Vi som har vært med en stund kan huske hva som skjedde da PCen kom til landet, og mobilen og iPoden ble allemannseie: på kort tid måtte vi forholde oss til en bølge av nyord. Teknologi er en viktig driver i språkutviklingen, ofte på tvers av Språkrådets anbefalinger og norsk språkpolitikk: selv om målsetningen er å bruke terminologi med et norsk opphav, er resultatet en salig blanding av rotnorsk og anglisismer. Vi bruker ikke PD (for Personlig Datamaskin), men skriver på tastatur og klikker på mus. Vi snakker i mobilen, men i bilen bruker vi handsfree.
I disse dager står vi foran nok en teknologidrevet bølge av nyord. Det interessante denne gangen er at industrien som forandres ikke er de globaliserte data-, telefoni- og musikkbransjenene, men bokbransjen. Den er nasjonal i sin natur, og regnes som en av språkets viktigste forvaltere. Det burde gjøre terminologidiskusjonen annerledes, om ikke annet så fordi diskusjonen presumptivt føres av folk med langt høyere språkkompetanse enn gjennomsnittet.
Men blant reaksjonene på utfordringen fra digital tekst og lesedingser som Amazon Kindle, skal man lete lenge og vel etter en ordentlig drøfting av ordbruken. Problemet er forsåvidt ikke mangel på norske ord, men snarere en overflod av mer eller mindre passende termer som brukes etter ad hoc-prinsippet. Kjernebegrepet ebok (eller e-bok) viser dette til fulle.
ebok eller dbok?
Ebøker regnes idag som det digitale innholdet som kan lastes over til en lesemaskin, mobiltelefon eller PC. Den første bokstaven er en forkortelse for «elektronisk», men ut fra samme resonnement burde dbok passe like bra, fordi det dreier seg om digitale tekster. Per idag er landets største selger av e/d-bøker digitalbok.no, så det finnes også god presedens. Problemet med begge forbokstaver er at omtrent alt medialt innhold idag er digitalisert i utgangspunktet eller i ferd med å bli det.
Lydbøker og blogger er to former som også kan omfattes ebok-begrepet, for eksempel. Tidlig i denne prosessen (rundt 2000) tok jeg til orde for å bruke «e-tekster» isteden, for å understreke at det er teksten som er digitalisert. Idag innser jeg at begrepet ikke er fyllestgjørende, blant annet fordi bøker inneholder langt mer enn tekst. Men «etekst» eller tilsvarende gir oss én stor fordel, nemlig at vi kan kalle den fysiske lesemaskinen for ebok.
For flertallet av lesere som aldri har holdt en Sony Reader eller Amazon Kindle i hånden, vil det sannsynligvis fremstå som langt mer logisk å kalle disse boklignende maskinene for ebøker, enn for dagens rådende «lesebrett». Jeg minner om definisjonen på «brett» i bokmålsordboka:
brett n3 (fra lty, besl med II *bord) bakke (I), plate serveringsb-, sjakkb-, vaskeb- / seilb-, snøb- / overf: alt på ett b- (eg om det brettet en telte penger på ved utbetalinger) alt på en gang, samlet.
Det er ikke vanskelig å se problemet her: man har valgt et ord som knytter an til lesemaskinenes likhet med et serveringsbrett, og som ellers ikke har noen forbindelse til det gamle kulturproduktet boka. I denne bloggen brukes alternativet «leseplate», som heller ikke er særlig godt. Nok en gang ligger orddefinisjonen langt fra det boklige («tynt flatt stykke, skive jernp-, papp-p-, sjokoladep-, kokep-, grammofonp-»). I beste fall finner man en kulturell kobling via grammofon/CD-platene.
Leseplate eller lesebrett?
