Samsung S8+ med fysisk tastatur: En god løsning på reise

Nylig falt jeg for fristelsen til å gjøre noe jeg normalt ikke gjør ellers, som er å oppgradere en mobiltelefon lenge før det var nødvendig. Min gamle Nexus 5x fungerte fremdeles ypperlig og kunne sikkert ha vart et år til, men da jeg så reklamene for Samsung S8+ var jeg solgt. For første gang i mitt liv forhåndsbestilte jeg en telefon, og klarte til og med å skaffe den dagen før den offiselle lanseringen. Huff, det er nesten flaut.

Som telefon betraktet lever S8+ opp til alt du har lest i anmeldelsene. Skjermen er enorm (den er nesten bare skjerm) og praktfull, kameraet helt i toppskiktet, batterilevetiden er svært akseptabel, brukeropplevelsen er god fordi Samsung ikke har falt for fristelsen til å nedlesse telefonen med sin egen programvare i samme grad som tidligere. Det eneste å trekke for er Google Assistant-konkurrenten Bixby, som ikke var skrudd på da jeg kjøpte telefonen men som likevel har sin egen dedikerte knapp.

Mange har notert seg hvor høy telefonen er i forhold til bredden, den er ikke langt unna å være dobbelt så høy som bred. Det gjør den ikke bare ekstra velegnet til bruk i Samsungs VR-briller (som jeg ennå ikke har, men som er på vei!), men det ga meg muligheten til å realisere en gammel drøm: Å få tilbake det fysiske tastaturet jeg var så glad i bruke på mine siste Nokia-smarttelefoner, Nokia E61i og E71. De hadde samme konfigurasjon som Blackberry og Palm i sin tid, det vil si tastaturet slik.

Samsungs telefoner er i utgangspunktet glassplater som alle andre mainstream-modeller, men selskapet selger også et tastatur kalt “Type Cover”. Det er rett og slett et plastdeksel som man kan klemme et tastatur på, slik at telefonen som normalt nesten bare er skjerm, blir omtrent 30% tastatur istedet. Siden skjermen i utgangspunktet er så stor og høyoppløselig, gir det svært god plass til å få gjort det som trengs, så tastaturet går nå bare av når jeg vil få god oversikt over nettsider, se film eller lese ebøker.

Ja, så stor er S8+ at skjermen i flate utgjør rundt 90% av flaten til Kindle-lesebrettet mitt. Siden dette er en AMOLED-skjerm med svært god kontroll på lysstyrken og i tillegg har ekstremt høy oppløsning, er S8+ meget behagelig å lese ebøker på. I hjemmesituasjonen vil jeg fremdeles foretrekke Kindle-brettets elektroniske blekk, da det gir noe mindre belastning på øynene. Men forskjellen er nå så liten at jeg på kortere turer dropper brettet og isteden bare leser på telefonen.

Men tilbake til tastaturet. Konstruksjonen er svært enkel, verken Bluetooth eller NFC brukes for å pare det med telefonen. Klikk tastaturet på, gi skjermen et halvt sekund til å omkonfigurere seg og man er i gang. Taktiliteten er god, og selv om tastene er bittesmå opparbeider man seg raskt gode touch-evner. For meg kan en glassplate uten synlige grenser mellom tastene, og som i tillegg kan forandre konfigurasjon når som helst, ikke på noen måte måle seg med dette.

Men jeg vet at jeg er en gammel gubbe med et sært vitenskapelig og teknologisk vokabular som aldri dekkes av mobilselskapenes rettesystemer, så mine behov er åpenbart spesielle. Et par ting er det verdt å merke seg: Tastaturet har ikke bakgrunnsbelysning, og du kommer til å trenge litt tid før kroppsminnet slår inn og du taster ivei uten å se på bokstavene. Jeg brukte nok gode to uker før det begynte å gli, men da var det til gjengjeld verdt det.

Det gir seg selv at denne telefonen også fungerer godt med sammenleggbare Bluetooth-tastaturer, som jeg har eid mange av opp gjennom årene. Det siste jeg gikk til anskaffelse av fant jeg på Kjell & Co, og har så langt vist seg å være det beste jeg har eid. På en helgetur til Wien nylig fikk jeg prøvekjørt hele kostebinderiet.

Jeg lot Surface Pro bli liggende hjemme, og baserte meg isteden helt og holdent på S8+, Type Cover og tastaturet nedenfor på turen. Det fungerte strålende i fire dager, jeg fikk skrevet en god del, tatt masse bilder og hadde selvsagt også fordelen av å ha samlet alt annet jeg trengte til reisen (ikke minst uunnværlige Google Maps) på ett sted.

