Igår var jeg programleder for et pubmøte arrangert av Fribit, i forbindelse med Krev Svar-kampanjen. Sju politikere stilte opp, og måtte svare på spørsmål fra salen. Siden vi er i innspurten av en valgkamp, kunne man ha fryktet at det hele kokte ned til angrep på politiske motstandere og generell slagordpolitikk. (Møtet ble videofilmet, og når filmen legges ut oppdaterer jeg her.)
Men i det store og hele ble det et konstruktivt møte, som mer enn noe annet demonstrerte hvor langt vi IT-debatten er kommet på bare et tiår. Kunnskapsnivået på podiet var gjennomgående høyt – ord som Ubuntu, HADOPI, DRM og Spotify svirret fritt – og svarene var såpass klare at det var mulig å danne seg et tydelig bilde av partienes ståsteder.
Hovedbildet er dette: de fleste norske partier er krystallklart imot massesøksmål mot fildelere, norske varianter av IPRED og HADOPI og EUs lagringsdirektiv. FrPs Glenn Simon Nerdal målbar dette synspunktet på en overbevisende måte, mens Jørund Leknes fra SV, Mimir Kristjansson fra Rødt og Christoffer Torris Olsen fra Venstre bekreftet at de tre “fildelingspartiene” ikke har latt seg skremme av kulturlivets vasne fildelingsopprop.
Hanna Marcussen fra Miljøpartiet de grønne sto i mine øyne for kveldens sterkeste enkeltprestasjon, da hun som eneste i panelet våget å si at fildeling ikke bare er en uting som bør avkriminaliseres for borgerrettighetenes skyld, men faktisk kan være positivt i seg selv. Marcussen er arkeolog, og brukte dette til å fortelle oss at mennesket alltid har kopiert hverandres gode ideer.
Den som kom dårligst ut av debatten av utvilsomt Andreas Halse fra Ap. Mitt inntrykk var at dette hadde langt mindre med Halses eget syn og kunnskapsnivå å gjøre, enn det faktum at han måtte forsvare et parti som stort sett har unnlatt å svare klart på de fleste spørsmålene fra Krevsvar. Debattens største taper var likevel Høyre, som stort sett ikke vil svare på krevsvar-spørsmålene og som igår glimret med sitt fravær.
I prinsippet innebærer dette at Ap og H kan utgjøre et politisk flertall som vil tillate massiv privat og offentlig overvåkning av nordmenn, og undergraving av rettssikkerheten. Men gitt det faktum at andre partiene i gårsdagens panel (inklusive Sp) var så klare i sitt syn på at diskusjonen handler om fundamentale rettigheter, skal det godt gjøres for de to partiene å trumfe det igjennom.
Oppdatering:
Andreas Halse og Sondre Bjellås har blogget om samme møte.
06/09/2009 at 09:45
Som politisk møte var jo de frammøtte paneldeltagerne såpass enig at det til tider kunne virke kjedelig, men det gjør jo selvsagt ikke hovedinntrykket dårligere.
Det som slike møter dessverre ikke kommer inn på er konkrete forslag til hvilke endringer i f.eks. åndsverklov som følger av utspillene og hvilke endringer i internasjonale avtaler som eventuelt må endres for å gjøre det praktisk mulig å endre norsk lov.
Nå er det ikke stort bedre i velgkampdebatter om andre vanskelige temaer, så jeg ønsker meg antagelig litt for mye.
Uansett, jeg deler din observasjon om at Miljøpartiet de grønne hadde et par gode innlegg. Ikke bare svarte de godt om delingskultur, de hadde også den heftigste svaret på spørsmål om mva på e-bøker.
06/09/2009 at 09:59
@Håkon: Det ble til tider litt ullent på tiltakssiden. På den annen side: det var VELDIG mange paneldeltakere, og dermed desto mindre tid til å gå i detalj. Jeg er fremdeles tilhenger av et mer rolig “dialogmøte”, der en liten gruppe med folk med spesialinteresse for området kan drøfte dette i dybden.
Men summa summarum: etter å ha hørt hvor prinsipielle mange av partiene var, føler jeg meg mye tryggere på at utspill fra produsentsiden ikke fører til at vi mister grunnleggende rettigheter. Jeg husker debatten rundt åndsverkloven i 2005, og den gang var politikere flest mye svakere både på prinsipper og teknologi.
