Hvordan ble Forfatterbloggen det nye USENET?

Jeg har fulgt den bokklubbdrevne Forfatterbloggen med et halvt øye siden starten, med en viss skepsis. Dels skyldes det en teknisk løsning som var og er en av de minst tiltalende jeg har sett i bloggsammenheng. Det brune grensesnittet med skrivemaskintaster (!) får Ubuntus standardoppsett til å se ut som om det er designet av Apple. At kommentarer bare kan legges inn av registrerte brukere av Forfatterbloggen, og som regel vises med en annen og mye større font enn postingtekstene, sier egentlig det meste.

Det som ble utslagsgivende for at jeg takket nei til å bidra på Forfatterbloggen, var dog mistanken om at et bloggsamfunn av dette slaget fort kunne bli temmelig internt. I Norge ses det tydeligst i VG-bloggene, der diskusjonen kan gå få feiende friskt i kommentarfeltene, men stort sett mellom registrerte VG-bloggere. At Forfatterbloggen ville utvikle seg i samme retning ble forsåvidt bekreftet da Anne B. Ragde postet i vei i den tro at innleggene ikke ville bli lest av folk utenfor bloggsamfunnet.

Misforstå meg rett: det er fordeler med mer eller mindre lukkede nettsamfunn. I Forfatterbloggen får bloggere som er ukjente i den norske bloggosfæren forøvrig, fort vekk langt flere kommentarer enn bloggstorheter som Hjorthen og Vampus. Høye trafikktall kombinert med mange gjengangere i kommentarfeltene, gir et mer fortrolig tonefall enn i blogger som denne, der det store flertallet av kommentatorer bare ytrer seg sporadisk.

Ulempen er at ting har en tendens til å bli riktig stygge når de først skjærer seg i tette nettsamfunn. Og alt tyder på at Forfatterbloggen har gått av hengslene i det siste. Bloggere melder seg ut eller utestenges, og i kommentarfeltene raser debatten med et tonefall jeg knapt kan huske å sett siden hine, hårde USENET-dager. Mønsteret ser ut til å være det samme gamle: en liten gruppe med svært sterke meninger og god tid til å ytre dem, kaprer debatten og overdøver det moderate flertallet.

Et trist eksempel på det sistnevnte er forfatter Kjersti Scheen, som i voksen alder forsøkte seg som blogger men som nå kaster inn håndklet. Jeg kjenner Kjersti som et oppegående, sympatisk og våkent menneske, som tar forfatteri i alle sine former på alvor. Avskjedshilsnene hun får i bloggpostingen er så ufyselige at jeg godt forstår at hun gir seg – jeg ville ha gjort det samme om jeg var i samme situasjon. Når jeg ikke er det, skyldes det at forutsetningene for min blogging er så annerledes.

Jeg tror rotårsaken til Forfatterbloggens problemer er tekniske og strukturelle valg som ble gjort på et tidlig tidspunkt, og som neppe lar seg løse uten en komplett overhaling av systemet. Eller om man vil: hvis Forfatterbloggen skal komme ut av bakevja den åpenbart er inne i nå, trenger systemet en oppgradering med påfølgende reboot i bokstavelig og overført betydning. Nedenfor følger mine forslag til forbedringer.

1. Gjør forfatterbloggen til en ekte forfatterblogg. Det er ingen grunn til at Forfatterbloggen skal fungere som en generell bloggplattform, når det finnes så mange andre tilbud der ute. Hiv ut alle de nåværende bloggerne, og gjenåpne kostebinderiet med utgangspunkt i de etablerte, gode skribenter som bidrar pr. idag, det vil si folk som Torgrim Eggen, Tom Egeland, May Grethe Lerum, Stian M. Landgaard og Kjersti Scheen. Ja, du leste riktig: jeg mener at Forfatterbloggen bør bli eksklusiv, både for forfatterbloggernes og lesernes skyld (de øvrige bloggerne må selvsagt få hjelp til å flytte sine data til plattformer som Blogger eller WordPress.)

