…kommer via Østlandssendingen:

Mandag startet årets Sykle til jobben-aksjon, med bare 6000 forhåndspåmeldte. Det betyr at hele 54 000 færre Osloborgere vil sykle til jobben i forhold til i 2000, da 60 000 var påmeldt, skriver Aften.

En årsak som oppgis, er mye negative skriverier om risikoen ved å sykle i byen. Men med tanke på at vi nettopp fikk utdelt et sykkelkart for hele Oslo sammen med “Din bydel”-katalogen, er det leit åkke som. For kartet viser at det faktisk finnes ålreite alternativer de fleste steder i denne byen. Sykling handler forøvrig ikke bare om helse, slik det påpekes i artikkelen, men mer enn noensinne om framkommelighet.

Til visse tider av døgnet er sentrumsgatene latterlig trafikkerte. Ta Finnmarksgata, som går forbi borettslaget vårt og normalt (det vil si uten graveboom) er ganske grei. Forleden trillet jeg forbi en kø som strakte seg fra Tøyensenteret oppover mot Sinsenkrysset. Jeg observerte åtte (8) busser fra rute 20 på nedturen fra Carl Berners plass, og når man vet at disse bussene går hvert 4. minutt i rushtiden er det lett å regne seg til at passasjerene hadde sittet fast en stund. Jeg brukte to-tre minutter på min Bullit…

Salon (reklamevarsel) har en sak om Mary Peters, USAs samferdselsminister, som (ikke veldig overraskende) mener at gåing og sykling til jobben ikke egentlig er transport. Men så kommer det:

In fact, only about 1.5 percent of federal transportation dollars go to fund bike paths and walking trails. In the meantime, 10 percent of all U.S. trips to work, school and the store occur on bike or foot[.]

10 prosent i bilens hjemland. Wow. Og nei, det er ikke et ironisk wow. Amerikanske syklister er forøvrig flinke med slående slagord, det skal de ha, jamfør: “No Iraqis Died to Fuel This Bike”.

Fikk alle tiders passende presang fra svigers til bursdagen: medlemskap i Syklistenes landsforening. Inkludert i medlemspakka var en mekkehåndbok, som kommer godt med når jeg skal skifte bremseklosser på Bullit-hybriden. And on that note: tidligere omtalte Bikely har nå tilført ny funksjonalitet til karttegnetjenesten. Brukere kan kommentere en rute, det er lettere å redigere og - ikke minst - man kan skrive ut en høydekurve (klikk på “Elevation”). Høydevariasjonene på ruta Tøyen-Bærumsveien-Rykkinn bekrefter det jeg allerede vet: veien fra Stabekk til Bekkestua og Bærumsveien opp mot Gjettum er lang og tung.

Smågenialt prosjekt som handler å dele kunnskap om gode sykkelruter i miljøer som ofte er bildominerte: Bikely.com. Bikely bruker Google Map-APIer for å skape brukergenererte rutekart, som kan lastes ned i .GPX (GPS-kompatibelt) format. Bikely demonsterer også den nyttige dobbeltfunksjonen i slike prosjekter: når jeg legger ut ruten jeg skal sykle om halvannen time, fungerer kartet og kartnotatene også som en gjennomgang og huskeliste for meg. Rutene kan naturligvis endres. For øyeblikket viser Tøyen-Rykkinn-ruten f.eks. omskiltingen for syklister og gående som er gjort i krysset Vollsveien/Nordraaks vei i forbindelse med veiarbeid. Foreløpig ikke så mange ruter fra Norge, men vi jobber med saken.

Dagens første anbefaling: hovedsykkelveien som går parallellt med E18 mellom Oslo og Sandvika er virkelig et strålende tiltak. Man kan si mye om Bærum kommune, men den har faktisk et godt sykkelveinett, og det bærer den “hemmelige E18″ preg av. Mesteparten av sykkelveien er godt skiltet, går gjennom boligstrøkene mellom motorveien og sjøen, og er så fredelig og idyllisk at man skulle tro man var langt ute på landet. Effektiv er den også - på tørt føre går det kjappere å komme seg til Høvikodden og Sandvika raskere enn med buss (Tøyen-Sandvika: 45 minutter i mitt tilfelle). Tenker man dør til dør, er det også raskere enn toget.