Med andre ord: Hvis du er på jakt etter en telefon som kan fungere som erstatning for et nettbrett, lesebrett og til og med en laptop i et knipetak, S8/+ være noe å vurdere for deg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Neppe Nokia neste gang

Jeg må innrømme det – selv om jeg ikke ble overrasket over alliansen mellom Nokia og Microsoft, ble jeg skuffet. Konfrontert med den raske Android-veksten i den nedre delen av markedet og Apples faste grep om den øvre, måtte Nokia gjøre noe. Linux-varianten MeeGo er ikke ferdig – og spørsmålet er om den noensinne blir det for telefoner (nettbrett og mediespillere av ymse slag blir hovedsatsingsområdet fremover).  Symbian er fremdeles verdens største smartfon-OS, men brukerandelen faller raskt og teknologien vil bli forlatt av Nokia i 2012.

Nokias uttalte strategi er å flytte fokuset vekk fra billigtelefoner og “emerging markets”, og mot det øvre markedssegmentet der Apple har demonstrert at det er mulig å tjene store penger. Sett mot den bakgrunnen blir Microsofts Windows Phone 7 et mer rasjonelt valg enn mange tror. Business-segmentet, som tradisjonelt har vært viktig for Nokia, kan komme til å omfavne alliansen i den grad at det faktisk gir noe av det ønskede løftet for begge parter.

Men for meg betyr dette antagelig et farvel til Nokia. Jeg kommer ikke til å bytte til WP7 for den daglige driften av min egen lille virksomhet, både pga min generelle mistro mot lukkede systemer og fordi jeg har bundet for mye av virksomheten min opp mot Linux-plattformen.

Nokia 7280 – eksempel på radikal (om enn litt poengløs) innovasjon…

Her er noe av det jeg som mangeårig Nokia-kunde kommer til å savne:

Byggekvaliteten. Min Nokia E61i var bygd som en panservogn. Den tålte arktisk kulde, tropisk varme, regn, snø og haggel og fall fra sykkel i full fart på turer i marka, uten å pådra seg annet enn små skraper. N900 er skjørere, men hikker aldri uansett vær og føreforhold. Den lot seg lett sette sammen igjen da den traff asfalten fra halvannen meters høyde ifjor sommer og lå spredt utover bakken i sine enkelte bestanddeler.

Samtalekvaliteten. Som reisende frilanser er jeg helt avhengig av å ha en telefon som leverer god samtalekvalitet overalt i vårt langstrakte og til tider dårlig mobildekkede land. Her har Nokia alltid levert for meg.

Utvalget. Nokias designfilosofi har vært den omvendte av Apples – maksimalisme i motsetning til minimalisme. Jeg noterer meg at endel amerikanere ser på det som selskapets største problem – i en slags snodig omvendt logikk der begrensede muligheter til å velge gjøres til idealet i “the land of choice”. Snurrig, og helt klart ikke min greie. I want it all, and I want it now.

Solide operativsystemer. Det kan sies mye stygt om Symbian, men systemet gjorde jobben for meg i årevis. Maemo, som jeg kjører nå, er på mange måter et strålende produkt. Åpenhet i alle ender og full multitasking med kontroll over kjørende applikasjoner (klikk på krysset øverst til høyre, som i Windows, og applikasjonen stenger på ordentlig) er bare ett av mange fortrinn jeg vil savne.

Innovasjonsevnen. Nokia bygde de første vellykkede smarttelefonene og oppfant konseptet App Store, og var tidlig ute med slagordet om mobilen som datamaskinens etterfølger. Resultatet er at N900 er en fullt fungerende netbook-erstatning, med en fullversjons nettleser og muligheter for å koble til ekstern skjerm, harddisk, DVD-spiller og tastatur om det innebygde ikke strekker til. Jeg var genuint spent på hvordan Nokia ville følge opp N900.

Her er det jeg ikke kommer til å savne:

For mange operativsystemer. Selv om Nokia var tidlig ute med Ovi Store, viser denne programvarebutikken også Nokias hovedproblem. For før du i det hele tatt kan begynne å lete etter programvare, må du oppgi hvilken telefon du har (Nokia-kunder blir veldig vant til “Nokia cell phone selector”, som illustrert over), og resultatet er ofte at programmet du ønsker ikke finnes for din telefon.

Dårlig oppfølging. Jeg fikk aldri noen systemoppdatering for min E61i, selv om den hadde seriøse bugger. Så langt har jeg fått tre oppdateringer til N900. De viste seg både å være vanskelige å installere, og bød i praksis på lite nytt. Ting som irriterte meg da jeg kjøpte telefonen, som ekstremt treg IMAP-oppdatering og inkonsekvent bruk av skjermrotasjon, er uforandret.