Når jeg likevel har gått inn for å bruke dette, er det fordi det svarer til det svenske motstykket «läsplatta». En skandinavisk standard hadde faktisk vært ganske kjekk å ha, med tanke på det tette samarbeidet vi tradisjonalt har hatt på det boklige området (i Danmark brukes «eboglæser» og «elæser», ifølge det Kongelige bibliotek). Det er i alle fall mer å hente fra svensk enn fra engelsk, der det etter ti år ikke finnes noen etablert standard. Det nærmeste man kommer er «e-book reader», men «e-reader», «e-book (reading) device» eller simpelthen “ebook” er like gangbart, jamfør denne definisjonen fra Planet Ebook:
eBook : ebooks (eBooks, e-books, Ebooks…) can be anything from the digital version of a paper book, to more interactive content that includes hyperlinks and multimedia. It can even be the electronic reading device such as a Rocket eBook or Pocket PC.
Norske varianter av de engelske begrepene er «ebokleser», «ebok(fram)viser», «ebokenhet» og «eleser», som verken er logiske (en ebokleser kan like gjerne være personen som leser eboka) eller ligger godt på tungen. Men om ikke annet unngår de hovedproblemet med lesebrett/leseplate, som er at ordet er bundet til en teknologi som kan forsvinne. Idag forskes det på å lage bøyelige skjermer («mykskjermer»?) av elektronisk papir, noe som kan gi oss leseplater som minner mer om papyrusruller enn noe annet.
Et hovedproblem med ord som lesebrett og leseplate
er at fremtidens skjermer ikke nødvendigvis blir brett-aktige
Det hender stadig jeg møter på folk som insisterer på at Apple skal løse dette problemet for oss. Før eller siden, argumenteres det, vil Apple lansere en kjempe-iPod/tavle-PC/leseplate som er så «insanely great» at vi får samme utvikling som i musikkspillermarkedet da iPod fikk sitt gjennombrudd: på kort tid ble produktnavnet standardtermen. Klok av skade er jeg skeptisk til blåøyd teknologideterminisme, og en hypotetisk superdings er uansett til liten hjelp for en norsk forlagsbransje som sannsynligvis skal gå tungt inn i dette markedet i første kvartal neste år.
Hvorfor er det viktig?
Hvis ebøker solgt til leseplater skal bli en økonomisk suksess i Norge, må man nå en langt høyere prosentandel av vårt lesermarked enn Amazon så langt har gjort i USA. Én million solgte Kindler og en omsetning på rundt prosenten av det samlede markedet er bra på to år, men omregnet til norske forhold snakker vi om 15 000 leseplater og en omsetning på 60-70 millioner. Så knappe som marginene i forlagsbransjen er, trenger man langt høyere tall enn dette på relativt kort tid for at øvelsen skal bli økonomisk interessant.
Og da er eboka nødt til å nå utover nerdene med stort dingsebudsjett, som er villige til å leve med smalt utvalg og som tiltrekkes av rare produktnavn. Bokkjøpere er notorisk konservative (jamfør det faktum at kun 15 % av bøkene her til lands selges via nettet), de er språkbevisste, gjennomgående godt utdannet og langt over 15. Spørsmålet vi må stille er: hva slags produkt vil få Anne B. Ragde-leseren til å svitsje, og hva skal det hete?
Situasjonen er på ingen måte håpløs. Bokbransjen har større definisjonsmakt blant norske lesere og medier enn vår lokale databransje hadde da PCen ble lansert. Det er positivt at alle ordforslagene så langt er såpass norske i formen. Men det haster som sagt med å få standardene på plass. Språkrådets nye datatermgruppe bør komme med anbefalinger så raskt det lar seg gjøre, og med utgangspunkt i dette må bokbransjen samkjøre språkbruk i markedsføring, produktlansering og ekstern kommunikasjon.
Man bør også vurdere å sette profesjonelle ordsmeder på oppgaven. Kanskje folkene som for en tid tilbake utviklet produktnavnet til en (gudsjelov mislykket) lakse-salamipølse kunne få en sjanse? De ga oss produktnavnet Salma, som har rukket å få mye (og vel fortjent) oppmerksomhet på kort tid. Lesia, anyone? 😉
27/11/2009 at 10:51
Mitt tips er at språket bryter fullstendig sammen i møtet med den nye teknologien, og at leseredskapen blir hetende “dings”.
