Første mai 1979 befant jeg meg sammen med min familie i et stort, fredelig demonstrasjonstog i Oslo sentrum på vei ned Karl Johan, da det plutselig smalt et stykke unna. Jeg var fjorten på det tidspunktet, og har derfor ganske klare minner av skrik fra eksplosjonsstedet, en mann som snakket om en bombe, redde foreldre som trakk ungene sine ut av toget og angsten for at det kunne komme flere bomber. Jeg husker også en blodflekk på bakken.
Da vi kom hjem fikk vi høre hele historien: en ung mann hadde kastet en bombe inn i toget, en togvakt hadde forsøkt å få sprengladningen unna og skadet seg. Som ved et under ble ingen drept, men hensikten med å kaste en sprengladning inn i en folkemengde kunne ingen av oss om var der være i tvil om. Det er det nærmeste jeg noensinne er kommet en politisk motivert terrorhandling.
Familien snakket mye om hendelsen i tiden som fulgte. Vi innså hvor heldige vi hadde vært: bomben kunne ha truffet oss, om bombemannen hadde ventet i fem minutter. Vi forsøkte å forstå hvordan noen kunne få seg til å gjøre noe slikt. Mange ord og uttrykk ble brukt om bombemannen (en god del av dem egner seg ikke på trykk), men “unorsk” var ikke et av dem. Kanskje fordi 1979 var langt nærmere annen verdenskrig, da ordet hadde en helt spesifikk betydning.
Eller fordi det snart viste seg at bombemannen tilhørte et usunt ungdomsmiljø på ytterste høyre fløy i norsk politikk, et miljø som to år senere skulle resultere i Hadelandsdrapene. Dette var dessuten lenge, lenge før The Clash of Civilizations-hypotesen lærte oss å sette terror i en etnisk eller religiøs kontekst. Slik er det ikke idag, selvsagt. Jamfør avisartikkelen jeg fant via Hjorthen, der voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk kommenterer pøbelens herjinger i Oslo slik:
Vi har hatt voldelige tradisjoner for en del år siden i Norge også, men volden ble utøvd på andre måter. Men tidene har endret seg og nye grupper her kommet til og blitt de mest aktive. Når det ropes at terror er eneste vei, og flagg brennes, er dette en veldig unorsk måte å oppføre seg på.
Mon det. Jeg husker smellet, blodflekken og angsten som det var igår, resultatet av en terrorhandling som ble begått av en ektefødt nordmann god som noen. Og jeg tillater meg på det grunnlag, samt denne listen, å være uenig med voldsforskeren.
11/01/2009 at 22:37
Jeg husker fra min egen barndom, en lærer som vi alle syntes var litt merkelig. Jeg hadde ham riktignok ikke selv, men jeg visste godt hvem han var. Plutselig en dag var han borte, og det gikk rykter om at han hadde vært involvert i et eller annet som gikk ut på å kaste en bombe inn i et 17.mai-tog. Eller muligens et 1.mai-tog da, jeg stoler ikke helt på hukommelsen.
Men jeg har aldri klart å finne ut av om dette faktisk stemte, eller om det bare var ville rykter. Sannsynligvis var det vel det siste. Dette må ha vært rundt 79/80, så noen har vel lest aviser, lagt sammen to og to, og fått halv åtte. Hva vet jeg.
Forresten ser det ut til at det mangler en sak på den lista hos Wikipedia? Jeg tenker på bomben på østbanen tidlig på åttitallet som tok livet av ei ung jente? Det er vel terror godt som noe? Gjerningsmannen ble ikke tatt med det første, og plasserte ut en ny bombe noen uker senere. Den detonerte ikke. Han ble imidlertid ikke tatt før enda en stund senere, da hadde han også rukket å skyte et avisbud med avsagd hagle.
Gjerningsmannen gikk på gymnaset og var atten år.
Av en eller annen grunn er visst den saken så godt som glemt?
11/01/2009 at 23:43
Hjorthen: Jeg tenkte akkurat det samme som deg: saken med jenta som ble drept av en eksplosjon i bagasjeoppbevaringen (det var da det?) mangler der. I det hele tatt finnes det lite stoff på nettet om det som tross alt har vært av hjemlig terrorvirksomhet her til lands. I en tid da vi er opptatt av årsakene terrorisme, er det litt snodig at man ikke bruker f.eks. det som skjedde i Heimevernsungdommen rundt 1980 som et eksempel i undervisningen. Her opplevde man jo at det som tidligere ble kalt for “kjekk, norsk ungdom” klarte å vikle seg inn i politisk ekstremisme, tung kriminalitet og terroranslag. Burde da være noe å lære av det?
