for arrangementet i Bjørkelangen (forøvrig et fabelaktig opplegg – det kom over 80 store og engasjerte små på en gørrtrist høstkveld) er amerikaner og har en gang hilst på astronauten Charlie Duke, som landet på Månen med Apollo 16 i 1972. Dermed er jeg bare to håndtrykk (bibliotekar+Duke) fra Neil Armstrong, det første mennesket på Månen, og – ikke fullt så ærefryktinngytende – tilsvarende kort fra president Nixon. Hmmm… Ved nærmere ettertanke har jeg jo også hilst på Erik Tandberg ved en rekke anledninger. Og via ham er jeg bare ett håndtrykk fra Armstrong. Nåvel. Hyggelig var det i Bjørkelangen åkke som!
30/10/2003 at 09:16
Du vanker blant de store, du!
Men vent… Jeg har også trykket Tandbergs hånd. Dermed er du bare ett håndtrykk fra undertegnede. Og som om ikke det var nok, har undertegnede og du utvekslet en rekke klemmer. Med tanke på at jeg en gang har hilst på en kar som har hilst på Rune Rudberg, bør du snarest oppsøke en dertil egnet klinikk. 😉
Trolig var det sånne som deg, meg og Armstrong som startet hele sirkuset i 1349. 😉
30/10/2003 at 09:18
Hei, VENT!!
Jeg har også en gang hilst på en kar som hadde klemt Gry Jannicke Jarlum. Dermed er du bare tre kinn- og håndtrykk unna de du skriver om i din siste bok! 😉
30/10/2003 at 10:00
Grumf – du er heldig du. Det nærmeste jeg er kommet vår egne, vaskeekte norske alien, er å stå i dusjen på gymnaset sammen med resten av gutta og synge “Svake menneske” for full guffe. (En begivenhet som står nesten aller øverst på lista over Ting Som Heldigvis Ikke Er Filmet (TM) 🙂