27/11/2009 at 10:53
Jeg holder en knapp på lesebrett framfor ebok, fordi vi kommer til å trenge ett begrep for selve dingsen, og ett begrep for bøkene man laster ned til den. Det er jo først og fremst innholdet som definerer boken, og jeg gjetter på at folk først og fremst vil knytte ebok-begrepet til den enkelte bokutgivelse som man kan kjøpe i elektronisk form. “Jeg kjøpte en ebok og leste den på eboken min” blir forvirrende, derfor tror jeg lesebrett (eventuelt leseplate) vil vinne fram.
27/11/2009 at 10:53
@Ronny: Dystopiker! 😉
27/11/2009 at 10:55
Bra at du tek tak i dette. Språkrådet sitt initiativ med ei referansegruppe for dataterminologi er bra, og eg skulle ha delteke på opningsmøtet.
Til innhaldet: Eg ser at du konsekvent skriv e-orda utan bindestrek. Det er muleg det er norma, men for meg blir orda ofte utydelege ved at e-en flyt saman med resten av bokstavane.
Er elles glad at lesebrett (evt. leseplate) ser ut til å bli standard uttrykk på norsk. E-bok er for meg innhaldet i lesebrettet, ikkje sjølve utstyret.
27/11/2009 at 10:58
@Svein: Jeg dropper bindestreken, ja. Dette er nok et område der uenigheten rår – jeg skrev nylig en artikkel der redaktøren konsekvent satte inn bindestreken. Antagelig foregriper jeg en fremtidig utvikling. På sikt har jeg problemer med å tro at bindestreken blir værende, for å si det slik. 🙂
27/11/2009 at 11:01
Rent logisk er jeg, når jeg leser på Kindle, en ebokleser/ereader. Eller enklere, jeg er en leser. Brettet/fjøla leser ikke for meg.
Teksten jeg leser er av utseende lik en papirtekst/skrivemaskinskrevet tekst/printet tekst/skannet tekst. Jeg tror vi i fremtiden ikke vil skille. Det vil være en tekst. Punktum. Det vil være uinteressant for selve lesingen om den er elektronisk/digital eller ei. (Ikke uinteressnt for hva vi kan gjøre med teksten.)
Et tenkt og likt eksempel: “Se den flotte månen, kjære. Ta et bilde av den!” Ingen spør om du bruker mobilen eller har et kamera lenger.
For mer enn 20 år siden sendte Jan Kjærstad meg en elektronisk tekst for publisering i magasinet Talk. Fokuset her var at den var digital, den var kort sagt noe sensasjonelt i utrykket med nullene og ettallene. I dag? Hverdagslig. En tekst. Som jeg leser, og det spiller ingen rolle om jeg leser på pair, på laptop, på Kindle eller hvor. Derfor tror jeg dise betegnelsene også vil gå tilbake til det hverdagslige.
hilsen Per
27/11/2009 at 11:07
Jeg tror denne diskusjonen vil bære litt preg av “hesteløs vogn” fordi vi lettere ser bakover i historiens til tider klare lys enn inn i framtidens mulighetsunivers.
Vi går f.eks. stadig vekk å holder mobiltelefoner mot ansiktet som våre foreldre og besteforeldre har gjort med telefonrør (et ganske sært ord det også). Den vanen klarer kanskje neste generasjon årive seg løs fra, men jeg er sannelig ikke sikker.
De små skjermenhetene, om vi kaller dem leseplater eller noe helt annet, vil nok få nettilgang som standard og vil antagelig kunne brukes både til tekstmeldinger, kvitring og som mobiltelefon. Kanskje de er disse skjermene som får folk til å slutte med å gni mobiltelefonene mot ansiktet? Med andre ord, jeg tror ordkombinasjoner med “bok” og “lese” hører hjemme i kategorien “hesteløs vogn” og venter med spenning på at vi skal få lov til å utnytte nye muligheter i stedet for å holde på med gamle vaner.
