Det er mange gode grunner til å bruke Twitter, men i norsk kontekst er det én som peker seg krystallklart ut: ønsker du å oppholde deg et sted der det finnes mange journalister og spaltister, er Twitter rett og slett STEDET. At folk som @mariesimonsen, @VGAnders og @AWieseDagbladet bruker tid på et sosialt og dialogisk medium er i mine øyne utmerket: her har folk sjansen til å se litt av tankestrømmen til noen av landets viktigste meningsdannere, og til og med komme i kontakt med dem.
Man skal heller ikke ha brukt mye tid på Twitter før man ser koblinger mellom folk – hyppigheten og formen på passiaren mellom to twitrere kan gi et hint om det personlige og profesjonelle forholdet mellom de to i det virkelige liv. Men ikke alltid. Et eksempel på det fikk vi i Dagbladet.no forleden, da journalist og twitrer @astridmeland skrev artikkelen Burde ikke db.no publisert denne saken?
Saken i fråga var en artikkel som handlet om hva som kunne hende hvis muslimene ble i flertall i Norge, illustrert med “Norabia”-flagg (alle muslimer er som kjent arabere) og det hele. Dette var ikke et forsøk på å bygge et seriøst befolkningsscenario, men isteden en røff ekstrapolering fra dagens fødsels- og innvandringstallene som ble fremlagt en rekke av deltakerne i islam- og innvandringsdebatten.
På twitter avviste jeg det tallmessige utgangspunktet som vulgærdemografi – en karakteristikk jeg står for og gjerne kommer tilbake til ved en senere anledning. Rent konkret gjorde jeg det slik innenfor Twitter-tegngrensen på 140:
RT @martingruner Jeg prøver å forklare hvorfor DB.no-saken opprørte meg: http://bit.ly/pZceX | Det handler om vulgærdemografi, folkens.
For uinnvidde: RT står for “Retweet”, det vil si en videresending av en opprinnelig Twitter-melding, og alt som står til høyre for vertikalstreken er min kommentar. Like etter får jeg tips om en morsom parodi på Dagbladets avstemning i den opprinnelige artikkelen på nettstedet 5080:
RT @martingruner @privat @5080 prøver å slå Dagbladet. http://bit.ly/18LIJX | Jeg vil se robotflagget!
Det er i grove trekk mitt engasjement i denne saken. Men så klarer altså Astrid Meland i sin oppfølging å skrive følgende:
Sammen med blant Klassekampen-journalist Martin Grüner prøvde Newth å utkonkurrere Dagbladet.no med en nylaget avstemning.
Hvilket altså er fullstendig feil. Jeg kjenner ikke Martin Grüner, og hadde bare fulgt ham på Twitter en kort stund da utvekslingen over fant sted. Dermed er det ikke sagt at jeg ikke gjerne ville ha funnet på noe så morsomt som robot-avstemningen, men det var altså ikke jeg som gjorde det. Nei, dette er i seg selv ingen stor sak. Det er en slurvesak av den typen man ser i pressen hele tiden.
Rent bortsett fra at det får meg til å stille spørsmålstegn ved all annen research som er gjort i artikkelen, er det egentlig bare én ting som er interessant her: koblingen mellom Martin Grüner og undertegnede ser i sin helhet ut til å være gjort via Twitter. Hvilket leder meg til dagens konklusjon: Twitter er et artig nettsamfunn for de pludrende klasser, men det er ikke mer pålitelig som kilde enn en typisk spontanutveksling på MSN. Epost er fremdeles et kjekt journalistisk redskap, for ikke å si telefon. 😉
22/06/2009 at 09:00
Hei Eirik!
Det er mulig jeg formulerte meg klønete, men i saken min var det ikke meningen å insinuere noe bekjentskap mellom deg og Grüner. Det var heller ikke tilsiktet å si at dere laget avstemningen.
Jeg har for sikkerhets skyld gått inn i saken nå og endret teksten littebitt, slik at det ikke skal kunne misforstås.