Jeg husker også at Trond Giske fremsto som langt tydeligere og sterkere den gangen. Aps hovedproblem nå er at partiet virker svakt og prinsippløst, fordi de som burde lede an i debatten gjør sitt beste for å skygge unna den.
06/09/2009 at 15:25
Hanna Marcussen sitt resonnement høyrest ut som det kjem frå same tankegang som Venstre seier i det dei har skrive om fildeling:
“2) Spredning av kultur er grunnleggende positivt, både for opphavshavere og forbrukere. Den teknologiske utviklingen har ført til at det har blitt lettere å spre kultur, særlig i forbindelse med deling av datafiler. Begrepet ”kulturen kjenner ingen grenser” har fått en fornyet mening. En friere spredning av kultur er et samfunnsgode som fører til økt kulturell bevissthet.”
06/09/2009 at 15:38
Å si at det var ullent er litt tynt. Det var vel ikke-eksisterende?
Jeg har skrevet en lengre kommentar på bloggen. Kan leses her:
http://is.gd/2XmK0
06/09/2009 at 16:31
@Andreas: Kan jeg tolke jeg deg slik at du mener var like konkret som de andre, og at du gjennomgående var fornøyd med svarene du kunne gi?
06/09/2009 at 17:05
Ditt første inntrykk var ganske riktig.
Mitt poeng var at da spørsmålet om hva slags endringer i lovverket som bør gjøres kom det ikke et konkret svar. Det eneste som ble sagt var at man var for løsninger som Spotify, noe som alle er enig om. Man kommer ikke inn på hva slags endringer man kan se for seg i åndsverksloven, og man er ganske svak på hvordan man ordne betaling. De som er for bredbåndsavgift har et forslag, med de problematiserer det for lite, de som er mot har ikke en gang et forslag. Det er i det hele tatt ganske ukonkret.
06/09/2009 at 18:45
@Andreas: Min tur til å si “jaja”, da. Slik jeg ser det, hadde de andre partiene i det minste bestemt seg for hva de ikke vil gjøre. Ap kan jo ikke engang svare på det… 😉
06/09/2009 at 19:12
Eirik, nå diskuterer vi kanskje forskjellige ting?
Poenget til Håkon var at ingen av partiene (unntatt MDG) faktisk sier noe om hva slags endringer de vil foreslå av endringer i åndsverksloven, eller evt. andre grep i forhold til fildeling. Det er mulig hukommelsen svikter meg, men jeg kan altså ikke huske at det kom et eneste konkret forslag om hvordan man ønsker å gjøre det. Annet enn at man at man vil.
Da blir jeg også litt usikker mer på hva du mener med at de har bestemt seg for hva de ikke vil gjøre. Ikke innføre HADOPI-lignende lover? Det sier vi også at vi ikke vil. Er det andre ting de var konkrete på at de ikke vil gjøre?
Hvis poenget ditt er direktivet, så er det vanskelig å være uenig, all den tid AP ikke har bestemt seg.
06/09/2009 at 19:23
@Andreas: At Ap er imot HADOPI er nytt for meg – hvor sies det? Svaret på krevsvar.no er i alle fall ikke avklarende. “Arbeiderpartiet har på det nåværende tidspunkt ingen planer om å innføre en slik lovgivning” kan bety hva som helst, inklusive at et slikt lovforslag dukker opp etter neste behandling av åndsverkloven.
Jeg minner om at krevsvar-kampanjen ikke er begrenset til HADOPI. Det handler også om IPRED-komplekset, med storstilt overvåkning og muligheten for framveksten av et privat “vektersamfunn” på nettet. Her var de andre partiene krystallklare, mens jeg aldri fikk et inntrykk av hvor AP sto. Hvordan var det du svarte på Anders Brennas helt konkrete spørsmål om Simonsen-saken igjen?
06/09/2009 at 19:54
Omtrent så godt som jeg kunne. Som ikke var så bra;-)
Var vel omtrent dette jeg mente at vi diskuterte forskjellige ting nå. Jeg påpekte at ingen av de andre partiene var konkrete på hva de faktisk vil gjøre med åndsverklovgivningen. Der tror jeg har mine ord i behold. Grunnen til at det nå foreslås en NOU er jo at man ikke vet hvordan man skal få det til.
