BBC skriver om en ny leseplate fra Hewlett-Packard som skal kunne lagre et helt bibliotek med etekster i en enhet på størrelse med en paperback. Dessverre er dette verken spesielt nytt (jamfør eboksatsingene til norske forlag for to-tre år siden) eller videre imponerende rent teknisk (en tekstsamling tilsvarende et normalt folkebibliotek går glatt inn på en billig laptop-harddisk).
De tekniske spesifikasjonene er heller ikke oppsiktsvekkende, sammenlignet med f.eks. avdøde Rocket eBook. Den mest forbløffende uttalelsen i artikkelen er faktisk denne: “The main problem with [electronic books] is that the screens – like computer displays – cause eye strain.” Siden dette er en utbredt oppfatning blant mange boklesende databrukere benytter jeg anledningen til å oppklare misforståelsen: den viktigste årsaken til at nye papirbøker ikke selges i parallelle elekroniske utgaver er ikke dårlig skjermkvalitet, ei heller konservatisme fra forlagenes side, men problemene knyttet til opphavsrett og kopibeskyttelse.
Forfattere har et lovbeskyttet krav på kompensasjon for bruk av tekstene sine, og i dag er det vanskelig å se for seg hvordan man skal klarere brukerrettighetene til titusener av bøker lastet inn på millioner av leseplater, noe som jo ville bli konsekvensen av “et bibliotek i en bok”-konseptet. Av samme årsak kan jeg umulig tro at BBC-direktørens lovnad om å legge ut programmer gratis på nettet vil bli stående uimotsagt av rettighetshaverne.
25/08/2003 at 13:15
Opphavsrett og kopibeskyttelse er som du sier de absolutt største hindrene for en utbredelse av e-bøker. Men når det gjelder skjermer så er det et problem at folk har en “innebygd” motvilje mot skjerm (som i og for seg er i ferd med å avta, jfr. innlegg i Andedammen Håper at norske forlag kan legge uviljen mot å “slippe bøkene fri” og se det positive i at flere leser. Plate- og filmbransjens anstrengelser ser ikke ut til å ha gitt dem et spesielt godt bilde i den folklige opinion. Kan ikke du gjøre som Jan G. i Sverige og starte et “piratforlag” og dermed revolusjonere norsk forlagsvirksomhet?
25/08/2003 at 13:23
Jeg vil nødig bli for intern her, men la gå da: jeg har jo merket meg din utfordring til Jorunn, og hennes svar. Jeg har også diskutert saken med Jorunn (som rimelig kan være 🙂 og er skjønt enig med henne og deg i at noe bør gjøres på ebokfronten, og det snart. Jorunn har forøvrig en smågenial idé (ikke helt ulik en tanke jeg selv syslet med for tre-fire år siden) om hva slags titler et slikt forlag burde begynne med. Det kan imidlertid ikke gjøres av oss to alene, så mitt svar er: hvordan stiller du deg til det Jorunn skriver i sitt svar til din kommentar? Du vet: http://66.221.80.95/cgi-bin/mt-comments.cgi?entry_id=127 🙂
25/08/2003 at 14:11
Har svart Jorunn, så da kan vi kanskje gå over til å kommunisere pr. e-post? Iallefall tror jeg det er på tide at den gode saks forkjempere begynner å røre på seg! Sælskabet til den Elæktriske Bogs Fræmme?
20/07/2004 at 09:53
Vel,
Eg er heilt usamd i at den største hindringa for e-bøker er tilhøve som har med opphavsrett å gjere. Hindringa ligg i sjølve konseptet, som etter mitt skjønn er eit ivrig resultat av ein teknologisk-deterministisk tenkning, heilt typisk i brytingsfaser mellom nye og gamle medier. McLuhan kallar dette eit “Horseless Carriage”-fenomen: I den første tida blei bilen ofte referert til som “a horseless carriage”.
Diskusjonen er, etter mitt skjønn, for mykje prega av tenkning kring teknologi, og for lite prega av _lesaren_; lesing som fenomen. Kva er det å lese (og skrive), og koss kan kunnskapar om lesing seie noe om koss lesing (og skriving) føregår (og vil kome til å føregå) på digitale medier? Eg har jobba ein del med dette, og meiner det er lite som talar for at vi intuitivt og automatisk tar med oss boka slik ho ser ut i dag over på ei leseplate, ein pda eller liknande. Det er faktisk mykje kvalitativt nytt å spore i leseprosessane til folk når dei les på digitale medier, som ikkje berre ganske enkelt handlar om å følgje lenker inn og ut av tekstar.
Eg trur nok at vi vil se digitale lesemedier, og at ny teknologi får konsekvensar i ulike retningar for koss vi les, men eg trur ikkje på e-boka slik ho blir framstilt i dag, og slik det ser ut som om ho er i ferd med å etablere seg. Eg jamfører her med prosjektet EBok Norge (som eg har fått mykje pepar for å kritisere i ein artikkel eg skreiv for Norsklæreren i år), som du sikkert er kjent med.
