er tittelen på mitt nyeste bidrag til Magasinet til Kulturnett. Temaet er det nye motebegrepet “social software”, som jeg (oppfinnsomt nok) velger å kalle sosial programvare. Fagfeltet er fremdeles såpass nytt at Google bare finner et treff på begrepet. Fillern og – så var jeg ikke først med et norsk nyord denne gangen.
—-
Oppfølging 23:30
Jill har kommentert Magasinet-artikkelen (jill/txt var hovedeksempelet mitt). Det ser ut til at hun er enig med min vurdering av blogger med kommentarfunksjon og trackback som et eksempel på sosial programvare. (OK, OK, så er det et temmelig rosende utsagn der også. The Ego That Ate Manhattan, that’s me. 🙂
23/04/2003 at 14:59
Fint innlegg Eirik, men etter som jeg forstår omfatter “social software” begrepet mer enn bare blogger, også realtime chat er med m.fl.
Litt morsomt at du først startet som en kritiker av blogging for så å være en av våre fremste forkjempere. hehe
Er det blitt noe påskesol på deg eller har det gått i sparkel, maling og små blanke spiker?
23/04/2003 at 22:22
Godt poeng, Christian. Et poeng jeg har med i artikkelen, for øvrig. 🙂
Ellers ble det mye maling, sparkling og diverse i påsken. Og mer skal det bli. Slik er det å kjøpe et oppussingsobjekt. Sukk… 😉
24/04/2003 at 00:53
He he, sorry…. gikk kanskje litt fort i svingene. Så mye å lese, så liten tid. Ingen unskyldning for øvrig.
27/04/2003 at 16:21
Sammen skal vi leve…? Jeg har alltid likt ditt språk, Eirik, og her skriver du jo nesten som en sangskriver! 🙂 Med entusiastisk hilsen
27/04/2003 at 17:45
* rødme, rødme * For en som vokste opp med din versjon av Pete Seegers klassiker er det umulig å føle seg annet enn umåtelig beæret av en slik kommentar! 🙂