12/01/2009 at 00:36
Bomben var plassert i en oppbevaringsboks ja, men på den tiden hadde man disse boksene ute i den store myldrehallen. Den stakkars jenta som ble drept befant seg i en sånn fotoautomat rett ved siden av.
Og ja, dette med Heimevernsungdommen er jo egentlig meget interessant!
12/01/2009 at 01:09
Et av de største problemene med å redusere dette til et spørsmål om at “de” gjør noe “unorsk”, er at man kanskje går glipp av noen løsningsmodeller. For faktum er at samfunnet fikk bukt med de farlige miljøene i Heimevernsungdommen. Det ble slutt på opptøyene natt til første mai. Hva gjorde man riktig den gangen, som kan ha overføringsverdi idag?
12/01/2009 at 03:38
Nettopp!
12/01/2009 at 07:41
Wikipedia har en artikkel om bombeattentatet på Oslo S i 1982. En drept og 11 andre skadd, hvorav en eldre mann svært alvorlig.
12/01/2009 at 08:00
nessie: Takk for pekeren. Wikipedia stiller opp, som vanlig.
12/01/2009 at 14:08
Fra medias ståsted har det vært svært lite problematisering omkring det som skjedde da denne unge jenta ble drept av en eksplosjon i bagasjeoppbevaringen på Østbanestasjonen i -82. Var det en kommende unabomber?
Jeg husker det svært godt. Det sto senere i avisene at jenta skulle hatt med seg en hund, maken til den vi hadde hjemme. Og Østbanen har alltid vært knutepunktet for oss som kommer til Oslo utebygds fra.
12/01/2009 at 14:52
Anita: Interessant det du skriver. Når man ser tilbake på den tiden, kan man undres over om ikke vi i Norge var ekstremt heldige. Det fantes personer og miljøer som definitivt kunne ha begått terrorhandlinger i langt større skala, men de ble stoppet på et tidlig stadium. Minner om at Hadelandsdrapene var et oppgjør etter tyveriet av et stort våpenarsenal…
12/01/2009 at 15:48
Huff, ja. Jeg husker ennå bildet som VG kjørte i fugleperspektiv med likene (?) liggende i skogsbilveien.
Husker noen “Nattrock” som NRK sendte for ca 30 år siden og framover? Statskanalen sendte rocka fyrer med sikkert ikke verdens sunneste “attitude”, men hva gjorde man ikke for å holde ungdommen borte fra gatene i Oslo natta til 1. mai! 😆
12/01/2009 at 21:14
“Inge Løken, som i 1984 var tillitsmann i Frp var på 70 tallet med i Norsk Front. Sammen med Arne Flateland forsøkte han å kaste en røykbombe inn i resepsjonen på Sogn Studentby der studentene organiserte en husleiestreik.”
http://debatt.sol.no/content/la-oss-rore-i-grumsete-vann-frps-historie
Jeg husker den bomben, selv om jeg ikke var der – men Klassekampen dekket saken grundig. Dagbladet også, da, – men jeg tror vinklingen der var ‘ekstremister mot ekstremister’.
Eller kanskje det kom senere, da ‘vi’ aksjonerte mot at nynazistene skulle få komme til Molde og propagandere under jazzfestivalen. Da var Dagbladet grovt uetterettelig, og pisket opp situasjonen, som var tøff nok, men ikke voldelig, og uten planer om vold. Det var en mur av mennesker som skulle stoppe dem, knyttnever og provokasjon var uttrykkelig forbudt.
http://www.moldejazz.no/2004/site/main/les_mer.php?page_id=2118
13/01/2009 at 14:45
Jeg vil bare stille meg bak din uenighet med voldsforskeren, som kanskje har peiling på vold, men som ikke er helt på topp hva angår gruppebetegnelser, identitet, nasjonalitet osv. Jeg skal forsåvidt ikke påberope meg noen spisskompetanse på området selv, men syns at Amartya Sen’s “Identity and violence” fremmer en hel haug med gode tanker om emnet. Et ganske godt spark til hele Clash of the Civilizations-hypetesen er den også.
13/01/2009 at 19:45
Tankevekkende det du skriver. Jeg husker også godt denne dagen i 1979 og har heller ikke glemt det som et par av kommentatorene over meg her nevner. Jeg synes at drapet på Benjamin Hermansen også hører til i denne `listen`. Personlig har nok drapet på han gjort det sterkeste inntrykk på meg av flere grunner; det rasistiske motivet som lå bak og det faktum at Benjamin var et barn/en ungdom. Dessuten bodde jeg på Åsbråten på Holmlia den gangen og Benjamin hadde vært en av ungene som lekte på tunet vårt.
Wiki har også en artikkel om han:
http://no.wikipedia.org/wiki/Benjamin_Hermansen