Jeg er selvfølgelig enig i at de andre partiene har svart klarere på krevsvar. Har ikke påstått noen annet, hverken her eller på min egen blogg.
Jeg har tolka vårt HADOPI-svar som at vi ikke har tenkt å innføre den typen lovgivning, men jeg ser at det hadde vært bedre med et klart nei-svar.
06/09/2009 at 20:07
Tror litt av problemet med hvor mye konkret vi i panelet var har med typen debatt å gjøre. Jeg mener det var riktig å diskutere ting på et litt, eh, svevende nivå, men til senere bør man kanskje gå hardt til verks på forskjellige konkrete tiltak. Vi unnlot jo også å presentere partienes politikk, siden vi regnet med at salen var mer eller mindre oppegående på de grunnleggende tingene.
Jeg kan jo legge til at det er flere, inkludert oss i Venstre, som vet hva vi vil gjøre med åndsverksloven, for eksempel at den kun skal gjelde for komersielle formål og at vi ønsker å forkorte vernetiden til noe fornuftig. Sistnevnte er ikke konkretisert, men det er ganske massive endringer vi snakker om. Det som er uklart er hvordan man skal få sørget for at kulturen lever – og det er derfor en NOU er viktig.
Men sannsynligheten er ganske stor for at det sivile samfunn finner løsninger på disse spørsmålene før politikere klarer å gjøre det. Og det er en bra ting.
06/09/2009 at 20:15
@Andreas, @Christoffer: Som debattleder skal jeg ta min del av ansvaret for at det etterhvert ble vel mye snakk om Spotify og lite prat om egne tiltak. På den annen side: å holde orden på en drøss med debattsugne politikere i innspurten av en valgkamp er sannelig ingen frøkensport! Og publikum virket rimelig fornøyd med temperaturen, om ikke annet… 😉
06/09/2009 at 20:16
Christoffer, jeg vil gjerne høre mer om forslagene deres. Fins det et dokument av noe slag?
06/09/2009 at 21:21
Kan jo begynne på http://www.venstre.no/artikkel/2780 og http://www.venstre.no/artikkel/20225
06/09/2009 at 21:29
Jeg er – sånn BTW – ikke overbevist om at teknologien vil løse problemet før politikerne rekker å sette tennene i saken. Det er ikke gitt at dagens disruptive teknologier skaper gode nok forretningsmodeller, og historien er full av eksempler på at teknologibransjen virrer seg inn i blindgater det tar år å komme ut av (ebok-DRM er et av de siste eksemplene). Som teknologihistoriker Espen Andersen liker å si det: “Det er ikke den beste teknologien som vinner” (Windows, anyone?)
07/09/2009 at 03:21
Med Harald Grovens geniale bruk av lommekalkulatoren friskt i minne (frå denne vanvittig bra bloggen: http://newth.net/eirik/2009/09/04/paul-elton/#comments der han reknar seg fram til ca. 70 musikarar som hadde ei løn på 350 000 kroner) så kom eg på samanlikninga med akademiske tidsskrifter. I løpet av ei tiårsperiode så har all trykt distribusjon praktisk talt opphøyrt. Dei aller aller fleste tidsskrifta vert produsert frå A til Å av skattebetalaranes og idealistiske fond si rekning, men på grunn av gamle distribusjonsmekanismer frå den trykte tida så overlatast copyright til forlaga som sel desse tilbake til forskarane for fantasiprisar. Det er berre narkotika og våpen som er betre forretning, med den forskjellen at narkolangerar og våpenselgarar må arbeide for pengane (litt satt på spissen, forlaga driv med marknadsføring og må løne lobbyistar osb., og enkelte tidsskriftforlag driv faktisk med kvalitetskontroll).
Felles med platebransjen, avisbransjen, forlagsbransjen er at produksjonskostnadane har vorte ufatteleg mykje billegare, eit trykkeri, eit platepresse eller eit filmkamera kosta ei formue for få år sidan i forhold til no. Og sjølv om det gjenstår litt, så er det nok ikkje så lenge til før folk flest har like bra kameraer som NRK) Distribusjonsmessig har dei felles at arginalkostnaden på å distribuere filer er nær null.
