Og ja, påskekylling selvfølgelig. God kylling - jeg mener påske!

Svaret får du i løpet av denne forrykende forelesningssekvensen med Fredrik Härén (og jo, jeg hadde faktisk etternavnene inne…) Mange takk for pekeren, Øystein!

Begrensninger kan føre til innovasjon. Prinsippet bak pecha kucha - å gjennomføre en Powerpoint-presentasjon på 20 slides à 20 sekunder - kan gi interessante resultater som dette. Senere denne måneden skal jeg oppsummere 50 år med romforskning på 10 minutter, så her er det definitivt noen tips å få med seg.

Det viktigste å huske på er likevel dette: gi beng i detaljene. Folk husker sjelden mer enn 4-5 hovedpunkter, enten du snakker i 6:40 (pecha kucha-format) eller to klokketimer. Powerpointslides proppfulle av tekst er mentale krykker for foreleseren, som ikke gjør noe annet enn å avlede publikums oppmerksomhet fra hovedpersonen. Nyttig for tryllekunstnere, men døden for forelesere.

Nei, jeg hadde ikke trodd jeg skulle si det, jeg heller. Men så hadde det seg altså slik at jeg kjøpte projektoren Dell 3400MP her forleden, etter å ha lest et ras av anmeldelser som ga den toppkarakter. Foreløpig har den levd helt og fullt opp til forventningene: den er svært liten og lett (det var et hovedkrav), lyssterk, stillegående (ikke minst i økonomimodus), har en grei fjernkontrollløsning som også fungerer med Linux og - ikke minst - den er rimeligere enn de fleste i sin prisklasse. At jeg i tillegg ble ringt opp fra Dell og spurt om jeg trengte hjelp etter at UPS hadde rotet med leveringen, bekrefter bare det gode inntrykket.

Og så begynner altså selskapet å gjøre noe seriøst med Linux. Slagordet “Dell and Linux: where low-cost and standards-based hardware meets low-cost and standards-based solutions” kan man jo ikke annet enn like. Nei, jeg har ingen planer om å gjøre min neste bærbare til en Dell - hos meg står Thinkpaden fremdeles for høyt i kurs. Den har forøvrig ikke sunket etter at jeg snakket med paleontologen Jørn Hurum forleden dag. Han trenger en bærbar som tåler ekstremt røff behandling ute i felten, og sverger til sin trofaste T40 (og Nokia E60, som jeg sikler på for tiden, men det er en annen sak).

Uansett: 3400MP, altså. Som også er en helt habil hjemmekinomaskin. Ikke at den skal brukes til slikt, naturligvis. Dette er et seriøst arbeidsredskap, må vite.

Mye oftere, melder Kampanje, med utgangspunkt i tall levert av TNS Gallup (Powerpoint):

Tall som gjelder til og med 30. januar, viser at folk i alderen 30-39 år så 33 minutter mindre på tv i januar i år enn i fjor. Dette tilsvarer et fall med 17,5 prosent og er ganske dramatisk, sier radio- og tv-direktør Espen Barås Bye hos en av landets desidert største reklamekjøpere OMD.

At reklamekjøperne bekymrer seg gir seg selv - færre seere i den kjøpesterke familieetableringsgruppen kan få store konsekvenser for for dem - og Barås Bye mener TV2, TVNorge og TV3 må bli flinkere til å lage norske TV-produksjoner. Ingen er forøvrig i tvil om hvor seerne går hen (nei, vi snakker ikke om norsk samtidslitteratur), hvilket gir meg anledning til nok engang å minne om møtet med Vidar Nordli-Mathisen i Oslo på mandag. Han skal snakke om hvordan NRK legger om til multimediale redaksjoner med et fokus på nettet.

Denne bloggens motto til tross, hender det at jeg bruker penn og papir (The shock! The horror!) Det skjer når datamaskinen er nede av ulike årsaker, når jeg trenger å lage skisser eller rett og slett føler behov for et avbrekk fra tasting. Og da er jeg så konvensjonell at jeg foretrekker en Moleskine. Nøyaktig hva som gjør den så god, ble jeg minnet på for noen dager siden, da jeg fikk en notisbok fra Ark-kjeden i postkassa. Notisboka ble markedsført som et skriveredskap for forfattere. I dette tilfellet traff Ark blink med målgruppa, men det betyr ikke at moleskinen pensjoneres.

Bildet til høyre viser hovedårsaken: Ark-boka ser ut som en forminsket ringperm. Denne konstruksjonen gjør det lettere å ha boka liggende oppslått, men til gjengjeld blir innbindingen slarkete og - viktigst av alt - den gir et umiskjennelig preg av skole. For meg er det særdeles lite befordrende for skriveprosessen å bruke et redskap som tar meg tilbake til fordums forsømte forår. Samtidig understreker ringpermryggen hvor mye tjukkere og tyngre Ark-produktet er - den er åpenbart ment å bæres i en (dame)veske. Noen andre små detaljer som gjør utslaget: begge bøker har en strikk til å holde dem sammen, men moleskinen har i tillegg et bokmerke og en praktisk liten lomme på innsiden av den bakerste permen. Papirkvaliteten i Ark-boken ser ut til å være god, men jeg foretrekker den gylnere grunntonen i moleskinen. Med riktig penn (jeg foretrekker en tynn sprittus) finnes det knapt bedre papir å skrive på, i mine øyne.

Et av mine mest minneverdige forfatterbesøk var på Åna Kretsfengsel på Jæren. At innsatte leser mer enn gjennomsnittet overrasker kanskje ikke, men det la uansett grunnlag for en fascinerende diskusjon etter innledningen min. Man kan ikke unngå å reflektere over de forunderlige veier livet kan ta, etter en samtale med ekstremt beleste og oppegående mennesker som likevel ikke klarer å holde seg utenfor murene. I en artikkel i The Guardian skriver Nick Hornby om sitt møte med årets vinner av “The Penguin Book Club of the Year”-prisen, som er en lesesirkel i et britisk fengsel:

For those of us who still believe that books add value and meaning to a life, then, a prison reading group is surely the ultimate examination of that belief: these are lives that could use as much added value as they can find. I’m sure there are many excellent groups all over the country reading their socks off, but it’s hard to imagine that there are any more deserving recipients of the Penguin/Orange Reading Group Award than the 10 men who meet in High Down library every month.

Jeg kjenner meg igjen i Hornbys skildring, og ville med glede ta imot et tilbud om å forelese i et fengsel dersom anledningen skulle by seg igjen.

Og dermed er det klart for å annonsere årets teknologi-begivenhet i Oslo:

Polyteknisk Forening inviterer til foredrag med Cory Doctorow: “The Economics of Openness”

Tid: 9. mai kl 19:00-20:30 med påfølgende uformelt samvær.
Sted: Aulaen, BIs senter for lederutdanning (Sjømannsskolen på Ekeberg - kartreferanse ), Karlsborgveien 4 (parkering tilgjengelig, Ljabru-trikken fra byen).

Åpne standarder og tilgang på informasjon er ikke bare et spørsmål om tenåringers mulighet til å laste ned MP3-filer. Historisk sett har åpenhet i ordets videste forstand vært en viktig forutsetning for suksess: åpne samfunn opplever gjennomgående større velstandsvekst og stabilitet enn lukkede. Til tross for dette ser vi idag tendenser til at offentlige og private aktører arbeider for å begrense informasjonsstrømmen, både med teknologiske og lovmessige midler.

Polyteknisk forening har invitert den kanadiske forfatteren og aktivisten Cory Doctorow til å snakke om åpenhet som grunnlag for økonomisk vekst og innovasjon, med etterfølgende debatt. Doctorow er for tiden ansatt av Electronic Frontier Foundation (EFF), en organisasjon som arbeider for beskyttelse av brukerrettigheter i det digitale rom, og har som EFFS representant observert prosessen i organer som WIPO (World Intellectual Property Organization) og EU-parlamentet på nært hold.

Cory Doctorow er selv en ivrig bruker av moderne informasjonsteknologi, og han er også innholdsprodusent. I tråd med prinsippene om åpenhet gjør han alle sine verk (inklusive bøker) tilgjengelig i åpne formater på nettstedet craphound.com. Han er også en fast bidragsyter til gruppe-webloggen boingboing.net, en av Internetts mest leste sider. Doctorow er en levende og engasjert taler, som svært gjerne svarer på spørsmål fra salen.

Gratis adgang, påmelding til sekretariatet i Polyteknisk Forening, via elektronisk post (til polyteknisk@polyteknisk.no) eller via telefon 22 42 68 70. (Eller, for den saks skyld, ved å skrive en kommentar til dette innlegget.)

————-

Dette er en kopi av innlegget til Espen. Si fra til alle som kunne ha interesse av dette (og hvilke blogglesere ville nå ikke det?), og post hele eller deler av ovenstående tekst i din egen blogg.

…romkunstneren Don Dixon denne uka på Galleri Sverdrup i Universitetsbiblioteket på Blindern (også kjent som Georg Sverdrups hus). Torsdag denne uka avsluttes sjalabaisen med utstilling klokka 18.00, etterfulgt av en halvtimes forelesning om romkunst av undertegnede. Velkommen skal leserne av denne bloggen (og eventuelle andre, naturligvis) være!

Som publikummer har jeg aldri vært noen stor tilhenger av MS Powerpoint, og ser det som et godt eksempel på et redskap som lar brukerne tro det er enklere å bruke enn det faktisk er (hammeren er et annet eksempel). (At andres Powerpoint-misbruk gjør det lettere for meg som foreleser å skape kontakt med publikum, er en annen sak… Jeg slutter meg uansett i stor grad til kritikken fra Edward Tufte tidligere i år.

I NASA-rapporten etter Columbia-ulykken tidligere i år finnes det en virkelig godbit for PPT-motstandere, jamfør en en artikkel i NY Times (krever gratis registrering): When NASA engineers assessed possible wing damage during the mission, they presented the findings in a confusing PowerPoint slide — so crammed with nested bullet points and irregular short forms that it was nearly impossible to untangle. ”It is easy to understand how a senior manager might read this PowerPoint slide and not realize that it addresses a life-threatening situation,” the board sternly noted.