Uklar vei fremover. Apples oppgraderingsspor for iPhone er et av firmaets største fortrinn. Eier du en iPhone nå, vet du hva du kan forvente av maskinvare og operativsystem når du må oppgradere. Som Nokia-kunde har jeg sett to store skifter i OS-strategi og en storlansering av programmeringsmiljøet QT som så ble droppet. For alt jeg vet har Nokia ombestemt seg igjen om et år eller to.

Spørsmålet er hva jeg skal gjøre neste gang jeg må shoppe mobiltelefon. Siden jeg vil ha en telefon med fysisk tastatur, begrenses utvalget kraftig. Det mest sannsynlige blir vel at jeg går for en tastaturbasert Android-løsning, selv om Jorunns erfaringer med apps som ikke lar seg stenge og dårlig batterilevetid gjør meg usikker.

Sukk. Mest av alt har jeg lyst til å vente til noen bygger Seabird-telefonen…

Nokia E71

Nokia er i ferd med å lansere noen nye businessmodeller, og E71 ser ut som en interessant arvtaker til min nåværende E61i. Et hovedpoeng er tydeligvis at telefonen er blitt enda mindre og lettere.

Den er, som alle telefoner i E-serien, svært rikt utstyrt og har det jeg trenger (tastatur, ikke minst), pluss én ny godsak: GPS. Hver gang jeg er ute og farter, blir jeg minnet om hvor dillete det er å gå til et kartnettsted, finne destinasjonen og skrive ut kartet. Eneste problem: vi snakker Nokia her, hvilket betyr solid. Forleden dag gikk E61’en i asfalten fra ørehøyde med et smell. Det har skjedd flere ganger (mitt mellomnavn er “butterfingers“), men så langt er den eneste synlige skaden på telefonen en ripe i skjermen den pådro seg i India. Det kan med andre ord gå endel tid før jeg med god samvittighet kan svitsje…

Du vet du er clueløs når…

…du leser om noe interessant for aller første gang i PC World. Det sier dermed mye om min mobilkompetanse at nettstedene nedenfor nettopp ble funnet i siste nummer av angjeldende blad (nei, jeg betaler ikke for det, IT-snobb som jeg er er… ;-) Men altså:

Screenshot0014.jpg

wap.tlf.no: Veldig kjekt for oss med wifi-telefoner, og som dermed kan sjekke hvem som ringer helt gratis når vi er innen rekkevidde av et trådløsnett. Sannsynligvis er det også billigere å bruke dette via GPRS/3G enn å gå. Kartfunksjonen er ikke helt presis – da jeg søkte på mine foreldres telefonnummer havnet jeg langt ute på landet, bokstavelig talt.

Screenshot0016.jpg

wap.sesam.no: Den lille silkeapen som utfordrer 900-kilosgorillaen Google har selvsagt mobilsøk, som nok er mest nyttig når du skal søke etter norske nyheter på reise. Søket er ikke alltid like presist, og lange trefflister er upraktiske å bla seg gjennom. Over ses resultatet av et søk på Erik Tandberg, som forøvrig fikk St. Olav forrige søndag (!). Det er tydeligvis en hest et sted som heter Tandberg.

Screenshot0018.jpg

wap.netcom.no: Alle unntatt norsk offentlig sektor (og da særlig skoler og biblioteker) vet at portaler er dronter. Men mobilen din er en tidsmaskin som tar deg tilbake til Clinton-boomen, da du måtte tenke utgiftene mens du surfet på en sniletreig linje i jakt på nettsteder med kjøtt på knokene. I en slik retroverden kan portaler som wap.telenor.no spare tid, penger og ergrelser. De kan også gi oss nye ergrelser og pirrende reklamebannere, som bildet over viser. Og selvsagt brukes portalene kun til å finne innhold som så dumpes rett i RSS-leseren din – min favoritt i så måte er bloglines.com/mobile. :-)

wap.trafikanten.no: Ga feilmeldingen “Innholdstype støttes ikke” da jeg prøvde den, men sies å være veldig nyttig. Det er sikkert sant, men når jeg står og fryser på en holdeplass i vinter har jeg ikke lyst til å se “Innholdstype støttes ikke” på skjermen. Dette er forøvrig tjeneste som virkelig vil bli nyttig med lokalisering og sanntidsinformasjon fra ruteselskapene – begge deler fins nå, hver på sitt sted, så hva venter vi på?

