Idag offentliggjør Kunnskapsforlaget, som står bak Store Norske Leksikon (SNL) på papir og nett, den hittil største omleggingen i leksikonets historie. Etter nyttår fjerner man passordbeskyttelsen, og leksikonet blir dermed åpent og gratis tilgjengelig, søkbart via Google, lenkbart for alle og reklamefinansiert. I tillegg vil man nå forsøke å involvere brukerne på en helt annen måte enn før, ved at det blir mulig å legge inn kommentarer og forslag til forbedringer i selve leksikonet (istedenfor å sende avgårde en mail, som idag). Åpenhet er stikkordet:
Åpning av redigeringen; men forbeholdt de fagansvarlige: Oppdatering direkte i nettleseren (som i Wikipedia).
Åpning for brukerartikler: Utenfor nettstedets kvalitetssikrede kjerne gis brukerne anledning til å bidra med nytt innhold – artikler om nye temaer, omskriving av eksisterende artikler, bilder m.m.. Forslag kanaliseres til fagansvarlige for vedkommende fag for evaluering for opptak i den kvalitetssikrede kjernen.
Åpning av programvaren (åpen kildekode eller open source): Fri tilgang for alle programmerere til å bruke den nyutviklede programvaren i egne programløsninger.
Åpning for artikler på nynorsk; som seg hør og bør for et nasjonalt leksikon.
Og ja: Åpning av tjenesten for brukerne. Gratis tilgang.
Jeg gjør meg flere refleksjoner i sakens anledning. Umiddelbart: Jippi! Dernest: det er godt å se at forlagsbransjen endelig prøver ut nye forretningsmodeller i stor skala. Annonsefinansiering og satsing på åpenhet er noe jeg har argumentert for i årevis, og nå vil Kunnskapsforlaget vinne reell erfaring med dette. Etterhvert som tallene kommer på bordet, får vi et langt bedre grunnlag for å ta beslutninger enn tidligere. Kan hende vil det på sikt føre til at flere verktyper finansieres på samme måte.
Som kunde kommer nyheten også i rette tid, da jeg nok en gang er sperret ute fra min egen konto på snl.no. Jeg har opplevd dette tidligere, da skyldtes det at jeg hadde logget med på fra flere forskjellige maskiner enn systemet tillater. Selv om passordbeskyttelse ikke er så restriktivt som DRM, har det like fullt den utilsiktede konsekvensen at lojale kunder får flere problemer enn de som lurer systemet (joda, jeg er også blitt gjort oppmerksom på skolepassordene til snl.no, men har altså unnlatt å bruke dem).
Likevel er det virkningene på det samlede norske leksikonmiljøet som interesserer meg mest. Jeg hører til dem som mener at leksika har en viktig rolle å spille i Google-alderen, og derfor er jeg mer opptatt av likhetstrekkene mellom Wikipedia, EB og SNL enn forskjellene. Et perspektiv sensasjonslystne medier og vår sedvanlig clueløse kulturminister ikke kan dy seg for å gripe fatt i, er at SNL blir en wikidødare. Jeg er uenig. Selv om vi nok vil se økende bruk av SNL som kilde for f.eks. artikler i norske aviser, er kunnskapsfeltet sjelden et nullsumspill.
Alle kan vinne på dette, med andre ord. Wikipediamiljøet får en konkurrent å måle seg mot på det tekstlige området (og lenke til fra Wikipedia-artikler, interessant nok), mens Wikipedia vil fremdeles vil være pådriveren for de gode tekniske løsningene. Selv om SNL nå vil involvere brukerne i større grad, beholder artikkelforfatterne full kontroll over teksten. Det innebærer en merkostnad og et merarbeid som kan bli betydelig for et verk med 150 000 oppslagsord. SNLs mangel på internpekere vil vedvare i lang tid, og eksternpekere og referanser på det nivået man finner i gode Wikipedia-artikler vil vi neppe se noensinne.
Den potensielt mest alvorlige utfordringen for Wikipedia er SNLs etterlysning av over 1000 fagansvarlige innenfor alle områder. Her kan man oppleve en lekkasje av viktige ressurspersoner, om vilkårene er de rette. Det må på et eller annet nivå medføre honorering på linje med det andre forfattere av leksikonet får: som betalende publisist befinner SNL i en annen del av nettlandskapet enn Wikipedia, og kan ikke regne med at anerkjennelse er god nok valuta for de nye bidragsyterne.
