Category Archives: Personlig

Nytt bildegalleri på newth.net

Jeg har begynt å legge ut en del av bildene jeg har tatt opp gjennom årene her på nettstedet, istedenfor å bruke en kommersiell bildedelingstjeneste. Ulempen ved å gjøre det på den måten er at min virtuelle server er treigere enn hva f.eks. Flickr eller Facebook kan levere. Fordelen er at jeg har full kontroll over hvem som ser hva og hva som skjer med mine bilder. What you see is what you get – et godt, gammelt IT-slagord som omtrent alle dagens ledende selskaper burde ta ad notam.

Åja, bildene ligger på newth.net/bilder. Keep It Simple, Stupid. Nok et IT-slagord som omtrent alle dagens…. ;)

Nydelige skjermbakgrunner for Android-mobiler fra Google

I forbindelse med Googles lansering av de nye flaggskipstelefonene Pixel 2 og Pixel 2 XL, slapp selskapet også et nytt sett med skjermbakgrunner. Flere av dem var animerte, og for meg ble det et hyggelig gjensyn med en bakgrunn som fulgte med en del tidlige Android-telefoner: En eng med gress som duvet i vinden mot en himmel som forandret utseende etter tidspunktet på dagen.

Etter sigende ble slike bakgrunner faset ut fordi de slukte for mye batteri, men nå har de altså gjort comeback igjen. Selv om bakgrunnene opprinnelig ble utviklet for siste versjon av Android, fungerer de utmerket på min Samsung S8 (som ligger en versjon etter Googles telefoner). Applikasjonen du trenger for å kjøre bakgrunnene finnes ikke i Play, isteden må du laste den ned her og gi tillatelse til å installere den som en uautorisert APK-fil. Etter installasjon vil filene finnes i det vanlige grensesnittet for skjermbakgrunner.

Bakgrunnen som har vakt mest oppmerksomhet viser rett og slett en kyststripe sett ovenfra. Du ser det ikke på skjermbildet nedenfor, men på mobilen vil bølgene nederst på bildet slå mot land. To andre bakgrunner viser ballonger som flyr over Monument Valley og biler som kjører på en fjellvei på Hawaii. Felles for dem alle er at bevegelsen i bildet er minimal, noe som gjør animasjonen mindre forstyrrende og antagelig sparer en god del batteri sammenlignet med fullskjerm-animasjon.

Min personlige favoritt er likevel den nedenstående. Ved første øyekast viser den Jorda sett fra verdensrommet, med bl.a. animerte lynglimt fra tordenvær over tropiske havstrøk om natten. Men klinsjeren er at dag og natt vises ganske korrekt! Terminatoren – skillet mellom natt- og dag – flytter seg over kloden etter klokka, og dermed får du samsvaret mellom vintermørket utenfor vinduet mitt og Norges posisjon på nattsiden på skjermbildet under.

Selvsagt kan man spørre seg hva som er poenget. Jeg kunne ha svart at du lærer litt om geografi og astronomi ved å følge Jordas utseende i løpet av dagen, men sannheten er at det for meg gir er et øyeblikk av zen i hverdagen. En pause fra datastrømmen som fosser ut av mobilen, noe vakkert som får tankene til å drive. Hvordan er det mulig å ikke havne i litt hverdagsfilosofisk modus av dette?

Poengløst katteutspill

En av fordelene med ikke å være på sosiale medier er at man mister kanaler å være irritert i. Man blir rett og slett mindre utsatt for å trigges av blatante klikkfang-artikler som denne fra Dagbladet: “Mener det ikke er noen menneskerett å ha katt: Kastrering er en mulig løsning. Å skyte alle blir nok upopulært.” Her er det biolog Petter Bøckman som uttaler seg til avisen, med utgangspunkt i en sak han skrev for Norsk Skogeierforbund.

Thug Life

Petter Bøckman er en smart fyr jeg normalt har stor respekt for, men bruk av uttrykk som “å skyte alle” oppnår ikke noe annet enn gjøre folk sinte og skape oppstand i sosiale medier. Hvis målet faktisk var å redusere kattens belastning på norsk natur måtte Bøckman ha fremlagt argumenter som våre lovgivere kunne forholde seg til (kjæledyreierne har han forlengst mistet med slik tale).

Han måtte med andre ord ha presentert forskning som dokumenterer problemet i Norge (ikke Australia og USA), sammen med realistiske forslag til hvordan det skal reduseres. Han kommer ikke med noen av delene, utover at norske katter tar flere fugler enn eierne tror og at man ikke bør “legge opp til at det er en menneskerett å ha katt”, hva nå det måtte bety.

Professor Bjarne Olai Braastad ved UMB peker på at katten har andre funksjoner i dag enn i det gamle bondesamfunnet, og at det er vanskelig å se hvordan bykatter utgjør en trussel mot rødlistede arter. Ellers er det selvsagt like lett å argumentere mot hunden hvis man har omsorg for annet enn smågnagere og fugl. Hunder gjør stor skade på husdyr og vilt, og årlig dør mellom 20 og 40 mennesker av hundeangrep i USA. Wikipedia-artikkelen er horribel lesning – det kan umulig være noen menneskerett å ha et slikt dyr.

Som katteeier har jeg skrevet om slike utspill tidligere. Der tar jeg til orde for ansvarlig kattehold, og kommer med tips til hvordan man kan redusere huskatters skadevirkninger i lokalmiljøet. Jeg skal ikke påstå at dette vil redde så fryktelig mange fugler, men det er utvilsomt mer effektivt enn høyttenkningen til Bøckman.

