Blekksprut-ostepop – nei takk!

Thai-Squid.jpgBruce Schneier blogger Greenland Squid Balls, som ser ut til å være en slags ostepopaktige thaisnacks med kraftig smak av tiarmet blekksprut. For egen del har jeg vært dypt skeptisk til slik føde etter å ha prøvd tanzaniansk ostepop som ble solgt på gata i Zanzibar – innholdet hadde sikkert ligget i 40 graders varme i gud vet hvor lang tid, og det faktum at det ikke hadde råtnet forlengst sa sitt om mengden av konserveringsmidler. :-)

Jeg ville uansett ikke ha prøvd meg på akkurat dette snopet, jamfør følgende historie: etter prisutdelingen i Göteborg nylig ble jeg invitert ut på middag av prisutdelerne. Menyen var stor og fristende, men jeg reserverte meg på prinsipielt grunnlag mot de friterte blekksprutringene som ble anbefalt til forretten. Da noen lurte på årsaken, henviste jeg til min siste bok, og spurte bokfolket rundt bordet om de hadde hørt om andre forfattere som la om kostholdet som følge av noe de selv skrev. Ingen kom på noe i farten, og utfordringen går derfor videre til litteraturhistorisk kyndige lesere: hvor vanlig er dette egentlig?

Aristoteles om blekksprutenes sexliv

En saftig godbit fra vitenskapshistorien:

Mollusks, such as the octopus, the sepia, and the calamary, have sexual intercourse all in the same way; that is to say, they unite at the mouth, by an interlacing of their tentacles. When, then, the octopus rests its so-called head against the ground and spreads abroad its tentacles, the other sex fits into the outspreading of these tentacles, and the two sexes then bring their suckers into mutual connexion.

Glemte jeg å si at man ikke bør la barna lese dette? Okei, nå er dere advart… :-)

Hemmelige blekksprutsignaler

skin.gifScienceDaily melder at blekkspruter i tillegg til synlige fargeforandringer med kromatoforer (se bildet til høyre) også kan sende ut skjulte signaler på huden ved å reflektere polarisert lys. Det gjør det i prinsippet mulig for visse blekksprutarter å holde på kamuflasjefargene, samtidig som de formidler informasjon som mindre avanserte predatorer ikke kan se (i alle fall mindre avanserte predatorer uten Polaroid-briller). Litt som hemmelig skrift, altså. Kjekt å ha om man forsøker å se ut som en bit av et korallrev, for eksempel.

Blekksprutsåpe

Torsdagens blekksprutbloggposting ble forsinket på grunn av ustabil server (nok en gang, grumle, grumle), men her er den: Blekksprutsåpe med en påmontert blekkdispenser som er ment å få barn til å vaske hendene ordentlig. Er smart for katteeiere også, den. :-) (Via Schneier)

Kaptein Nemos Nemesis

er tittelen på en god innføringsartikkel om kjempeblekkspruter på nettstedet til Royal British Columbia Museum. Utgangspunktet er dette avsnittet fra Jules Vernes En verdensomseiling under havet (Gutenberg-fritekst på engelsk):

Before my eyes was a horrible monster, worthy to figure in the legends of the marvellous. It was an immense cuttle-fish, being eight yards long. It swam cross-ways in the direction of the Nautilus with great speed, watching us with its enormous staring green eyes. Its eight arms, or rather feet, fixed to its head, that have given the name of cephalopod to these animals, were twice as long as its body, and were twisted like the furies’ hair…

Godt skildret, men litt for negativt. I mine øyne ville verden være et bedre sted om blekksprutene styrte.