Jeg er selv en av dem som er blitt tilbudt en rolle som fagansvarlig, og har takket ja til å ta ansvar for feltet som løst kan kalles “nettkultur”. Men jeg vil fremdeles se på Wikipedia som min viktigste ressurs, og bidra til verket som best jeg kan i framtiden.
Oppdatering:
Jan Omdahl har en god kommentar til saken i Dagbladet:
Den nye utgaven skal primært finansieres med annonser. Det er et stort skritt for Kunnskapsforlaget, og fallhøyden er stor hvis ikke brukere og annonsører flokker til tjenesten. Det er budsjettert med 125.000 unike brukere per uke i løpet av det først året, og med lønnsom drift innen utgangen av det tredje året.
Oppdatering 2:
Jon Hoem peker på at Nasjonalbiblioteket også skal involveres i prosjektet, og bidra med lister over anbefalt utdypende lesning. I tillegg skal SNL tilrettelegges mot landets museer, biblioteker og arkiver. Sentralisert, topptungt og skrekkelig establishment, med andre ord. Det skal slites litt med kool-faktoren her… 😉
16/09/2008 at 13:26
Interessant. Problemet er at dei mest sansynleg har venta altfor lenge med dette. Hadde dei gjordt dette for fem år sidan så hadde det stått om det i alle aviser og det ville ha vorte eit samtaletema. I dag, hausten 2008 så tippar eg at få bryr seg. Wikipedia er innarbeida som vane hos folk, og då tippar eg reklameinntektene uteblir. Men det er jo fint at forlagsbransjen _kanskje_ byrjar å forstå kva som skjer rundt dei. Den siste rapporten om DRM som forlagsbransjen har gitt ut visar etter mitt syn (leste berre overfladisk gjennom) at dei har problemer med å analysere omverda. Har du Eirik forresten fortalt forlagsbransjen at dine tips er datomerka?
16/09/2008 at 13:50
Det med “mangel på internpekere” stusset jeg litt over? Burde ikke det temmelig lett kunne automatiseres?
… eller er det noe jeg meget mulig har glemt? 😉
16/09/2008 at 14:37
Pål: Utfordringen for SNL blir å nå grupper utenfor dem som allerede har tilgang via institusjonsabonnementer på skole, bibliotek og liknende. Altså folk flest som putter et søkeuttrykk i Google på hjemmebane. I første omgang vil det handle om synlighet via Google, når den kommer ville det ikke forundre meg om de får til 125 000 unike brukere i uka. Det er tross alt bare en liten brøkdel av det de store nettavisene budsjetterer med…
Ellers er jeg litt usikker på hva du mener med at mine tips er datomerka? 🙂
Rune: Problemet med automatisering er vel at man fort får for mange pekere, noe som er like lite nyttig som for få… 😉
16/09/2008 at 14:47
Er jeg den eneste som blir deprimert av denne nyheten? Som det ble kommentert tidligere, hadde dette skjedd for fem år siden…
Nå er det bare trist å se hvordan forlagsbransjen fortsetter å ha et sugerør inn i statskassa uten at vi får se noen som helst stor forbedring.
SNL får 1 mill for å utvikle en platform (sic!) Javel, hva med alle wikiplattformene som allerede er tilgjengelig og åpne? SNL har allerede problemer med oppdateringer i forhold til Wikipedia, og jeg ser for meg at dette ikke blir bedre, med mindre de virkelig hiver penger mot innholdsprodusentene.
Hvor pålitelig er et reklamefinansiert leksikon? Vil artikkelen om Reitan være full av REMA reklame, eller RIMI reklame, og hvordan vil artikkelen se ut i hvert tilfelle?
Dette er etter min mening et skikkelig sidespor, bortkastede statlige penger og et bevis på at forlagsbransjen i Norge virkelig har gode lobbyister.
For å være vågal, jeg gir SNL fem år til, så heter det TV2-/Schibsted-/MedieNorgeleksikon.