2. Bruk ordentlig programvare. Erstatt det nåværende systemet, som skriker HJEMMESNEKRET til enhver besøkende med en viss kompetanse, med et av de mange gode CMSene der ute. WordPress er åpent og gratis, og har en funksjon som med ett slag ville fjernet mange av Kjerstis problemer. Jeg snakker om den innebygde hvitlisten, som sørger for at ingen kan legge inn et nytt innlegg uten først å godkjennes av bloggeieren. Dette er et uvurdelig redskap i kampen mot spam, kverulanter og skoleelever som morer seg i timene med å legge inn tullekommentarer. Å unngå å mate trollene er den nest beste løsningen. Den beste er å stoppe dem i døra.

3. Ignorér maset om ytringsfrihet. Dette handler ikke om ytringsfrihet, og det har det aldri gjort. Nettkverulanter benytter seg det mest ytringsvennlige mediet som noensinne har eksistert, og det står dem fullstendig fritt å ytre seg alle andre steder. Eller som jeg sier i kommentarreglene på denne bloggen: din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt. Kjersti Scheen har ingen plikt til å publisere innlegg fra folk som æresskjeller henne, og Bokklubbene har ingen plikt til å opptre som plattform for alle som måtte ønske det. Dilemmaer får man bare om reglementet er uklart. Er reglementet klart, gjelder det på nettet som overalt ellers: følg spillereglene, eller spill andre steder.

Oppdatering: Torgrim Eggen kommenterer denne bloggpostingen (siden Forfatterbloggen også mangler trackback-funksjonalitet fant jeg dette via RSS), og kommentarene detter inn. Ser at jeg omtales som “selskapsdanseren”. Ouch! ;-) Fra spøk til revolver: Jeg har blokkert en kommentar fra av deltakerne i Forfatterblogg-debattene for brudd på bloggreglene, og gjør det selvsagt igjen om nødvendig.

Og Kjersti Scheen ser ut til å ha ombestemt seg. Bra!

Share/Bookmark

67 kommentarer

  1. Petter Eilertsen says:

    Syntes det var fint å lese Ragdes kommentar. Jeg tror den dama ikke er skuggredd viltre og sprø debatter som av og til går av hengslene og på æren løs. Det er jo slikt som gir liv i en blogg. Tror faktisk hun ville ha tuslet ut ganske raskt om ingen brøt reglene i Forfatterbloggen. Det eneste hun ikke liker, er at avisene griper tak i det som sies og formidler det videre. Og akkurat det kan jeg meget godt forstå. Jeg tror det er dette som gjør at så få kjente forfattere velger å eksponere seg i et slikt forum.
    Mange har forskjellige syn på hva en god blogg skal være. Og det er bloggeiers soleklare rett til å bestemme reglene og kaste ut folk. Men i mange tilfeller forsvinner mye temperatur når man bli for ivrig med å praktisere et rigid regelverk. Krangling er jo en fullstendig normal og menneskelig ting. Og har man attpåtil muligheten til å klage og/eller slette egne kommentarer, så burde det ikke oppleves som et stort problem at det iblant går vilt for seg. Snarere tvert imot.

  2. Eirik says:

    Eilertsen: Hvis Anne B. fremdeles er her, vil jeg tro hun har sitt eget syn på hva hun liker og ikke liker… ;-) For en bloggeier kan temperaturnivået være en vanskelig avveining. På den ene siden kan høy temperatur føre til høy aktivitet, jamfør de mange kommentarene i Forfatterbloggen. På den annen side kan for hissige debatter frastøte et stort antall brukere (krangling er normalt, men krangling som hobby er for spesielt interesserte), og man løper en reell risiko for at kommentatorer i kampens hete bryter med grunnleggende etikk og/eller norsk lovverk.

    Dette sees tydelig i Dagbladets artikkelkommentarer, som treffende er omtalt som “sinnaposer“. Der er temperaturen ofte svært høy og aktivitetsnivået deretter. Men for de av oss som har brukt litt tid på fenomenet er det åpenbart at kommentarfeltene har et ganske spesifikt publikum, og at det ikke sjelden tar av i en slik grad at Dagbladet må moderere kraftig eller slette alle kommentarer.

    Et aktuelt eksempel er denne saken om et alminnelig par med økonomiske problemer som deltok i TV3s “Luksusfellen”. Jeg var innom artikkelen igår kveld, og så at Dagbladet hadde hektet på kommentarer. Kommentarene fikk fort et sterkt “sinnapose”-preg – mange var rasende og oppgitte over de to som er omtalt i artikkelen. Avstanden fra kommentarraseri til personsjikane er ikke lang, og jeg ble ikke overrasket da Dagbladet slettet kommentarene.

    Av samme grunn skjønner jeg at Forfatterbloggen velger å minne om reglementet, og advarer mot konsekvensene av overtramp. I verste fall kan nettdebatter som løper løpsk bli advokatmat, og Bokklubben kan holdes ansvarlig. Fra et eierperspektiv må man definitivt ta høyde for de etiske og juridiske konsekvensene av at det går vilt for seg i kommentarfeltene. Da er det underordnet hva kommentatorene måtte mene. De kan jo uansett lett finne seg andre steder å dyrke hobbykranglingen sin på…

  3. Petter Eilertsen says:

    Argumentene dine er gode, Eirik, og jeg finner ingenting å utsette på dem. Tror dette er noe vi alle kan være enige om. Ingen ønsker direkte hets og personsjikane.
    På den annen side: Melder man seg inn i et slikt åpent forum som forfatter “for å skape litt reklame” for seg selv og sine bøker, slik jo mange innrømmer at de gjør, så stiller man seg selv for hugg; man vet hva man går til. Da kan man ikke alltid rope på mamma hvis noen går over streken iblant.
    Dilemmaet er at noen tror de kan få både i pose og sekk. Det kan man sjelden. Forfatteren vil ha reklame, mange hyggelige ord om seg selv og sine prosjekter. Og så vil han gjerne luke ut alt negativt; så snart noen begynner å si at de ikke liker forfatteren, hva han skriver om eller hva han har sagt eller ment, så skal vedkommende ut av bloggen…
    Det blir også galt.
    Da får man kanskje bare gjøre som Ragde og holde seg unna. Jeg vil likevel ikke si at det er noe galt med slike forum, for som regel er det mye mer bart enn snørr. Og en forfatterblogg som bare ivaretar forfatternes interesser, har jeg ingen tro på. Det er bare å se på Forfatterforeningens egen blogg. Den er helt død, men den ivaretar helt sikkert forfatternes interesser på en god måte…
    Og ta en titt i Forfatterbloggen akkurat i dette øyeblikk. Der er det nå bare en quiz som foregår. Ellers er det stille. Om ikke lenge er denne bloggen kanskje også død – fordi man så gjerne ville beskytte forfatterne og sparke ut “ugangskråkene”.
    En gylden middelvei bør være løsningen.

  4. Myriam says:

    Tja, Petter. På forfatterbloggen så er det det siste døgnet postet seks innlegg av forfattere, og ca. 15 av de “uproffe” på høyresiden. Og de fleste av innleggene er enten litterære tekster, eller tekster som omhandler skriving. Så helt dødt er det nå ikke…

  5. Eirik says:

    Myriam: Med tanke på at mange av de etablerte forfatterne i bloggen (jeg NEKTER å bruke uttrykk som venstre- og høyresiden her :-D ) sannsynligvis også er opptatt med å skrive annet enn bloggpostinger, er den oppdateringstakten helt grei. Hvor mange postinger per dag trenger man egentlig?

  6. Myriam says:

    Eirik: Ja, jeg synes det er helt ok. Det er jo heller ikke noe poeng at innleggene skal forvinne vekk fra forsiden for fort, noe de ville ha gjort dersom tempoet var veldig høyt.

    ( Og jeg trenger ikke å si det høyt, kan bare hviske det, men Forfatterbloggen er jo oppdelt i en høyre og en venstreside, lik det eller ei…)

  7. Petter Eilertsen says:

    Nå har det visst dukket opp enda et innlegg om dette i FB, på høyresiden. Skrevet av en “Sirenia”. Det synes jeg virker godt og gjennomtenkt. Her beskriver hun nettopp dette fenomenet “publikasjonsplikt” (her menes vel egentlig publiseringsplikt; avledet av verbet “publisere”, ikke substantivet “publikasjon”).
    Interessante tanker. Kanskje ytringsfrihet og “publiseringsplikt” henger litt nærmere sammen enn vi alle tror.