Etter mitt skjønn er eboka ei hestelaus vogn, eit overgangsfenomen skapa heilt etter boka (no pun intended!) slik det pleier å vere i overgangen til eit nytt medium. Papirboka og prenteteknikken kopierte jo også først alt frå manuskriptkulturen. Først etter eit par hundre år kunne ein se at boka faktisk fekk nokså omgripande kognitive effektar. Gutenbergprenta handla på eitt plan om heilt andre ting enn effektiv formidling, slik elektronisk publisering av tekstar også vil gjere det. Dei største endringane trur eg føregår på eit kognitivt plan, ikkje på eit teknologisk, og lesaren er nøkkelen for å forstå desse endringane, ikkje teknologien.
Meiner eg. Dette er ein interessant diskusjon, og det går diverre ikkje an å gå i djupna i eit slikt svar her. (Eg kjem til å diskutere akkurat dette i bloggen min framover, sidan eg held på med akkurat dette emnet, lesing på digitale medier, i masteravhandlinga mi på Senter for leseforsking her i Stavanger.)
20/07/2004 at 11:46
Naturligvis er du uenig i min fortolkning. Du har et leseforskningsperspektiv, og oppfatter dermed det som det viktigste. Det akademiske perspektivet er interessant, men altså bare ett av mange mulige. Perspektivet man får etter å ha drevet med analog og digital publlisering i over et tiår, er for eksempel ikke ueffent. Ellers inneholder Woody Allens “Annie Hall” en betimelig advarsel til alle dem som er glade i å sitere McLuhan… 🙂
23/07/2004 at 13:02
Hehe – er klår over Allen-åtvaringa. Eg har nok heller ikkje kasta meg over McLuhan, som på sine gamle dagar helst berre snakka om, og siterte, seg sjølv.
Eg synest i mellomtida diskusjonen er interessant, og følgjer bloggen din og meiningane om lesing på digitale medier. Det er ikkje elektronisk publisering eg ikkje trur på, tvert om. Det er vel heller den elektroniske boka som ein (noe nær) ein kopi av papirboka eg ikkje heilt trur på… Eg ser dei forretnings- og distribusjonsmessige føremonene, og også (som pda-geek) noen av dei praktiske. Men rammefaktorar som dette trur eg ikkje er avgjerande for koss lesekulturen vår vil utvikle seg.
Men kven veit. Skal ete den elektroniske utgåva av Ulysses viss eg tar feil 🙂
30/07/2004 at 10:08
Jeg vil advare på det sterkeste mot spising av e-bøker og annen elektronikk, i det minste fram til nye og mer miljøvennlige materialer brukes i produksjonen.
Jeg bruker argumentet om hesteløs vogn ganske ofte, men ikke men noen sterk McLuhan-referanse. Den menneskelige tilvenning som gjerne går over generasjoner bør man ikke undervurdere. Dermed vil nok svært mange individer faktisk ta med seg boken slik den ser ut i dag over på leseplata. En annen faktor er at det er svært mange eksisterende bøker som vil digitaliseres uten at det vil brukes så mye penger på å tilpasse dem.
Dermed er jeg helt enig i at e-boka som diskuteres i dag er en hesteløs vogn, men det vil ta noen år før det vokser opp en generasjon som ikke har vår historiske ballast. Hvordan deres lese- og skrivevaner utvikler seg blir det spennende å studere.
30/07/2004 at 11:46
Ellers er det jo minst én vesenforskjell på leseplaten (til forskjell fra den digitale teksten/eboka) og andre nye elektroniske medier som har forandret brukervaner: leseplaten er aldri blitt lansert internasjonalt og bredt av tunge aktører. Stort sett har leseplater vært noe man måtte spesialimportere fra USA (jeg har selv gjort det, og fått svi på mitt begrensede vis). Microsofts stemoderlige behandling av MS Reader viser hvor dypt den manglende kommersielle interessen stikker. Fire år etter at norske forlag våget seg utpå med Reader-filer til PDAer, er det fremdeles slik at den som ønsker å stikke krypterte Reader-bøker i lomma, har færre muligheter enn den som leser ebøker på PC.
Et annet spørsmål er om vi i det hele tatt kommer til å underholde oss med lange tekster om femti eller hundre år. Bildet av personen som setter seg i godstolen og leser i timesvis er nytt (strengt tatt ikke eldre enn den populære romanen og utbredt alfabetisme), og det finnes ingen garantier for at det vil være slik om femti år. For egen del har jeg vel så stor tro på lydboka, og der eksisterer det jo nå en digital infrastruktur som faktisk har bred støtte fra elektronikkprodusenter (iTunes/iPod osv).