16/09/2008 at 15:04
Thomas: Du er veldig hard mot redaksjonen i Kunnskapsforlaget nå. Det er da virkelig ingen grunn til å tro at reklamefinansieringen påvirker det redaksjonelle innholdet leksikonet – her er reglene nøyaktig de samme som i et godt fagtidsskrift eller en kvalitetsavis. Og husk at alternativet til reklamefinansiering fort kunne blitt enda mer press for å få en statsfinansiert “kunnskapsbase” – i mine øyne en mye dårligere løsning (Staten har kontroll nok over norsk kunnskapsproduksjon allerede…)
Det er på ingen måte ideellt at man får penger til å skrive ny programvare istedenfor å bruke eksisterende programvare, men ærlig talt: her snakkes det både om brukergenerert innhold og open source. Har du noensinne hørt tilsvarende toner fra den stokk konservative forlagsbransjen? Se heller på dette som en stor seier for åpenhetstanken, som sist jeg sjekket også hadde et solid overlapp med bibliotektanken… 🙂
16/09/2008 at 17:18
Jeg tror ikke nødvendigvis dagens redaksjon er spesielt svak eller klar til å overgi prinsippene, men reklamefinansiering har sin egen logikk og konsekvens, og den kan jeg ikke se at det er noen unntak fra. SNL vil kunne kjøpes, både på eiersiden og på annonsørsiden, og om ikke det kommersielle regnestykket går opp vil eierene enten slukke lyset, gå til staten etter mer penger, eller gjøre SNL mer “attraktivt” for annonsørene.
Forlagsbransjens stortådypping i den digitale verden er selvfølgelig hyggelig, men jeg tror dessverre IKKE at forlagsbransjen har omfavnet åpenhet. Jeg tror snarere Einarson & Co har blitt tvunget til en løsning fordi alternativet var å trykke på “svenskeknappen” og de ikke hadde fått noen gryn fra Giske uten noen “honnør-løsninger” som åpenhet, kommentar og redigerningsfunksjoner.
Hva hadde skjedd om staten hadde hostet opp 1 mill til å kvalitetssikre og øke nivået på norske/nynorske/samiske wikipedia? Hadde pengene vært bedre brukt?
16/09/2008 at 17:39
> men reklamefinansiering har sin egen logikk og konsekvens,
> og den kan jeg ikke se at det er noen unntak fra
Okei, så dermed kan jeg bare hive Scientific American og New Scientist i søppelbøtta. Jeg kan glemme å bruke nytimes.com eller technologyreview.com som kilder, for som kjent har reklamen jeg finner der sin egen konsekvens og logikk. Og dumme, dumme meg som tror at jeg faktisk finner troverdig kunnskap på Discovery Channel eller BBC… 😀
> de ikke hadde fått noen gryn fra Giske uten noen “honnør-løsninger”
> som åpenhet, kommentar og redigerningsfunksjoner.
Thomas, jeg vet ikke om du kjenner prosessen bak denne endringen. Men tror du virkelig på ramme alvor at kulturministeren, som brukte anledningen idag til å komme med stikk til Wikipedia, er det aller minste opptatt av honnørordene du nevner over? Jeg beklager, men med unntak av det nesten pengeløse Fornyingsdepartementet er mangelen på forståelse for åpent innhold og åpne standarder massiv i departementene. Jamfør den slette behandlingen av NDLA-prosjektet.
Årsaken til at Giske smiler fra øre til øre, er at han 1) får vist seg fram igjen og 2) at departementet hans slapp billig unna, tross alt. Forlagenes og forfatterforeningenes forespørsler om SNLs skjebne har vært en torn i siden på departementet i årevis, og en full satsing på en “nasjonal kunnskapsbase” etter gammeldags modell ville bli mye dyrere enn summene vi snakker om idag.
Du har imidlertid et poeng når du sier at dette ikke var noe ledelsen i Kunnskapsforlaget og eierforlagene Aschehoug og Gyldendal gikk til med glede. Aschehoug-direktør William Nygaard har jo gått i krigen mot NDLA og åpent innhold, og det kan fort komme til å bli en hemsko i den videre utviklingen av prosjektet.
Ja, for jeg er altså ikke overbevist om at hybridløsningen blir så enkel å få til. Det er uklarheter mht rettigheter og betaling, og man har tross alt hundrevis av artikkelforfattere å forholde seg til i tillegg til alle de nye fagpersonene som skal hakes inn. Jeg lurer veldig på hvordan vedkommende som skriver om astronomi for SNL nå, reagerer på at man etterlyser fagansvarlige for dette faget, for eksempel.
Men intet av dette får man vite om man ikke prøver. Og jeg syns altså det er helt greit at en bransje som omsetter for seks milliarder i året og fremdeles er en av landets viktigere kunnskaps- og premissleverandører, for første gang prøver seg på brukerskapt innhold og åpen programvare i full skala.