27/11/2009 at 11:09
Jeg synes faktisk analogien mellom lesebrett og serveringsbrett er bra. En bok forbinder jeg med noe som inneholder EN historie, eller mer generelt en enhetlig tekst og kun den ene (fagbok om ett tema f.eks.). Lesebrettet “serverer” deg alle de digitale bøkene du eier i lesbar form. Det er ikke en bok i seg selv, det er et medium for å lese bøker.
Leseplate høres merkeligere ut. Av en eller annen grunn er ei plate for meg noe flatt og rundt (selv om rundt vel ikke er en del av definisjonen plate), sånn som for eksempel CD-plate, kokeplate. Føler plate i større grad enn brett definerer en type form heller enn funksjon..? Det er en høyst subjektiv oppfatning jeg baserer mine argumenter på, det skal være sagt.
27/11/2009 at 11:09
PS. Heller bindestek enn kamelskrift, men jeg tenker jeg omfavner språkådets utsagn om at datatermarbeidet ikke skal drive med bokstavpirk og ignorerer hele denne delen av debatten. 🙂
27/11/2009 at 11:09
@Per: På lang sikt tror jeg definitivt at “bok” vil kunne omfatte alle varianter. Men på kort sikt trenger vi ord som både understreker det nye ved de digitale produktene, og som vekker lysten til å kjøpe. En lydbok er ikke noe annet enn en papirbok formidlet på en annen måte (det har Amazon skjønt, jamfør kjøpet av Audible ifjor), men inntil videre ordet nytteverdi for kundene og kommersiell verdi for forlagene.
Om “bok” skal bli universaltstandarden vil det nødvendigvis også påvirke forlagenes forretningsmodell. Kanskje blir det slik i fremtiden at man kjøper bruksrett til en tittel, uavhengig av kanal, og kan bytte problemfritt mellom å lese på skjerm og lytte?
@Yngve: Okei, den koblingen mellom brett og bok hadde jeg ikke tenkt på. Takker! 🙂
27/11/2009 at 11:39
Jeg leser ebøker på palmen min. Den er intet lesebrett, men er en form for ebokleser. Jeg bruker ordet ebokleser om både programmet på min Palm og dedikerte maskiner som brukes. Da slipper vi å ha eget navn for programmer som brukes for å lese ebøker.
“Jeg laster inn boken på ebokleseren min.” Motparten av denne meldingen blåser jo i om du leser på Palm, iPhone, iPod, PC eller noe annet spennende, men vet da at du kan lese innholdet.
27/11/2009 at 12:13
Jeg holder en knapp på e-bok for innholdet og lesebrett for dingsen, rett og slett fordi disse ordene allerede er i ferd med å etablere seg som en slags standard.
27/11/2009 at 12:25
Jeg vil tro at det faktum at Amazon var først ute med en ebokleser som fikk mye oppmerksomhet på markedet vil føre til at de blir omtalt som “Kindle”.
Jeg får kommentaren “Åh, er det en sånn der Kindle?” titt og ofte.
27/11/2009 at 12:32
@Aleksander: Det avhenger nok litt av hva slags lesebrett man farter rundt med. Jeg får svært ofte kommentaren “Å, er det en sånn Sony-sak.” Og når folk omtaler Kindle, er min erfaring at de ofte snakker om “Amazon-lesebrettet”.
Jeg har liten tro på at Kindle blir motstykket til iPod i Norge, dels fordi betydningen av ordet på engelsk går nordmenn hus forbi (i så måte er iPod genialt), men hovedsaklig fordi det ikke klinger godt på norsk (det får meg til å tenke på Kinderegg, faktisk). Jeg sliter med å se for meg store flokker av Ragde/Lundell-lesere som går i bokhandelen og spør etter Kindler…
27/11/2009 at 14:04
Hvis ‘ebokleser’ blir betegnelsen for lesebrettet/leseplata, hva skal vi da kalle leseren av en ebok – hvis vi har behov for å skille denne fra leseren av en papirbok – ‘ebokleserleseren’? Plata/brette/dingsen/duppeditten har som hovedfunskjon å framvise den digitale/elektroniske teksten,primært i visuell form, men ‘ebokframviser’lyder ikke særlig sexy. Hvis det er et poeng. (Og gjenstanden vi snakker om har jo flere egenskaper: særlig blir lagringskapasiteten ofte fremhevet – det at du for eksempel kan ta med deg tusen bøker på påskefjellet. Kanskje ‘hyttebok’ er et alternativ? ‘Lommebokhylle’?)