  8. Eirik says:

    Retorikken i Sirenias innlegg (som forøvrig ikke omtaler meg ved navn) virker ikke særlig solid, dessverre. Med utgangspunkt i et innlegg av Sissel Benneche Osvold som hun ikke kan peke til eller sitere direkte fra, en VG-bloggsak som omtales i ulne termer og den pågående striden i Forfatterbloggen kan det virke som om hun tar til orde for publikasjonsplikt. Eller gjør hun det? Jeg vet sannelig ikke.

    Uansett: la oss anta at Sirenia går inn for publikasjonsplikt – det vil si at en bloggeier som Bokklubben eller en nettavis som Dagbladet.no var forpliktet til å publisere absolutt alt som ble lagt inn. Den umiddelbare konsekvensen ville være at alle blogger og nettaviser ville drukne i spam, da reklame faktisk er en ytring. Dernest ville Forfatterbloggen ikke bare være nødt til å publisere alt som brøt med bloggens eget reglement, men også enhver ytring som er i strid med norsk lov. Vi snakker publikasjonsplikt, husk.

    Det ville gjelde brudd på åndsverkloven (Forfatterbloggen ville ikke kunne hindre noen i å legge opp andres tekster, bilder osv), injurielovgivningen, ytringer som oppfordrer til kriminelle handlinger eller truer rikets sikkerhet (fritt fram for å poste farlige hackerknep og bombeoppskrifter), det ville selvsagt gjelde all slags porno pluss andre ulovlige ytringer (som rasisme- og blasfemiparagrafene)

    Eller om man vil: publikasjonsplikt ville raskt føre til at enver bloggeier og annen tilbyder av rom for ytringer måtte stenge – om ikke spammen knekker dem, vil truslene om søksmål som naturnødvendig ville følge, gjøre det. Det er grunner til at publikasjonsplikt ikke er definert i loven, og heller ikke tas seriøst av en eneste publisist (tenk på hva konseptet ville innebære for papirforlagene). Liksom det er gode grunner til at ytringsfriheten ikke er 100% fri.

  9. caterina says:

    at bloggeier velger å utestenge en bruker, er dennes soleklare rett. reglene er enkle å lese på de fleste nettsteder, men i ytringsfriheten navn, gidder man ikke å lese dem, langt mindre ta dem til etterretning, fordi “vi har ytringsfrihet”. det virker som det er en genrell oppfatning der ute, at dersom bloggeier benytter seg av denne retten, så er man “mot ytringsfrihet”, en grusom despot som knebler den som uttaler seg.
    på samme måte som eirik her sletter kommentarer som går over streken, har enhver samme rett. det betyr ikke nødvendigvis at bloggeier (enten det eirik eller FB) sletter kommentarer “de ikke liker”. det er litt mer sublimt enn det. men det er det skremmende mange som ikke oppfatter. som verden ellers, er heller ikke bloggsfæren omgitt av et svart/hvitt teppe. det er mange gråtoner som burde gi muligheten til å hvile sinnet i noen sekunder og tenke før man trykker på “post”-knappen. at ikke alle bruker denne muligheten, er også noe man som blogger/bloggeier må leve med.

  10. Petter Eilertsen says:

    Gode argumenter igjen. Selvsagt kan man ikke akseptere alt. Men reglene bør være krystallklare, og mitt inntrykk er at de ikke har vært det i FB. Og det er vel dette Sirenia reagerer mest på, samt at reglene håndheves ganske vilkårlig og til dels urettferdig.
    Lerum har bl.a. omtalt Else Kristiansen som “brun sklie”, og “nazisympatisør” og forfatteren Roar Sørensen som “kvasiforfatter”, “psykisk syk” og “dust”, uten at det har kommet den minste reaksjon (innlegget “Hyldningskvad”) eller krav om advarsel eller utestengelse. Slikt har i lang tid vært helt vanlig i FB.
    Og etter Else Kristiansens besøk hos Irving, ble det, etter noens mening, startet en massiv “mobbekampanje” mot henne, en kampanje som ført til at hun til slutt trakk seg. Hva med dette?
    Kanskje det er mer “likhet for loven” Sirenia etterlyser? At bloggeier er litt grundigere, litt mer rettferdig. Og kanskje advarsler er på sin plass før man plutselig stenger folk ute.
    Det er slik jeg leser Sirenias innlegg. Men det er godt mulig at jeg oppfattet henne feil.