16/09/2008 at 18:11
Okei Eirik, du har noen veldig gode poeng. Det er godt at noen prøver ut noe nytt, og det er flott at forleggerene faktisk går inn i den digitale dimensjonen, og at de gjør det med et såpass stort og synlig prosjekt.
Giske er en luring og selv om departementet hans skyr åpne løsninger, så vet han hva som “selger” et år før et valg. Satsing på kunnskap kan bli en valgkampsak og da er partiet som ga oss “SNL gratis til alle” et hode foran andre.
Om Scientific American eller New Scientist plutselig fikk nye eiere, f.eks. Bertelsmann eller Murdoc, da ville jeg faktisk bli bekymret:-/
Begge er dessuten abonnementstidsskrift, og dermed en del av den modellen SNL går bort fra.
Discovery er ikke kanalen jeg stoler mest på selv om jeg koser meg med programmene der. Ettersom jeg selv er en del av det militær-industrielle komplekset kan jeg trygt si at jeg ikke akkurat ser store motforestillinger på Discovery, History Channell eller andre “vitenskapskanaler” når det gjelder militære og historiske spørsmål (militærporno er et ord som lett dukker opp i bakhodet). Kritikk, balansert fremstilling o.l. dominerer ikke, for å si det slik. BBC er tross alt lisensfinansiert, enn så lenge.
Reklame gir ikke nødvendigvis feil informasjon, men den er definitivt en faktor i formidlingsbildet. Jeg tror din tro på redaksjonell uavhengighet i vitenskaplige tidsskrift og nettsteder er en smule naiv, uten at jeg mener alt som står der er feil eller uetterettelig, bare at utvalg, vinkling og formidling lett kan bli påvirket av hva man tror annonsører (og lesere) liker. I et leksikon kan dette bli fatalt i det lange løp.
16/09/2008 at 18:32
Ah, n-ordet. Selve trumfesset i enhver norsk nettdiskusjon. Det pleier gjerne å følges av a-ordet. Før nivået på debatten havner der, setter jeg strek fra min side.
16/09/2008 at 19:49
Av ren nysgjerrighet… hva er a-ordet?
16/09/2008 at 19:54
Arrogant.
16/09/2008 at 20:10
Jeg tør ikke å spå så mye om hvordan SNL blir eller hvordan det vil gå med Wikipedia når SNL blir åpent. Men nå når jeg har tenkt meg litt om, så gjetter jeg at SNL kommer til å øke statusen blant akademikere for artikler om akademiske temaer (kunst, filosofi, alt det der), samtidig som også Wikipedia vil bli bedre. Men jeg gjetter også at Wikipedia vil forbli best på en del andre temaer. Ikke bare fotballspillere og rock-album, men også f.eks. norsk lokalgeografi. Men sikker er jeg ikke.
16/09/2008 at 21:31
Har fått kjeft hjemme for bruken av n-ordet. Min bedre halvdel mente at jeg hadde gjort meg skyldig i å være a-ordet. Beklager det Eirik. Om jeg skal omformulere meg akkurat om dette temaet så vil jeg vel si at du kanskje er mer optimistisk når det gjelder redaksjonell integritet enn jeg er. Sånn er verden:-)
16/09/2008 at 22:21
Karl: Hyggelig å høre fra en wikipedianer her! Som Jorunn er inne på i sin bloggposting om emnet, kommer SNL nå til å måtte ta stilling til hvor grensene går for hva som skal med i et leksikon. Og der tror jeg fremdeles at Wikipedia vil være best på bredde. Pluss på referanser, internpekere, eksternpekere, koblinger til andre språkversjoner, nynorskversjonen, samiskversjonen osv osv…
17/09/2008 at 13:45
Viktig, riktig og nødvendig utvikling.
Vi er – ser det ut til – villige til å betale litt for musikk og video som vi skal høre og se på, og atskillig mer for interaktive spill som trekker oss inn i nye verdener.
Men leksikalsk og annen informasjon som er beregnet på gjenbruk, må være gratis (for sluttbruker).
Dette er tekster vi vil surfe og svømme rundt i, velge og vrake, linke til og bearbeide. Alle stengsler – enten det dreier seg om pris eller registrering – ødelegger nettets normale arbeidsrytme – og hemmer produkt- og kreativitet.
Ikke bare for oss selv, men for samfunnet.
SNL er, slik Thomas sier, lovlig seint ute. Det blir spennende se på samspillet – og tacklingene – mellom produksjonsmodellene til henholdsvis Store Norske og Norske Wikipedia.