Det er rett og slett ikkje naudsynt å ha veldig mange av dei lengre for kulturen og forskninga sin del. Open Access tidsskrifter har gong på gong prova at dei får gjordt jobben sin med praktisk talt null ekstra ressursar, stikk i strid med det forlaga har prøvd å få oss til å tru i mange år. Det kostar sjølvsagt mykje pengar å lage akademiske tidsskriftartiklar, men denne kostnaden vert bore av skattebetalarane eller dei akademiske fonda, Elsevier sin kostnad med å leggje dette ut på ei internettside i riktig rekkjefylgje er forsvinnande liten i forhold (sjølv om dei på rekneskapen sin klarar å framstille mange store kostnadar).
Åndsverkslova med forfattarens levetid og 70 år etter gjer det mogleg å ta kulturen og akademia som gissel, og så orsakar dei seg med at kven som helst kan starte eit forlag og konkurrere eller at kvalitetssikringa vil bryte saman, eller at kunstnarane ikkje vil få løna si. Alt saman utan rot i røynda. Dette er pengar som opphavspersonen neppe treng sidan lik har ein tendens til å vere fullstendig umogleg å oppspore etter 70 år i jorda.
Dei enormt avtakande produksjonskostnadane eller distribusjonskostnadane har dei også hatt marknadsmakt nok til å ikkje la kundane få del av, med god hjelp av åndsverkslova som gjer desse oligopola mogleg. Det har også ført til at forlaga og plateselskapa kontrollerar smaken, og det har ført til at veldig mange verkeleg flinke kunstnarar må ta til takke med andre yrker enn kunsten sin for å ha eit levebrød. Difor så vert det så falskt når copyright-lobbyen med sine nyttige idiotar protesterar under fanen “Me vil ikkje verte sosialklientar” for staten. Med internett så er det mogleg å måle bruk ganske så sofistikert, og det er framleis slik at hovudinntektskjelda til musikarar flest ikkje kjem frå platesal men frå konsertar. Statleg støtte til slike konsertar har visstnok ikkje den “sosialklientskapande” effekten, jamfør oppsetjinga av “Vilanden” i Bergen no nyleg.
Det einaste som argumentet for oligopoltilstandane er den same mekanisma som får nesten alle crack-langerar til å bu heime hos mor si, det er draumen om å vere ein av dei på toppen som driv dei, ein av “stjernene”. Drivkrafta til mange litteraturstudentar er draumen om å arbeide i forlag også. Ville nok vore merkbart færre søknadar tilDetDet hjelper folk til å lese tung litteratur, og det er bra for samfunnet. hjelper folk til å lese tung litteratur, og det er bra for samfunnet. litteraturstudier og språkstudier utan denne mekanisma, ja.
Spørsmålet er om ein skal rive ned rettsprinsipper som det har teke århundrer å kjempe fram, eller om ein skal innføre politistatlege tilstandar for å handheve ei lov som var laga til i utgangspunktet som ei balanse mellom opphavshavarane (ikkje copyright-lobbyen) og samfunnet.
Det å gje kunstnarar og forskarar levebrød med breidbandsavgift er rasande billeg og me vil sansynlegvis fint greie å sortere ut dyktige kunstnarar like godt som ein sorterar ut balletdansarar på ballethøgskulen.
Å finansiere monopolprofitt til utanlandske selskaper, marknadsførarar som gjer meir for å styre smaken enn å reklamere for gode produkter, lobbyistar og advokatar, administrasjon, dvs. alle andre enn kunstnarane, _det_ er dyrt det. Og hadde det ikkje vore betre om dei fant på noko anna enn å spele null-sum spel.
07/09/2009 at 06:59
Takk for en fin oppsummering 🙂
07/09/2009 at 09:03
@andreas
Jeg må si meg enig i kritikken mot deg/Arbeiderpartiet. Det var svært ullne svar.
Det er forståelig at Ap ikke er kalre til å ta et standpunkt her og nå, ettersom personvern og opphavsrett i stor grad står i motsetning til hverandre.
Enten det gjøres noe eller ikke, så vil ethvert vedtak gå utover enten opphavsretten eller personvernet. Tvilende partier, som Arbeiderpartiet, bør si noe om hvor pendelen bør svinge.
Å si «vet ikke» eller ikke svare, blir som å si at den kan få lov til å stå hvor som helst. Det er ikke et seriøst svar, selv om det må være lov til å ikke konkludere på detaljnivå helt ennå.
Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad