Etter noen dager med kulturpolitisk aktivisme i denne bloggen, er det fredag og på høy tid med en avslappet posting som kombinerer to ting jeg setter større pris på enn det aller, aller meste. Jeg vet ikke om det er læromslaget som gjør utslaget, men faktum er at Linus er enda gladere i å gni kjaken mot Sony Readeren enn mot Thinkpaden. Og det sier ikke lite her i huset.

Agderposten kan melde at enkelte i Lillesand ikke helt har fått med seg hva som kan kastes og ikke kastes i toalettet:

Torbjørnsen og kollegene får de underligste telefoner etter at kommunens innbyggere har forsøkt å kvitte seg med ting i toalettene. Som da en mann ringte og sa doen var tett. Han hadde forsøkt å skylle ned ei hel kompe…

Og så syns de vi som kommer fra Bærum er rare?

Nigella har så rett, så rett. Alt er bedre med bacon! Takk til Elisabeth.

Ikke sett deg i passfotoautomaten rett etter at du har trasket en halvtime gjennom iskaldt slaps, fordi nøkkelen brakk i sykkellåsen og etterlot din trofaste doning låst fast til et gjerde på motsatt side av byen, noe du oppdaget etter at du kom ut av et lokale der du måtte stå tre kvarter i kø for å få vite at tjenesten du trodde ville ta ti minutter kom til å ta flere dager og dessuten kostet hundrevis av kroner mer enn du hadde forventet. Som sagt: ikke gjør det.

Fra alle oss til alle dere: En ikke-visuell YouTube-klassiker. Som alltid når man klipper håret: lukk øynene, len deg tilbake og nyt.

Det endelige beviset for at huskatten
nedstammer fra ørken-villkatter, om noen var i tvil.

Cats for Barack Obama ‘08

Or how about this!

Iran lager gigantisk strutsesmørbrød. Man kan jo ikke annet enn undres over hvordan Vesten skal møte denne utfordringen.