Forøvrig bør både Kunnskaps- og Kulturdepartementet styrke sin strategiske ekspertise på digital samfunns- og medieutvikling. Håndteringen av NDLA – som står for “gratisprinsippet” i skolesammenheng – har vært både politisk klossete og faglig uforståelig.
17/09/2008 at 20:36
Jeg har hatt lyst til å kommentere om Wikipedia her før, men jeg har slitt med å si noe kort og enkelt. For Wikipedia er svært. Mye med og i det er bra, en god del er dårlig, mye er lett å forstå, mens andre ting er kompliserte selv for folk som har holdt på med det i flere år. Man kan engasjere seg og gjøre mye bra der hvis man gidder, men det er heller ikke så vanskelig å la seg irritere av en del ting. Jeg blir ordrik bare av å prøve å beskrive det…
18/09/2008 at 12:59
Eg er litt bekymra, godaste Eirik, for at skrivande og delande personar, som deg, får fagansvar i eit regime som ikkje vil publisere stoffet dei får inn under fornuftige lisensar. Det er vel mykje betre å nytte kapasiteten sin på å oppretthalde og vidareutvikle norske Wikipedia?
18/09/2008 at 13:15
Arne Olav: Jeg har tenkt gjennom den høyst relevante problemstillingen du tar opp, og foreløpig falt ned på at jeg vil prøve meg som bidragsyter. Dette har først og fremst å gjøre med min lange fartstid som pådriver for utvikling av nye forretningsmodeller i forlagsbransjen: når en slik modell endelig begynner å ta form, ønsker jeg en mer aktiv rolle enn den eksterne kritikerens.
Så får vi se hvordan dette fungerer i praksis. Jeg er jo en frilansskribent som i høyeste grad benytter seg av muligheten til å bytte beite…
18/09/2008 at 14:47
Ja, er med på det. Kva om frilansskribentar blei organisert med 1 mill av ABM-midlane til å skrive nn/.no.wikipedia.org-artiklar? Gjerne med nokre av prosjektmiddela som Greenbook-forlaget her ved UiS deler ut, og med ein upside for akademikarar som skriv artiklar gjennom å gje dei publiseringspoeng for bidraga sine? Det hadde vore forlagsmodellen sin, det!
🙂
18/09/2008 at 15:07
Arne Olav: Jeg mener jo at departementet med støtten til SNL har åpnet døra for andre søknader i framtida. Støtte til Wikipediaprosjekter er noe vi bør fortsette å jobbe for, og jeg stiller gjerne opp om nødvendig.
18/09/2008 at 19:43
Jeg er hovedredaktør for Store norske, vil gjerne melde meg på og er mottakelig for synspunkter – ros og ris. Det har vært et par innholdsrike dager for oss som lager leksikonet, nå etter at nyheten ble kjent, med mye god leksikondiskusjon rundt omkring. Nå skal jeg gjøre noe jeg sikkert ikke får tid til en annen gang – prøve å kommentere flere av kommentarene under ett.
– Til Runes spørsmål (komm. 3) om ikke oppretting av internpekere kan automatiseres. Joda, det kan det, men det blir litt for mange feil bl.a. pga. problemet med homografi (Paris, Texas-syndromet) og alternative stavemåter. I tillegg til Eiriks poeng med at det lett blir alt for mange eller få pekere. Så vi må nok gå den tunge vei med manuell redigering. Håper på fagansvarlige som brenner for interne pekere.
– Til Thomas’ spørsmål (komm. 6) om leksikonet kan være pålitelig når det er reklamefinansiert: Hva annet skal jeg si enn at det vil vise seg? Pluss (for hva det er verdt) at så lenge jeg står der som en høyst synlig hovedredaktør, skal det aldri få bli noe urent trav her.
– Til Karl (komm. 17): Jeg håper du har rett når det gjelder akademisk merittering for bidragsytere i de klassiske leksikonfagene, men det gjenstår å se. Det hadde vært viktig om det ble poenggivende i universitetenes tellekantsystem å publisere i leksikon. Vi skal fremme saken så godt vi kan, så får vi se. Er ellers enig i din tro på at Wikipedia og SNL vil få hver sine styrker, har også håp om en del kryssbefruktning. Det har det vel allerede vært når jeg tenker meg om, iallfall den ene veien; i denne nye SNL-modellen har vi virkelig latt oss inspirere av mye av det banebrytende med Wikipedia.