  11. Eirik says:

    Petter: Det er virkelig synd om prosessen har vært så uryddig som du er inne på her. Slik skal det selvsagt ikke være. Klare og lett synlige regler, og åpenhet rundt alle beslutninger som angår brukerne, burde være temmelig selskrevent i et nettsamfunn som dette.

  12. Myriam says:

    Reglene har egentlig vært klare de, problemet er at ingen fra Bokklubben har fulgt med / eventuelt så har de valgt å se vekk. Det hadde nok vært langt greiere hvis de hadde dukket opp tidligere, og gitt de verste bråkmakerne noen advarsler, istedenfor å vente helt til at alt fløt så grundig over at de valgte å kaste folk rett ut uten advarsel.

    Og siden Petter over her er inne på enkeltsakr, så synes jeg det er greit med litt presisering. Lerum har ikke omtalt noen som brun sklie, hun skrev at “Pia” skled langt ned på den bruneste sklia. Hvilket ikke er helt det samme,

    Hun har heller ikke kalt Else nazisympatisør, men nazisympatisørsympatisør, fordi hun tydelig hadde sansen for Irving etter sitt besøk der. Så da kan man jo velge å bli fornærmet på Irvings vegne eller ikke… Forøvrig så var det flere på bloggen som ga utrykk for at de syntes det hyldningskvadet var litt unødvendig, så noen sammensveiset mobb er det nå ikke…

    Men at mange reagerte negativt på Kristiansens ganske så positive beskrivelse av sitt hjemme-hos-besøk hos Irving, det er sant. Men når man velger å gå i bresjen for en såpass omdiskutert mann, så bør man vel kanskje være forberedt på at det blir diskusjon? Og de langt fleste diskuterte faktisk helt greit og saklig…

  13. Eirik says:

    Myriam: Takk for avklaringen. Kristiansens Irving-besøkt vakte forøvrig reaksjoner langt utenfor Forfatterbloggen…

  14. Sigurd says:

    Mye teknisk som burde blitt fikset på derigåren. Hos meg kommer all kommentartekst delvis overlappende…

    *Love WordPress*

  15. caterina says:

    enig i at wordpress er en veldig god plattform. eirik satte fortgang i tankeprosessen om jeg skulle opprette ny blogg, etter å ha slettet alt jeg hadde. det er bedre (for meg) å nærme meg cyber igjen med små skritt, og heller tenke nøye gjennom hvor jeg sier hva.
    og hvorfor … ;-)

  16. Petter Eilertsen says:

    Vel, dette var uansett en veldig kjedelig blogg med mange politisk korrekte selvfølgeligheter, synes jeg. Temperatur lik null. Og slik skapes ikke god litteratur, ikke engang gode debatter – uansett hva man måtte mene om ytringsfrihet og publiseringsplikt.
    Nå har jeg lest en del i Forfatterbloggen de siste ukene, og konklusjonen min er klar: Nesten alle, inkludert Eggen, Egeland og Landgaard, er enige om at utestengelsene var urettferdige og unødvendige. Mange savner Azimut (forfatteren og oversetteren Roar Sørensen) og Poetrix, bloggens største attraksjoner og enfant terribles. FB virker nå bare kjedelig, men sikkert grei nok for dem som fremdeles blogger der. Det er vel slik Bokklubbens redaksjon vil ha det, så sånn er det.
    Men lykke til videre med bloggen din, Eirik. Den har helt sikkert også sin tilhengerskare.

  17. Eirik says:

    Eilertsen: Og der bekreftet du nøyaktig hvorfor det var nødvendig å rydde opp på Forfatterbloggen.no for å heve standard og tonefall. Men fortvil ikke, nettet er fullt av steder med høy temperatur. Anbefaler Dagbladet.no, der det skapes stor litteratur og dypsindig debatt under hver eneste artikkel med åpne kommentarer. ;-)

    Med dette lille oppgulpet fra Eilertsen settes strek for denne kommentartråden. Nok en fordel med å eie sin egen blogg, det: man kan få det siste ordet.