Screenshot0011.jpg

wap.sas.no: Jeg har visst at man kan sjekke inn via mobilen, men det er altså her man gjør det. Takket være innsjekkingsautomatene har ikke egentlig incentivet vært der, men den siste tiden har det vært laaange køer foran disse automatene. Neste gang, med andre ord… (Har ennå ikke funnet noe tilsvarende for Norwegian, forøvrig.)

Screenshot0012.jpg

wap.dnbnor.no: Det er sikkert kjekt å kunne nå banken via mobilen, eller er det egentlig det? Denne løsningen fordrer at jeg tar med meg kodegeneratoren ut av huset, og det føler jeg sant å si veldig lite for. Nice to know, but need to know? Nah…

Screenshot0020.jpg

Til slutt et par nettsteder jeg fant helt på egen hånd. Ettbindsleksikonet Caplex er som skapt for wap, men om du prøver å skrive wap.caplex.no får du feilmelding. Cappelen har inngått en avtale med en teleleverandør, og krever at du sender en SMS i bytte mot en peker. Dustete i annen, og heldigvis finnes det en workaround i form av pda.caplex.no, som fungerer fint i Nokia-nettleseren. Gjør den ikke det på din telefon, henter du Opera Mini på operamini.com. Det garanterer ikke at søket ditt er aktuelt, imidlertid. Caplex har enda større problemer med oppdateringen enn Store Norske (som ikke har en mobilversjon), noe skjermdumpen ovenfor beviser i all sin gru.

SMS-tråder på Nokia-telefoner

Via Espen fant jeg den nye bloggen til Stephen Fry, strålende skuespiller og forfatter, allment veldig smart fyr, machue og dingsenerd av episke proporsjoner. Det første innlegget handler om Frys forhold til PDAer og smarttelefoner, som han åpenbart har eid veldig mange av gjennom årene (dog ikke japanske, Linuxbaserte dippedutter, såvidt jeg kan se… ;-) Selvsagt elsker mannen som gjorde en perfekt Jeeves iPhonen han har fått spesialtilpasset for britisk bruk, men han er også svært glad i sin Nokia E90 Communicator (jeg forbigår i taushet omtalen av E61i – her skiller vi lag på estetisk grunnlag).

Det han virkelig savner på de Symbian-baserte smarttelefonene han har prøvd er noe som er vanlig på Blackberry, Treo-serien og iPhone, nemlig SMS-tråder. Min E61i har allverdens plass til tekstmeldinger, men de ligger like usortert som i den aller første Panasonic-telefonen jeg kjøpte engang i bronsealderen. Det vil si, de lå usortert. Via Eseries-bloggen fikk jeg igår beskjed om at Nokia Beta Labs (som er vel verdt å følge med på for alle seriøse Symbian-brukere) har sluppet Conversation, som delvis løser dette problemet.

Screenshot0009.jpg

Etter installasjon får du et ekstra flak på kontaktlista, slik at et trykk til høyre får fram en liste over alle SMSer, organisert etter hvem som har sendt deg dem. Conversation legger seg ikke inn i SMS-menyen, så dette nok først og fremst tenkt som et kontaktverktøy. Men jeg har allerede hatt god nytte av programmet, blant annet ved at jeg nå kan holde SMSer fra folk jeg ikke vil ha på kontaktlista mi samlet, og lettere slette SMSer som ikke lenger har noen verdi. Anbefales varmt for installasjon, med andre ord.

Nyttige mobilnettsteder

Dagens mobiltips: sett “m.” foran velkjente domenenavn. Flickr, Yahoo, YouTube og Facebook er blant nettstedene som har valgt denne varianten av støtte for telefoner. Over sees min konto på m.facebook.com. Endel norske nettsteder, som VG, setter “mobil” eller “wap” foran, mens Google (selvsagt!) går sine egne veier og gjør det slik.

Et nettsted dette ikke fungerer på er Wikipedia, som i det store og hele er bedrøvelig mobiluvennlig (tenk laaange artikler med mye bilder). For de av oss som bruker Wikipedia som en forlengelse av hjernen, og som ikke alltid vil overlate til Opera Mini å reformatere sidene, finnes svaret på wapedia.mobi. Jeg har ikke valgt side i .mobi kontra m.-debatten, men konstaterer bare at jeg syns førstnevnte er lettere å huske og taste inn.

ManyBooks.net, som spesialiserer seg på gratis ebøker i mobilkompatible formater, har med mnybks.net fått et mobilkompatibelt nettsted. Dessverre ser det ikke ut til å være like oppdatert som modernettstedet, men det er likevel lett å finne lesestoff på reise. Kanskje jeg skal putte litt Kafka i Nokiaen, i disse travle reisetider?