– Til Tord (komm. 20): Jo visst skulle vi gjerne ha vært før ute med dette, men vi har bare å vise at det ikke er for seint allikevel. De siste dagenes reaksjoner styrker meg i troen på at det er plass og behov (og marked) for begge leksikontypene side om side i framtida. Ellers takk for sist på Høgskolen.
– Til arneolav (komm 23): Hva får deg til å si at vi ikke vil publisere under fornuftige lisenser? Vi tenker oss å la det være opp til den enkelte bidragsyter. Hvis Eirik foretrekker GNU-lisens på sine ting og velger det, er det det beste fra vårt ståsted. Men vi vil ikke tvinge ham.
– Til Eirik: Fin diskusjon du har på nettstedet. ¬
18/09/2008 at 20:06
Petter: Takk for interessante svar. Valgfri lisensiering – wow! Opplysninger som dette avdekker i mine øyne et behov for å gjøre en opplysningsjobb framover. Mulig det bare er min preferanse, men kanskje SNL burde ha en blogg eller liknende, hvor brukere kan følge utviklingen og få svar på spørsmål av den typen som stilles her? 🙂
18/09/2008 at 23:39
Petter: Svært positivt at du deltar i ordskifte om dette. Mine fordommar om lisensar stammar frå a) erfaringar med forlagsbransjen, og b) ingen informasjon om lisenspolitikk på leksikonet, noe som er litt rart når de elles snakkar om brukargenerert innhald og open kjeldekode. Men at de opnar for andre måtar å tenkje eigarskap til innhaldet på, er jo ein vesentleg opplysing som så absolutt burde ha vore fronta. Det tyder at artiklar som blir tekne inn i “lag 1” av leksikonet også kan vere CC-lisensierte etter ønske frå forfattaren?
19/09/2008 at 15:48
Eirik: Vi snakket faktisk om det på et møte har tidligere i dag, dette med egen blogg/diskusjon på forsiden av storenorskeleksikon.no. Rart hvordan ting modnes. Egentlig hadde vi notert at dette gjorde vi selvsagt når den nye modellen kom på lufta i januar. Og nå ser vi at det er minst like viktig og meningsfullt å gjøre det allerede nå, selv om selve nettstedet er på gammelmåten. En lettere stresset IT-mann vaklet ut av møtet med enda en oppgave, så det tar vel en liten stund. Er redd at det – når den tid kommer – vil stjele av min tid til deltakelse på Eiriks forfatterblogg, men det får vel stå sin prøve.
19/09/2008 at 15:52
Arne Olav: Riktig. Også artikler i det indre ”lag 1” vil kunne være CC-lisensierte for alle forfattere som vil det. Det vil mest typisk gjelde for nye bidrag og forfattere, men jeg ser ikke bort fra at en del av de ca. 700 forfatterne fra tidligere utgaver (alt fra Jon Bing til Kjetil Rolness) som sitter med tradisjonelle restriktive rettigheter, vil tikke av for at de heretter åpner, for den gode sak. Og jeg ser at vi vil stå oss på å informere bedre om dette for omverden.
19/09/2008 at 15:56
Petter: Det slo meg at man med modellen du nevner her, ikke bare vil kunne få krysspeking mellom de to norske nettleksikonene, men faktisk også kryssbruk av innhold. Fascinerende. Veldig synd at disse rent ut sagt revolusjonerende tankene ikke fikk ordentlig dekning i mediene i forbindelse med lanseringen. Ikke at det overrasker meg egentlig – jeg har sett altfor mange eksempler på slapt journalistisk håndverk de siste ukene…
24/09/2008 at 16:40
Eirik: Det er kanskje mest for blogg-historien jeg skriver nå, men ja: det åpner seg noen vyer for kryssbruk av innhold som er lettere svimlende. Vi får se hva fremtiden bringer …
19/03/2009 at 15:41
Jeg har sett litt på SNL og funnet både misvisende og til dels feil i artikler.
For å kommentere så må en logge inn.
Og for å logge inn så må en ha norsk mobil-abonnement.
Tilsvarende så er der heler ingen måte å gi tilbakemelding på, uten å først opprette en konto.
Heller ingen kontaktperson som kan kontaktes på annen måte.
Catch-22
Jeg skjønner heller ikke hvorfor egenutviklet programvare benyttes, når der allerede finnes wiki som tilsynelatende fungerer utmerket.