Det som skjedde var at jeg forsøkte å samle inn all kritikken jeg så av saken vår, blant annet på Twitter. Jeg så at dere to twitret eller retwitret om om robotavstemningen, som jeg synes var ganske morsom, derfor tok jeg den med. Jeg antar at dere stemte på den begge to, og det var bare det jeg mente.
Jeg synes uansett dette er en bitteliten sak, er du ikke enig?
Uansett, om det skulle ha vært slik at noen tror du og Grüner kjenner hverandre etter saken jeg skrev, er det krise?
22/06/2009 at 09:06
Jeg er relativt fersk på Twitter, men denne teksten her åpnet øynene mine! Og den lærer meg noe om hvordan unge, fremadstormende journalister farer fram over landet -som er så lite at de har trykt hver offentlig person i hånden med sine svette håndtrykk. Likevel,det positive med Twitter i mine øyne, er at fornuftige intellektuelle, som Newth, deler noen av sine tanker og assosiasjoner med halvstuderte røvere, som meg selv. Så får vi heller bære over med enkelte journalister misbruker dette nettstedet – og ikke har fulgt med i timene med kildekritikk på journalisthøyskolen. La det fare!
22/06/2009 at 13:20
Astrid: Det er som sagt en fillesak, men bloggbart likevel fordi det tjener som et lite eksempel til advarsel. Jeg fascineres av at den norske twittersfæren er blitt så journalisttung, men syns også denne saken viser et faremoment – det kan rett og slett gå litt kjapt i svingene. I et så kontroversielt spørsmål som dette er det særlig viktig å ha full kontroll på slikt, mener jeg.
Ad Martin Grüner: om det er en krise eller ei er ikke poenget, men simpelthen at det er galt. Jeg er, som mange andre, opptatt av de mer eller mindre skjulte forbindelseslinjene i det norske mediesamfunnet og har ingenting imot at koblinger mellom aktører avdekkes. Men da bør det være riktig. 🙂
22/06/2009 at 14:41
Gunnar Tjomlid hadde en veldig god bloggpost om denne saken på sin blogg “Unfiltered Perception”. Er artig å lese en blogg fra noen som gjør litt research, og ikke går på magefølelsen.
For øvrig er det dumt av Dagbladet å lage kun to alternativer – Sharia eller null forandring. Dersom det blir et muslimsk flertall vil ikke samfunnet være det samme, men samfunnet er _aldri_ det samme som før. En person på femtitallet ville sikkert fryktet normsettet vi har i dag, akkurat som mange i dag “frykter” spådommene om Norge ved slutten av neste århundre.
En agurksak med svært lite innhold og stor skadevirkning.
22/06/2009 at 16:08
Om det var *meningen* av Astrid Meland å insinuere at Newth sto bak avstemningen eller ikke spiller vel ikke så stor rolle, poenget er vel at hun skriver at han faktisk står bak avstemningen, og det er jo feil.
Hennes kommentar om at dette er “en bitteliten sak, er du ikke enig?” fremstår som et virkemiddel for å få det til å høres ut som om Newth overdimensjonerer saken – han sier selv at det hele er en liten sak, så hennes repetisjon blir unødvendig. Dessuten er noe av poenget hans at journalister ofte har et slapt forhold til fakta, noe Meland selv bekrefter ved å svare slik hun gjør. I stedet kunne hun bare ha sagt at det var feil, sorry, og at hun nå har endret teksten. Ved å svare slik hun gjør, oppfordrer hun jo til å blåse opp saken ut av proporsjoner…
Hva man kan lese ut av svaret til Meland er: Det er viktig å holde seg til fakta – med mindre journalisten selv synes at det er bagatellmessig.
23/06/2009 at 12:51
Jeg syntes du får frem poenget ditt veldig greit, Eirik. Kildekritikk er lurt. 🙂
24/06/2009 at 13:05
Det er helt i orden, Meland. Vi finner ofte på saker selv. Dette vil vi imidlertid berømme som svært kreativt, og ekspempel på hvor god en artikkel kan bli med med totalt fravær av research.
Så slumsete journalistikk skaper jo masse god debatt.