Fint initativ, Eirik!
27/11/2009 at 15:42
Jeg ga min stemme til leseplate; plate gir meg assosiasjoner til noe skinnende blankt og rektangulært – stilig, som all teknologi burde være.
27/11/2009 at 15:43
Jeg har veldig lite tro på at vi vil kalle dingsen for en Kindle. Til det tror jeg rett og slett ikke Kindle har god nok gjennomslagskraft. Det er et bra produkt, men vi ser allerede nå at det kan gjøres mye bedre. Kindle er en veldig god start, men jeg tror ikke det er en revolusjon.
Jeg har forsåvidt heller ingen stor tro på at vi vil få et produktnavn. Det er bare ett produktnavn som har hatt en slik gjennomslagskraft, og det er Google. Ipod lå bra an en periode, men mp3spiller har tatt tilbake tronen, selv om hele konseptet med egen spiller for musikk er på vei ut.
På samme måte tror jeg lesebrett vil være et godt alternativ. Med mindre utviklingen går så fort at vi fjerner oss fra formen før folk flest har assosiasjoner til det. Heter det lesebrett lenge nok vil folk fremdeles tenke lesebrett selv om en sammenrullet skjerm ikke ligner på et brett. Brett og lesebrett vil rett og slett ha forskjellig mening for folk flest.
Så jeg holder en knapp på lesebrett. Det vil ikke bare være bøker som leses på disse, men andre tekster også. Dokumenter, brev, ja all form for skriftlig kommunikasjon vil man kunne bruke et lesebrett til.
27/11/2009 at 16:12
Vi har allerede en rekke betegnelser med “e-” foran et tradisjonelt ord: “e-post”, “e-handel”, “e-signatur” osv. Det ser ikke pent ut, men er forholdsvis hensiktsmessig. Dessuten enig med Eirik, hvorfor ikke like gjerne “d-” for digital som “e-” for elektronisk?
Ptoblemet er at vi er midt (?) inne i en teknologisk omveltning der vi beveger oss fra en papir- og håndsskriftbasert kultur til en digital og tastaturbasert. Fortsatt har vi (dessverre) et behov for å markere det nye som avvikende ved å gjøre et tillegg, mens situasjonen om ikke veldig lenge vil være omvendt. Det gamle vil bli markert, slik vi gjør når vi sier/sa “sveivegrammofon”, “dampradio”, “plankeski” osv. Slik vil det nok også gå på det feltet vi diskuterer. Om 50-100 år sier alle fortsatt “bok”, “avis” o.a., men mener den digitale teksten de har lastet ned til en “lesedings”. De gamle formatene må så få nye navn, gjerne litt spøkefulle. Det er det gsmle som må forklares for nykommere til denne planeten, ikke de nye. Hvilken ungdom vet i dag hva en “tvare” er?
Vi står altså overfor to oppgaver. Den ene er kortsiktig, nemlig å løse et overgangsproblem på en så god måte at vi ikke behøver å gjøre store endringer om 20-30 år. Den andre er langsiktig og innebærer at noen, i en framtid vi ikke vil få oppleve, vil måtte nylage navn for de gamle dingsene.
27/11/2009 at 20:15
Jeg går for lesebrett.
Lesebrett brukes til å lese mye annet enn bøker – man kan naturligvis også lese artikler, studentoppgaver, aviser osv. Jeg synes derfor det er søkt å skulle kalle det en “ebokleser”, for eksempel. “Jeg leser Aftenposten på ebokleseren min”.
Rent fysisk er jo lesebrettet et brett/plate – i motsetning til en papirdings hvor man må bla om fra en side til en annen hele tida. Og brettet bruker man til å lese – både dette og hint.
Men om få år er naturligvis lesebrettet en saga blott – man vil ha utviklet skjermer som både er gode å lese på og som kan vise video i farger etc. Da vil ingen finne på å lage produkter som kun gir mulighet for å lese uten også å kunne gjøre alt annet vi er blitt vant til på nettet.
Det vi i dag laster ned til lesebrettene kan vel gjerne få hete ebok, eavis, eartikkel og så videre – i de få ukene fram til vi synes det er den naturligste saken i verden at avisa er elektronisk, og derfor ikke lenger trenger e’en.
27/11/2009 at 21:43
Jeg merker selv at jeg har en tendens til å si at jeg leser bøker på iPhone. Jeg kaller det aldri e-bøker lenger. Jeg kaller heller ikke iPhone for en “ebokleser” eller “lesebrett”.
En bekjent hadde med seg en Kindle på et møte, og jeg omtalte den automatisk som “Amazons ebokleser”, så jeg er ikke særlig konsekvent…
Selv synes jeg egentlig at uttrykket “ebokleser” er tøysete. En bok er en bok. Jeg kaller da ikke en bok for en “bokleser”. En Kindle eller iPhone viser boka, den leser den ikke. En TV er ikke en “TV-viser”.
På samme måte liker jeg ikke ordet “lesebrett”. En TV er heller ikke et “skjermbrett” eller et “programbrett”. Kanskje det er fordi “brett” virker tøysete.
I praksis tror jeg dette blir som så mye annet – vi vil finne ord som fungerer bra og det holder inntil vi finner på noe annet. Konsensus tror jeg er umulig å oppnå…og egentlig ikke så interessant heller.
27/11/2009 at 21:58
Jeg tror lesedingsen blir hetende “lesedings”.
27/11/2009 at 23:31
Jeg synes det er helt greit å bruke engelske og engelskaktive ord for ny teknologi som dette, så lenge det høres greit ut på norsk. Og om det ikke høres greit ut, så vil det boble opp bedre ord, spontant fra de som bruker språket vårt, så problemet løser seg selv.
Fordelen med engelskaktige ord er at det er lettere å forstå at det dreier seg om samme gjenstand/begrep. Hører du om “e-bøker” i en norsk avis, og “ebooks” på et engelsk nettsted, så skjønner du at det handler om det samme, selv om teknologien kanskje er helt ny for deg. Tenk om hver ny teknologi som har kommet de siste 30 årene skulle hatt sitt eget norske navn som var helt forskjellig fra det opprinnelige. For et par år siden måtte vi bloggere hele tiden forklare hva en blog var for noe. Det ville ikke blitt lettere av om vi hadde kalt det vevtalerstol.
Det blir iallefall merkelig å finne på unike norske ord kun av språknasjonalistiske grunner, slik islendingene gjør. Det må heller være fordi det høres bedre ut, og da trenger man som sagt ikke hjelp fra språkpolitikerne.
28/11/2009 at 15:50
Selv om jeg selv synder jamnt og trutt med engelske ord midt inni norsken, liker jeg å lese deg Eirik som til tross for dine engelske aner bruker et rent og moderne norsk. Selv på duppeditter. 🙂
Fonetisk lyder lesebrett bedre enn leseplate, men jeg syntes leseplate er en tøffere oversetting.
28/11/2009 at 16:06
Etter en en stund vil “lesedingsen” bare kalles for en leser (eller reader på engelsk). På samme måte som automobil er blitt til bil – flyvemaskin til fly – eller electronic mail til mail.
28/11/2009 at 23:32
Hei Eirik!
På nrk 2 er det om livet på jorden osv i 2055! Tenkte det er noe for deg.. :p
29/11/2009 at 01:29
Det riktigste er å bruke “e-leser” eller noe tilsvarende som en samlebetegnelse for alle dingser som gir deg mulighet til å lese en tekst elektronisk.
En e-bokleser/e-leser/d-leser kan jo være så mangt.
Så lenge vi har behov for å differensere mellom de forskjellige former for fysiske medier som informasjonen formidles gjennom vil det være bedre å spesifisere hvilken type duppedings man leser på.
En “e-leser” kan dekke f.eks. iPhone, lesebrett eller PC, men det finnes forskjeller på disse produktene og hva de kan gjøre som vi til tider trenger å uttrykke.
Jeg tror aldri mediet vil bli irrelevant (vi differensierer fortsatt mellom film sett på kino eller hjemme via nett eller DVD når det gjelder f.eks. lydkvalitet, tilgjengelighet osv). Kanskje kan det at produktene blir mer like hverandre også føre til at du i enda større grad trenger å differensiere mellom dem for å kunne få øye på forskjellene og finne dingsen som passer akkurat deg?
29/11/2009 at 12:53
Ingeborg: En sikker spådom for 2055 kan jeg i hvertfall komme med; hvis Eirik lever da, så er han en gammel mann på 91 år… 😉
29/11/2009 at 15:46
Jeg synes det er fordelaktig å ligge så nært opp til engelsk som mulig hvis man abolutt skal oversette. Jeg er derfor for ebok (som jeg også synes er enklere å uttale enn dbok, og ligner på epost osv). Og da blir ebokleser min favoritt til navn for eneheten – selv om jeg synes lesebrett også er et bra navn. Enig i at ebokleser også kan være h*n som leser eboken, men som regle vil det gå frem av sammenhengen. Etter hvert som begrepet nlir innarbeidet vil også sjansen for misforståelser reduseres.
30/11/2009 at 11:08
Eleser.
Kortest, med størst apell til den lathet som forkorter uttrykk, , gir ikke binding av hvilke etekster man leser på den, kan differensieres muntlig ved tonefall fra en som bruker en eleser: èLESEREN leste Éleseren sin.
Enkelt som Trikken for den elektriske sporvognen.
30/11/2009 at 14:40
Jeg tror at navnet på dingsen vil følge det over en tid gjeldende merkenavn til den mest profilerte produsenten av leamikken. Vi har musikk på i-poden, ikke mp3 spilleren, vi hører til og med på podcast. Selv om dingsen faktisk er en MuVo eller en Nokia. Når vi bruker søkemotor Googler vi, når vi skal ha en kopp kakao tømmer vi fra Thermosen og så videre. Spådomen min er jo avhengig av at den som skaffer seg markedsdominans bruker et lett og fengende navn på dingsebomsen sin da, men når suksess (mange brukere) og tung markedsføring kombinerer seg til at vi eksponeres for ett navn på greia, så setter det seg lett.
30/11/2009 at 15:13
Jeg går for det enkle og markedsnøytrale ordet “leser”. Navneproblemet anses herved løst! Dere kan takke meg om 20 år. 🙂
02/12/2009 at 22:20
Jeg liker leseplate. Men lesebrett er også et bra ord.
26/12/2009 at 13:18
‘Lesebrett’, ‘e-bok’ og ‘ebok’ herved definert på Wiktionary (http://no.wiktionary.org/wiki/lesebrett, http://no.wiktionary.org/wiki/ebok, http://no.wiktionary.org/wiki/e-bok ), i alle fall.
06/02/2014 at 22:10
Da har vi kommet til 2014. Fasiten på spørsmålet peker i rettning av at i dag snakker vi om eBøker (eBooks) som leses på eLesere (eReaders) og padder/nettbrett.
07/02/2014 at 11:08
@Martin: Jepp, vanskelig å være uenig i din konklusjon. Selv om jeg oftere hører “lesebrett” enn “eReaders” på norsk, da. 🙂
23/02/2014 at 22:10
Jeg liker å bruke “lesebrett”, men merker at en del ikke skiller mellom det og padder/nettbrett. Forresten, i min verden er padder noe helt annet. Enten kjører du over det i varme augustkvelder, eller så tar du det frem når barn og svigerbarn finner ut de skal game i spisestua.
En digresjon til – morsomt at vi kan kjøpe ebøker og laste opp til Kindle fra en norsk bokhandel, ebok.no har vel skjønt hvilken vei vinden blåser…