Dagens andre anbefaling: Skiforeningens sykkelsider, som blant annet inneholder en database over 145 mulige sykkelturer i Oslomarka. Etter at NSB nedla sykkeltoget på Gjøvikbanen og i tillegg stengte Stryken stasjon (idiotisk på så mange plan, men der har man NSB), er det blitt vanskeligere å bruke tog som utgangspunkt. Men det er likevel nok av alternativer, heldigvis (via SLF, takk til Gunnar for tipset).

Så til dagens lille historie til skrekk og advarsel: igår var det min tur til å erfare at trikkeskinner er Oslosyklistens nemesis. På vei mot Rådhusplassen fikk jeg sleng på bakhjulet på en regnvåt trikkeskinne, og falt så lang (og tung) jeg var på asfalten. Idag er jeg mørbanka, men klar over at jeg var heldig: langbukser sparte beina for oppskraping, den lave farten jeg vanligvis holder i nedoverbakker i byen gjorde fallet mindre alvorlig og - ikke minst - jeg brukte hjelm.

Hodet mitt var ikke langt unna et hushjørne, hvilket fikk meg til å tenke på munnhellet om hjelmen som forskjellen mellom to paracet og rehabilitering på Sunnaas. Denne postingen i Whatever handler riktignok om motorsykkelhjelmer (eller rettere sagt mangel på sådanne, etter at Florida opphevet hjelmpåbudet), men kommentarene fungerer som en galgenhumoristisk vekker for alle på to hjul - squids og donorcycles er stikkord…

…fant jeg i Dagsavisen. Jepp, det handler om sykler.

Ifølge Dagsavisen er sykkelskader hittil blitt overrapportert her til lands, og derfor er det mye tryggere å sykle enn alle (også vi syklister) har trodd. Antall skadde er omlag det halve av det man tidligere har trodd, og antall hardt skadde og drepte på sykkel har faktisk gått ned fra 160 til 60 på 13 år. Kjekt å vite for en som om noen minutter kaster seg på tohjulingen i retning av selve Mann- og Kvinndomsprøven i Oslo: kryssene rundt Oslo S, hvor trikkeskinner på kryss og tvers, ørten bussholdeplasser, mye biltrafikk og høy andel rusete fotgjengere gjør trafikkbildet spennende for noen hver…

i en av Dagbloggene. Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen av fremkommeligheten for en som forsøker å navigere seg gjennom Oslo på to hjul for tiden - og dette er altså en av de beste norske vinterbyene å sykle i…

Oppdatering: Dumdristig og klar over massive forsinkelser i trafikken som jeg var, syklet jeg faktisk til og fra jobb i Oslo sentrum imorges. Stooor feil. Gatene som ikke var dekket av tjue centimeter snø, var sperret av traktorer iferd med å fjerne tjue centimeter snø, eller biler som ikke klarte å spinne seg ut av tjue centimeter snø. Dette var også dagen Ming Tay-låsen bestemte seg for å gå i vranglås en gang for alle. Bad bike day.

Først slår de ut internett, så setter de flyene på bakken, nå er turen kommet til husene våre. Vær redd. Vær veldig redd. Eller skaff en katt.

ifølge bydelsoverlege Frantz Leonard Nilsen på St. Hanshaugen, som rapporterer om 30 sykkelulykker i sin bydel:

Flere steder i Oslo er det malt egne sykkelfelter langs de trafikkerte gatene, uten at dette har gjort sykling trygt.

Ikke minst er dette tilfelle om vinteren, når sykkelfeltene ikke bare fungerer som parkeringsplass og barnevogntrillerute, men for sikkerhets skyld også dumpeplass for snø fra veiene.