Den hyggeligste kommersielle juletradisjonen jeg vet om

Jeg kan bli like irritert over for tidlig oppsatte julegater og julemusikk og julepynt i butikkene som alle andre, men jeg må innrømme at det er én moderne, dønn kommersiell juletradisjon jeg virkelig har sans for: De britiske julereklamene. I mitt minne har reklamene på britisk TV før jul alltid vært morsommere, bedre produserte og mer overdådige enn de norske, men de siste ti åra har det tatt hel av. Jula er blitt for landets reklamebyråer hva Superbowl er for de amerikanske.

Det var varehuskjeden John Lewis som startet det hele i 2007, med lanseringen av en reklamekampanje som skal ha kostet seks millioner pund. Den minuttlange reklamen fikk mye oppmerksomhet, men det var etter at John Lewis byttet reklamebyrå i 2009 at det virkelig tok av. De siste årenes kampanjer har vært så vellykkede at slippdatoen (10. november i år) er blitt en mediebegivenhet nesten på linje med en filmlansering.

Sammenligningen med filmslipp er ikke upassende, da det nettopp er det disse reklamene er: Kortfilmer (årets er på over to minutter) som forteller en enkel og velsignet nissefri historie om juleglede, forventninger og familie. Filmene er dialogfri med et sentimentalt lydspor, som regel en coverversjon av en kjent (og velsignet nissefri) låt. Årets bruker “Golden Slumbers“, en av Paul McCartneys vakreste melodier.

Så her er de altså, John Lewis’ klump i halsen-øyeblikk i omvendt kronologisk rekkefølge:

Ikke vanskelig å merke reklamebyråskiftet der, nei. Selvsagt har ikke John Lewis’ konkurrenter sittet stille og sett på utviklingen. Noen eksempler fra årets reklamesesong følger nedenfor (føler du deg virkelig sugen på insulinsjokk er det bare å putte “christmas adverts” i YouTube…)

Vi har ikke slikt i Norge og kanskje er det like greit. Det er nok julemas allerede, liksom. På den annen side: Når en av de mest minneverdige norske julereklamene fra de siste tiåra er denne kan man begynne å lure…

Det beste kattebildet jeg noensinne har tatt…

Knipset for nøyaktig ett år siden idet Linus oppdager at Ada har lagt beslag på enda en koselig liggeplass (et kattehus jeg nettopp hadde bygd ferdig). Blikket oppsummerer forholdet deres perfekt: “Kan ikke du gjøre noe? Hun tar jo ALT som er bra!”

(Det tok bare noen timer, så gikk Ada lei av kattehuset og overlot det allernådigst til Linus. Nå bruker han det hver eneste dag…)

Perfekt storm

Hvis du går til min “Bestill oppdrag“-side vil du se at jeg for tiden ikke påtar meg nye oppdrag fordi jeg er ute i omsorgspermisjon. Jeg har stort sett holdt privatlivet mitt unna nettet, og har ikke tenkt å endre på den praksisen nå. Jeg skal derfor ikke gå inn på årsaken til at jeg har tatt permisjon, bortsett fra å si at det er en “perfekt storm” av flere uavhengige forhold og at ingen av dem berører min fysiske eller mentale helse direkte. Men jeg tenker det kan være nyttig å forklare hvordan dette påvirker arbeidssituasjonen på et nettsted som er utgangspunktet for så mange forespørsler om oppdrag.

Før det første har jeg måttet redusere alle typer opptredener til et absolutt minimum. Helt siden jeg begynte som frilanser i 1990 har jeg hatt en rolle som offentlig person. Jeg har alltid trivdes i denne rollen, selv om det koster meg mer enn mange kanskje tror. Ja, for jeg er altså et av disse menneskene i et utadvendt yrke som er ganske introvert på privaten. Jeg føler meg ofte tappet for energi etter møter og foredrag, og har det igrunnen best på hjemmekontoret med to katter som kolleger. Offentlige opptredener er altså et overskuddsfenomen, og akkurat nå går overskuddet med til å håndtere akutte kriser i mine nære omgivelser.

Av samme grunn har jeg kuttet ut sosiale medier. Algoritmene til Twitter og Facebook leverer lite av faglig eller nyhetsmessig verdi jeg ikke får via RSS og kvalitetsavisene jeg betaler for, og siden jeg ikke hører til dem som har nytte av å lufte sorger i full offentlighet faller også det behovet bort. Jeg syns dessuten tonefallet i SoMe er blitt merkbart bitrere den senere tiden, med nye viralskandaler og krangler i feeden hver eneste dag. Det er alltid noen som tar feil på Internett, men fra nå av overlater jeg jobben med å rette på dem til de av dere som har ork til det.

Samtidig trenger jeg tid til å ta vare på helsa. Jeg har vært gjennom lignende situasjoner tidligere i livet, og vet hvor fort man selv kan bli i dårlig form av å ta vare på andre. Lange turer i byen og i skog og mark er min beste medisin, og jeg er ikke så rent lite fornøyd med at at jeg tvers gjennom hele denne perfekte stormen har klart å holde på min daglige målsetning om å gå minst 14 000 skritt. To og en halv time utendørs, kun i selskap med mitt eget hode. Perfekt. :)

Noen merknader til slutt: En mindre synlig offentlig profil betyr ikke at jeg står alene i stormen. Jeg er så heldig å ha familie og venner og et kobbel av flinke fagfolk med meg gjennom dette. Og det at jeg er tilbakeholden med opplysninger må ikke leses en indirekte kritikk av dem som velger motsatt strategi. Jeg har venner og bekjente som er åpne om sine problemer i SoMe, og jeg ser jo at det er til glede og nytte både for dem og for leserne deres. Det er flott at de gjør det, det er bare ikke min greie.