Det var jo egentlig bare et spørsmål om tid etter at vi kjøpte PS2 som felles fødselsdagsgave til hverandre: jeg har nå funnet et uhyggelig avhengighetsskapende spill. Det dreier seg om Ratchet & Clank – et eventyr-løpe-skyte-hoppe-fundere-gruble-beundre-det-vakre-landskapet-spill av de helt store. Som tidligere (mis)bruker av Flight Simulator, Doom og Quake vet jeg alt om hva det vil si å ikke kunne rive seg løs fra skjermen, og når jeg allerede er totalt fascinert av demoversjonen av R&C, tør jeg knapt tenke på hvordan det vil bli når jeg kjøper spillet.

Spillhjemmesiden har forøvrig en norsk utgave, og flæsjanimasjonene er usedvanlig informative og artige. Og jeg er tydeligvis ikke alene i min begeistring, ser jeg. Den store faren ved slike spill for en frilanser, er naturligvis at TVen står i rommet ved siden av kontoret. Og det er ingen sjef som bryr seg om jeg setter meg til å spille i noen timer… 🙂